Her styrer de Norges pengemaskin

Published

Det er vanlig å si at Norge er en oljenasjon, og vi har et Olje- og energidepartement med en olje- og energiminister. Det er i og for seg riktig, men gassen har etterhvert blitt like viktig for Norge som oljen.

Tilsammen sto olje og gass for halvparten av Norges eksport i 2018, og de utgjorde så og si like mye. Det betyr at gassen fra norsk sokkel står for en fjerdedel av Norges eksport. Forøvrig utgjør den også en fjerdedel av Europas totale gassimport.

På tross av gassens enorme betydning for Norges inntekter, norske arbeidsplasser og Europas energibehov, er det få nordmenn som vet noe særlig om norsk gass. Selv innad i bransjen er det også mange som ikke vet så mye om hvor viktig den er, hvordan den sendes til våre europeiske kunder eller hva gassprisen faktisk er.

enerWE tok derfor turen til Gassco på Karmøy for å lære mer om norsk gass og hva Gassco gjør for kundene, leverandørene og Norge.

8884 kilometer med gassrør

Gassen som produseres på norsk sokkel blir i all hovedsak transportert gjennom rør, og totalt styrer Gassco 8.884 kilometer med gassrør fra sitt kontrollrom på hovedkontoret på Bygnes på Karmøy. Her er det ingen prosessering av gassen. Det skjer litt lengre inn i fjorden, på Kårstø i Tysvær kommune, på Kollsnes i Øygarden, samt på Nyhamna i Aukra utenfor Molde.

- Fra Nordsjøen går det fire rør over Karmøy til Kårstø, sierKristin Kinn Kaste, direktør for systemdrift i Gassco.

Hovedkontoret til Gassco ligger på Bygnes på Karmøy mens prosesseringsanlegget Kårstø ligger lengre inn i fjorden.
Hovedkontoret til Gassco ligger på Bygnes på Karmøy mens prosesseringsanlegget Kårstø ligger lengre inn i fjorden.

Noen av rørene går over land på tross av at Karmøy er som navnet tilsier - en øy.

Selv om noen av rørene er oppe på land enkelte steder, ligger mesteparten av rørene på havbunnen. De er for det meste ikke gravd ned i havbunnen.

- Rørene ligger på bunnen, og så er de tildekket med stein og grus utvalgte steder, sier Kaste.

I resepsjonen på hovedkontoret står et utsnitt fra en av gassledningene. Den er stor nok til at man fint kunne krabbet gjennom den.
I resepsjonen på hovedkontoret står et utsnitt fra en av gassledningene. Den er stor nok til at man fint kunne krabbet gjennom den.

Selve røret består av tykt stål som er dekket med betong. Det skal derfor ikke være stor fare for at noe skal gå galt.

- Det skal enorme krefter til, sier Kaste.

På spørsmål om det likevel har gått galt får vi en bekreftelse på det, men at det er lenge siden.

- Ikke i vårt operatørskap, sier Kaste.

Gassco ble etablert i 2001, og det betyr at det ikke har vært alvorlige rørhendelser i løpet av hele Gasscos operatørskap.

- Gassen sprer seg i vannet, og løser seg fortere opp i motsetning til olje som legger seg som et flak på overflaten, sier Kaste.

Det betyr ikke at det er ufarlig. Gassen brennes jo når den brukes, og det kan være en fare for at den tar fyr før den har fått spredd seg ordentlig.

- Det det handler om er å unngå tredjeparter i nærheten for å unngå alvorlige hendelser som for eksempel antennelser, sier Kaste.

Ute på store dype kan denne utfordringen være noe mindre. Der er det langt ned til bunnen.

- Det mest ekstreme er den siste utbygde ledningen, Polarled, Den er nede på 1300 meters dyp, sier Kaste.

Polarled er gassledningen i Norskehavet som sender gassen 482 kilometer fra Aasta Hansteen til prosesseringsanlegget på Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal fylke. I løpet av et døgn kan den sende 58 millioner kubikkmeter med gass gjennom et rør som har en diameter på litt under én meter.

Polarled er forøvrig en av ca. 32 gassrørledninger som alle har fått hvert sitt eget navn, og de er alle tegnet inn på et kart som viser hvordan gassen sendes fra 50-60 felt til prosessanleggene Kårstø, Kollsnes og Nyhamna, samt til mottaksterminaler i Tyskland, Storbritannia, Belgia og Frankrike.

- Vår rolle er å transportere gassen. Enten direkte til Europa, eller den kan trenge prosessering før den sendes ut. Da sender vi den innom prosesseringsanleggene sier Kaste.

Kristin Kinn Kaste er direktør for systemdrift i Gassco.
Kristin Kinn Kaste er direktør for systemdrift i Gassco.

Omtrent 20 prosent av gassen er klar for å kunne leveres direkte fra feltet til kunden i mottakerlandet.

- Gassen må leveres innenfor gitte krav, sier Kaste.

Den kan for eksempel ikke sote for mye, og det er flere parametere som avgjør kvaliteten og formen på den.

- Det er også fordeler med gassen som må behandles. Man trekker ut tunge gasskomponenter som også har en verdi. De selges som egne produkter, sier Kaste.

Det kan for eksempel være etan, propan butan og nafta. I motsetningen til gassen som stort sett transporteres gjennom rørledningene, sendes disse produktene med skip, og det er snakk om store mengder.

- Det er over 600 skipsanløp på Kårstø alene i løpet av et år, sier Kaste.

Som en del av rørledningsnettet er Gassco også operatør stigerørsplattformene Draupner S og E, samt Heimdal Riser. De har ikke egen produksjon, men brukes til å blande gass fra forskjellige felt slik at de kommer innenfor de konsistente kravene som kundene stiller til gassen. Prosessen kan på en måte sammenlignes med blended whisky der forskjellige whiskyer blandes sammen for å sikre en konsistent gjenkjennelig smak.

Rekordleveranser

Som nevnt innledningsvis har gasseksporten blitt viktigere og viktigere for Norge, og det er gode tider for gass fra norsk sokkel.

- Vi har rekordleveranser fra Norge i disse tider. 2017 var tidenes leveranseår. Det var litt lavere i 2018, sier Kaste.

Så langt i år ser det også bra ut, og i januar ble det satt ny rekord med det beste gassdøgnet noensinne.

- Vi har aldri transportert så mye gass som 31. januar i år, sier Kaste.

Da ble det transportert hele 376 millioner standard kubikkmeter med gass gjennom rørledningssystemet. Med en spotpris på 2,25 kroner per kubikkmeter betyr det at det ble transportert gass for hele 846 millioner kroner det ene døgnet alene.

Ettersom det er veldig få private husholdninger i Norge som har innlagt gass, er det vanskelig for de fleste å forstå hvor mye energi det faktisk er snakk om.

- Det tilsvarer energimengden til 65 millioner husstander i Europa, sier Kaste.

Norge står for 25 prosent av all gass som Europa importerer. Det gjør oss til en av verdens største gasseksportører.

Sammenligner man energien som europerne henter ut fra norsk gass, så er det mange ganger mer enn hva vi klarer å produsere fra vannkraften vår.

- Norsk gasskrafteksport tilsvarer ni ganger den norske elproduksjonen fra vannkraft, sier Kaste.

Fleksibelt system

Gassnettet er enormt, men det er også veldig fleksibelt.

- Hvis gassprisen er høy i England kan vi snu oss rundt og sende mest mulig gass dit, sier Kaste.

Dette er det i såfall gass-selgerne som avgjør hvor de selger gassen sin. Gasscos rolle er å styre og koodinere all gasstransport fra feltene på norsk sokkel til Europa på en sikker og effektiv måte. De har ingen ting med selve kjøpet og salget å gjøre.

- Kontraktene mellom kjøpere og selgere har ikke vi innsyn i, sier Kaste.

Fremtidig kapasitet

Mens Kaste jobber med driften av dagens rørsystem, jobber ingeniør Olene Mjølhus Koch med hvordan infrastrukturen skal se ut i fremtiden. Det går både på utvidelser og oppgraderinger, men etterhvert også nedjusteringer.

- Vi jobber frem de smarte løsningene slik at du ikke får en spaghetti der ute, sier Koch.

Olene Mjølhus Koch er ingeniør i avdelingen for forretningsutvikling og prosjekter. Hun jobber med å planlegge utvidelser og etterhvert nedjusteringer i gassrørsystemet.
Olene Mjølhus Koch er ingeniør i avdelingen for forretningsutvikling og prosjekter. Hun jobber med å planlegge utvidelser og etterhvert nedjusteringer i gassrørsystemet.

Når det meldes om nye funn på norsk sokkel er hun en av de som på et tidlig stadie er i kontakt med operatøren på feltet for å planlegge hvordan det best mulig kan integreres med eksisterende infrastruktur. Mange av aktørene er store og har mye erfaring fra før av som kommer godt med i en slik prosess, mens andre nye aktører gjerne trenger litt mer innspill.

- Mindre aktører er avhengig av mer informasjon enn de store etablerte, sier Koch.

Koch trekker frem viktigheten av at infrastrukturen utnyttes maksimalt. Det er snakk om store summer når den skal utvides, så det er også viktig å planlegge slik at kapasiteten er god nok - uten at det overdrives.

- Infrastruktur og produksjon skal hele tiden balanseres. Det er viktig at infrastrukturen er "fit for purpose", det vil si at den ikke har overkapasitet og heller ikke underkapasitet. Det kan også gå på å justere ned kapasiteten, men vi er ikke der ennå, sier Koch.

Fortsatt går det kun på å utvide kapasiteten.

Som en del av planleggingen gjøres det mange former for kartlegging.

- Alle operatørselskaper med gass på norsk sokkel må melde inn til Gassco en gang i året hva de planlegger å produsere, sier Koch.

Dette er en stor prosess i de ulike selskapene, og innsamlingen av data brukes til forskjellige prosesser i Gassco. Det inkluderer blant annet utarbeidelser av analyser og årlige planer for fremtidige behov for videreutvikling av transportkapasitet.

- Er det kaldere om vinteren kan man legge ut mer tilgjengelig kapasitet for brukerne av systemet for da får man mer kapasitet i rørene, sier Koch.

Det utarbeides også mer langsiktige prognoser der de ser på behovet opptil 15 år frem i tid, og det gjøres både områdestudier og feltstudier for å estimere hvor mye kapasitet man antar at norsk sokkel vil trenge fremover.

Det har også mye å si hvor det gjøres funn da det er stor forskjell på infrastrukturen i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

- Finner de mer gass rundt Ekofisk og Sleipner i Nordsjøen, så må vi få det til å gå godt i lag med eksisterende produksjon, sier Koch.

I Norskehavet er det mer tilgjengelig kapasitet, mens det igjen blir større utfordringer på de nordligste feltene.

- Barentshavet følger vi veldig med på for der er det ikke mye infrastruktur ennå, sier Koch.

Eksisterende infrastruktur i Barentshavet er fullt utnyttet frem til ca. 2040, og evaluering av gassinfrastruktur er viktig for å utvikle eksisterende og nye gassressurser i nord.

Det er forøvrig ikke opp til Gassco å si ja eller nei om en operatør ønsker å bygge ut og sette igang gassutvinning, men de er en viktig premissleverandør. Det brukes derfor mye tid på å snakke med lisensoperatørene, samt med Oljedirektoratet.

- Vi bruker mye videomøter. Vi er jo lokalisert her vi er, sier Koch.

Fire ganger i året arrangerer de også egne sammenkomster i regi av Infrastructure Advisory Board (IAB). Dette er et viktig rådgivningsforum for brukere og eiere av gassinfrastrukturen på norsk sokkel, samt myndighetsorganene.

Kontrollrommet

Etter en gjennomgang av den grunnleggende infrastrukturen med Kristin Kinn Kaste og Olene Mjølhus Koch får vi ble inn til kontrollrommet. Her sitter det til enhver tid fire personer for å følge med på og drifte hele det 8884 kilometer lange gassrørledningsnettet.

John Kristian Økland er leder for kontrollrommet, og han viser oss en gigantisk buet skjerm som viser en stor mengde med tall, og en forenklet grafisk fremstilling av gassinfrastrukturen på norsk sokkel. I tillegg til denne storskjermen sitter også hver av de fire som jobber i kontrollrommet ved hver sin pult som er fylt med mange skjermer i en buet rekke.

- Vi bruker storskjermen hovedsaklig for den overordnede overvåkingen av det som skjer på norsk sokkel, sier Økland.

Litt forenklet kan man si at norsk sokkel har produksjonen plassert i nord og så går gasstrømmen sørover gjennom rørledningene.

På storskjermen er plattformer, rør og prosesseringanlegg visualisert med navnet og en liten boks som har et tall inni og et tall utenfor. Boksene er forbundet med streker som representerer rørledningene som ligger på havbunnen og som fysisk knyter anleggene sammen.

- Tallet inni boksene er flow, det vil si hvor mye gass som blir transportert eller produsert. Tallet utenfor er trykket. Det er trykket som driver gassen gjennom røret. Det er trykkforskjellen som gjør at gassen strømmer gjennom rørene, sier Økland.

John Kristian Økland er leder for kontrollrommet der de har oversikt over all gassaktivitet på norsk sokkel.
John Kristian Økland er leder for kontrollrommet der de har oversikt over all gassaktivitet på norsk sokkel.

Storskjermen er tallorientert, men inneholder også enkle grafiske fremstillinger av gassinfrastrukturen.

- Det ligner litt på kartet. Du kan kjenne deg igjen, sier Økland.

De fleste tallene på skjermene er grønne.

- Vi legger inn alarmgrenser på mange av tallene vi overvåker. Dette er grenser for maksimum og minimum verdi. Kommer målingene utenfor normalbetingelsene går det en lydalarm og taller blir rødt, forklarer Økland.

Mens vi står der er det nesten ingen røde tall, men vi ser noen rosa og noen lyseblå tall som skiller seg ut fra de andre.

- På parameterne som ikke er grønne må vi være ekstra påpasselig. Rosa indikerer at det er noe galt med dataoverføringene og atmålingen må oppdateres manuelt. Blått betyr at målingen faktisk er lagt inn manuelt, forklarer Økland.

Det er altså ikke noe alvorlig. Samtidig skjer det noe hele tiden. Ifølge informasjonsheftet til Gassco må kontrollrommet håndtere omlag 500-700 hendelser av forskjellig karakter hvert år.

- Det skjer stort sett noe hele veien, sier Økland.

Det kan være små eller store ting, og som følge av de enorme beløpene det er snakk om er det viktig at ingen aktører får tilgang til markedssensitiv informasjon som vises på storskjermen. Når enerWE likevel får lov til å ta bilder i kontrollrommet er det under forutsetning av at bildene ikke publiseres umiddelbart.

Prinsippet er at ingen aktører skal ha tilgang til markedssensitiv informasjon før den blir gjort tilgjengelig for alle. Derfor er da også en av de fire som jobber i kontrollrommet dedikert til å informere markedet om eventuelle avvik med betydning for produksjon og leveranser som igjen kan påvirke gassprisen.

Det går i tall på kontrollrommet til Gassco.
Det går i tall på kontrollrommet til Gassco.

Snakker med alle kontrollrom

Kontrollrommet til Gassco har det overordnede ansvaret for å koordinere de norske gassleveransene til Europa. Herfra kan de også fjernstyre enkelte operasjoner, blant annet hvordan gass fra forskjellige kilder og med forskjellig sammensetning blandes med hverandre. Dette utføres blant annet på Draupnerplattformene i Nordsjøen der mange av gassrørene møtes og gass blandes for å oppnå en kvalitet som møter kjøpernes krav. Selve gassproduksjonen blir ikke fjernstyrt av Gassco.

- Vårt kontrollrom kommuniserer med alle kontrollrommene på de gassproduserende plattformene og på prosesseringsanleggene knyttet til norsk gasseksport. På lik linje med kontrollrommet vårt så er også disse bemannet døgnet rundt, sier Økland.

Kommunikasjonen går da enten over telefon eller i form av en skriftlig instruks.

331 millioner kubikkmeter

Mens vi er på kontrollrommet viser oversikten at hele rørnettet er i god balanse. 331 millioner standard kubikkmeter blir produsert inn og det er en identisk mengde som går ut av rørledningene og videre til kundene. Når enerWE spør hvor mye det utgjør i penger må Økland ta en kjapp hoderegning før han svarer.

- Vi har ikke et veldig tett forhold til gassprisen, og vi har ikke innsikt i de faktiske prisene de oppnår, sier Økland.

Men vi kan gange det med en spotpris på ca. 2,25 kroner per kubikkmeter for å få et cirkatall. Det betyr at mens vi står der og prater så sendes det gass for ca. 730 millioner kroner gjennom rørene.

Det er litt mindre enn den nevnte rekorddagen 31. januar, men det er likefullt mye. Det blir også mer hvis man legger til produktene som hentes ut av gassen når den prosesseres på et av de tre landanleggene.

- Væskevolumet kan fort legge til opp mot 100 millioner ekstra i døgnet, sier Økland.

På spørsmål om hvorvidt prisene påvirker hvor mye som selges og transporteres, så får vi en bekreftelse på det. Beslutningen om hvor mye som skal selges er det eierne av gassen som bestemmer og Gassco transporterer den gassmengden som de til enhver tid har solgt.

- Vi styrer ikke etter prisen på gass, men det gjør eierne av gassen, sier Økland.

Gassco informerer om hvor mye transportkapasitet som er tilgjengelig, og så blir det opp til gasseierne å avtale med kundene om hvor mye de skal levere hvor, og til hvilken pris.

Annerledes enn strømnettet

På mange måter kan dette gassrørledningsnettet minne litt om strømnettet. Produsentene leverer inn i nettet og kundene får leveransene ut av nettet. Noen vesentlige forskjeller er det likevel.

- En av forskjellene på gasstransport og elektrisitetstransport er tidsforsinkelsen i gasstransport. På vinterstid vil det ta opp til tre dager fra gassen er produsert til den er levert. På sommertid hvis det er lave bestillinger kan ta det ta en uke, sier Økland.

Denne forsinkelsen har også en annen fordel, og det er at det er mulig å fortsette å levere gass også i perioder der produksjonen er midlertidig stengt ned av en eller annen grunn.

- Selv om Åsgard-plattformen hadde stengt ned kunne vi fortsatt levert gass til Tyskland, i hvert fall i mange timer, og kanskje også et helt døgn, sier Økland.

Det er fordi rørene inneholder et enormt volum, og så lenge det er trykk nok kan de fortsette å levere gass selv om produksjonen er stanset.

Prisene i strømmarkedet svinger også mye i løpet av døgnet, og det hender at strømprisene faktisk er negative når det for eksempel blåser mye på nattestid i Danmark. Da betaler faktisk danske for å bli kvitt strømmen de produserer.

- Det er ikke sånne svingninger i gassmarkedet. Du får ikke negative priser på gass, sier Økland.

Gassprisen var tidligere i mye større grad bundet opp i langsiktige avtaler, men i dag blir mesteparten av gassen som omsettes prissatt ut fra spotpris i markedet. Spotpris på gass er tilgjengelig informasjon, men blir i mye mindre grad referert til i media enn prisen på Nordsjøoljen.

Varierende modningsgrad

Etter å ha besøkt kontrollrommet tar vi turen til sjefens kontor. Frode Leversund er administrerende direktør i Gassco, og han forteller at norsk sokkel er på forskjellige modningsstadier.

- Norsk sokkel er en sokkel i endring, sier Leversund.

Nordsjøen er vel etablert, men det er fortsatt mulig å gjøre nye gassfunn her. Leversund påpeker også at det er attraktivt å lete ved vel etablert infrastruktur.

Så har man Norskehavet som er under videreutvikling, og Barentshavet som fortsatt er et relativt umodent område i gasssammenheng.

- Vi kommer til å finne mer, men når og hvor store volum er alltid usikkert, sier Leversund.

Han er klar på at leteaktiviteten som er på vei opp, fortsatt må holdes på et høyt nivå.

- Skal vi opprettholde en høy gassleveranse ut av norsk sokkel må vi finne nye felt. Vi ligger høyt i dag og kommer til å ligge høyt lenge, men for å fylle på i den andre enden må vi finne mer gass, sier Leversund.

Frode Leversund er administrerende direktør i Gassco.
Frode Leversund er administrerende direktør i Gassco.

Vanskelig å erstatte gassen

Det er det ikke alle som er enig i, og på Stortinget er det flere partier som ivrer etter enten en rask eller gradvis nedtrapping av olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Blant ungdomspartiene er det enda flere med et slikt syn, og de er også sterkere i det synet enn sine moderpartier.

Leversund kan forstå at det er uenigheter om dette.

- Det er mange syn på dette avhengig av hvor du kommer fra. Vi forholder oss til fakta og det vi vet, sier Leversund.

Han viser til at det er rekordleveranser av norsk gass, og at det er ingenting som tyder på at dette vil avta med det første.

- Fra Norge leverer vi nå all gassen vi kan levere, sier Leversund.

Han trekker frem Storbritannia som et eksempel på at det også vil holde seg fremover.

- Vi ser at beslutningene rundt utfasingen av kull sikrer langsiktighet for norsk gass i det britiske markedet. I kalde perioder er vi oppe i 40 prosent markedsandel i Storbritannia, sier Leversund.

Storbritannia har i stor grad kunnet kutte ut kull takket være gass, i tillegg til økt bruk av fornybare energikilder.

- Det som har skjedd der at de virkelig tatt ned CO2-utslippet. I Tyskland er det stadig 38-40 prosent kull i energimiksen i dag, sier Leversund.

Samtidig skal Tyskland utfase sin atomkraft, og da påpeker Leversund at de må ha en energibærer som kompenserer for det.

- Jeg ser ikke andre energibærere enn gass som i energimengde i dag kan bidra til at Tyskland skal klare å nå sine CO2-mål, sier Leversund.

Han legger til at dette heller ikke er unikt for Tyskland, men at Polen står i samme dilemma.

Dette er ikke nye argumenter, og i miljøorganisasjonene deler de ikke dette synet. Der mener de stort sett at gassen må erstattes av fornybare energikilder som sol og vind hvis klimamålene skal nås.

- Jeg er en industrirørlegger. Mulig jeg tenker for praktisk på det. Det jeg sliter med å forstå i energibildet er at hvis du skal erstatte det råstoffet vi har i dag med noe helt nytt for å nå en nullmålsetting i 2050, som forøvrig er nødvendig, så er min praktiske tilnærming at det er så store energimengder vi snakker om at det vanskelig lar seg gjøre. Når energibruken legges om, så vil de trenge norsk gass som aldri før, sier Leversund.

Leversund mener at gass vil være en av energikildene som må være med på løpet for å nå målene fra Paris-avtalen.

- Det blir en blanding av mange energibærere som tar oss til nullutslippssamfunnet, sier Leversund.

Lønnsom norsk gass

Nå som gassen har blitt like viktig for Norges eksportinntekter som oljen, prøver vi å finne ut hvor profitabel den egentlig er. Når det gjelder oljeprisen finnes det en rekke tall å støtte seg på, og mange av operatørene oppgir hvilken dollarpris de er avhengige av for å gå i pluss. Finansdepartementet har også en tommelfingerregel som sier noe om hvor mye oljeprisen påvirker statens inntekter.

Noe tilsvarende er vanskelig å finne for gass.

- Jeg kan ikke gi en break even sånn som på olje, sier Leversund.

Han påpeker at de jobber med å drifte systemet, og at er opp til hver enkelt aktør å selv regne på det. Samtidig har han gjort seg noen tanker rundt dette basert på hva som har blitt levert av norsk gass på forskjellige prisnivåer.

- Jeg har sett gasspriser ned mot 1,20-1,30 kroner pr. kubikkmeter. Den har blitt levert ut i markedet fra norsk sokkel, og jeg har sett gasspriser på 3 kroner ut i markedet. I begge disse tilfellene med høyt volum, sier Leversund.

Les mer: