Advokatfullmektig Ola Hermansen i advokatfirmaet Hjort. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Advokatfullmektig Ola Hermansen i advokatfirmaet Hjort. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Nasjonal ramme kom kanskje litt sent - her ønsker man å være litt tidligere ute

Regelverket for havvind vil bli forvaltet av både NVE og Petroleumstilsynet.

Publisert

I forrige uke gikk høringsfristen ut for Nasjonal ramme for vindkraft på land. Da hadde departementet mottatt over 5.000 høringsuttalelser som de nå skal sette seg ned og gjennomgå.

Det er imidlertid ikke den eneste viktige vindkrafthøringen som skjer denne høsten. 1. november er det høringsfrist for olje- og energidepartementets forslag til hvordan forskriften for fornybar energiproduksjon til havs skal lyde, samt forslagene til hvor regjeringen ønsker å åpne opp for havvind.

Som alle andre høringer av denne typen forslag er det kompliserte regelverk som presenteres, og selv for bransjefolk kan det være vanskelig å sette seg inn i hva det innebærer. Advokatfirmaet Hjort og vindkraftorganisasjonen Norwea arrangerte derfor et seminar om dette tirsdag denne uken.

Advokatfullmektig Ola Hermansen tok en gjennomgang av forslagene, og enerWE fikk en prat med ham etter presentasjonen. Vi har også tatt en egen gjennomgang av høringsnotatet i etterkant i et forsøk på å formidle dette på en forståelig måte også for de som ikke er helt inne i det juridiske og tekniske detaljene rundt dette.

- Selv om det er mye fokus på havvind vil det også være bølgekraft og andre typer som er regulert av dette lovverket, sier Hermansen.

Det er likefullt havvinden som nå står i fokus, og den vil bli regulert litt annerledes enn den landbaserte vindkraften som reguleres etter energiloven.

Indre og ytre farvann

- Energiloven gjelder frem til grunnlinjen, sier Hermansen.

Grunnlinjen er et begrep i havretten som avgrenser en kyststats grense mot havet. Det som faller innenfor grunnlinjen utgjør det som kalles indre farvann, og her gjelder de vanlige lovene og reglene som gjelder hvor som helst ellers på land.

Denne grunnlinjen strekker seg 12 nautiske mil fra kysten, og det tilsvarer omtrent 22 kilometer.

For energiaktiviteter utenfor grunnlinjen er det i utgangspunktet havenergiloven som gjelder, men i forslaget som nå fremmes legges det opp til at flere sentrale deler av havenergilovens bestemmelser også vil gjelde i indre farvann innenfor grunnlinjen.

- Det minner en del om petroleumsregimet, sier Hermansen.

I høringsbrevet skriver departementet at havenergiloven fastslår at energiproduksjon til havs utenfor grunnlinjen som hovedregel bare kan skje etter at staten har åpnet området for konsesjonssøknader.

Dette gjør prosessen litt annerledes enn hvordan det har vært så langt på land, men minner samtidig litt om hva man har tenkt med nasjonal ramme for vindkraft der man blant annet har pekt ut hvor utbyggerne kan få lov til å søke om konsesjon.

Nasjonal ramme kom kanskje litt sent. Her ønsker man å være litt tidligere ute

Ola Hermansen

- Nasjonal ramme kom kanskje litt sent. Her ønsker man å være litt tidligere ute, sier Hermansen.

En vesentlig forskjell er samtidig at vindkraftutbyggere på land må inngå avtaler med grunneiere, mens det til havs er staten som eier og bestemmer over havområdene som eventuelt åpnes opp for vindkraftutbygging.

Tidsbegrenset konsesjonsprosess

Slik blir prosessen for utbyggerne av havvind:

  1. Åpning av område
  2. Melding om utredningsprogram
  3. Prosjekkspesifikk konsekvensutredning
  4. Søknad om konsesjon
  5. Søknad om detaljplan
  6. Bygging

Når staten har åpnet området kan utbyggerne søke i form av å melde et utredningsprogram. Da må de først betale 100.000 kroner i saksbehandlingsgebyr.

Dette er vanlig for aktørene innen olje og gass som er vant til å måtte betale Oljedirektoratet et gebyr på 123.000 kroner for hver lisenssøknad, men for vindkraftutbyggerne som forholder seg til energiloven som forvaltes av NVE er det noe nytt. De har vært vant til at det har vært gratis å søke, og at utgiftene har blitt dekket gjennom konsesjonsavgifter.

I denne meldingen må søkerne gi en beskrivelse av energianlegget, utbyggingsløsninger og hva slags konsekvenser det kan få for blant annet miljøet.

Denne meldingen sendes ut på høring, før det eventuelt gis tilsagn.

- Når du har fått tilsagn har du fått en eksklusivitet. Det er et steg man ikke har på land, sier Hermansen til enerWE.

Denne eksklusiviteten varer i 2 år.

- Her har du tidsfrister for når du må sette i gang neste del av konsesjonsbehandlingen. Det har vi heller ikke på land, sier Hermansen til enerWE.

Så må det leveres en prosjektspesifikk konsekvensutredning. Her skal det gis spesifikke beskrivelser av energianlegget og konsekvensene for miljøet, og det skal redegjøres for datagrunnlaget og metodene som benyttes. Søkeren må også redegjøre for alternative løsninger som har blitt vurdert.

Konsesjonen skal ut på høring, og den kan gis med en varighet på 30 år.

Når konsesjonen er gitt begynner klokken å tikke.

- Selv om man har fått konsesjon er det fremdeles en føring om detaljplan, sier Hermansen.

Da har utbyggeren 2 år på seg til å sende inn en detaljplan til NVE. Her kan det søkes om 2 års utsettelse, men ikke mer.

Når detaljplanen er godkjent må anlegget settes i drift innen 3 år. Definisjonen av når et anlegg er i drift er når elektrisiteten er produsert og transportert ut av prosjektområdet.

Også her kan det søkes om en 2-årig utsettelse, men intet mer.

- Man ser at det har vært uheldig med det å sitte og vente med konsesjoner på land. Man ønsker seriøse aktører som faktisk ønsker å bygge ut, og ikke bare sitte og vente på å bygge ut et prosjekt, sier Hermansen til enerWE.

Åpner 2 eller 3 områder

Hermansen forteller at NVE i 2012 kartla 15 områder som ble vurdert som aktuelle for havvind, og at de nå foreslår å åpne to av de. I tillegg ber de om innspill på hva utbyggerne mener om et tredje område.

Disse områdene ble utredet som mulige områder for havvind.
Disse områdene ble utredet som mulige områder for havvind.

- Selve utredningen har veldig like paralleller med både landbasert vindkraft og petroleumsregimet, sier Hermansen.

Disse tre områdene er:

  • Utsira Nord
  • Sandskallen-Sørøya Nord
  • Sørlige Nordsjø II

Utsira Nord ligger 22 km vest for Utsira kommune som ligger utenfor Karmøy og Haugesund. Arealet utgjør totalt 1010 kvadratkilometer. Her er gjennomsnittsdybden 267 meter, så det egner seg kun for flytende havvind.

Sandskallen-Sørøya Nord ligger 14 km fra Sørøya som ligger vest for Hammerfest. Det utgjør et 260 kvadratkilometer stort område. Her er gjennomsnittsdybden 89 meter, men det er såpass store variasjoner at det kan bli aktuelt både med bunnfast og flytende havvind.

Sørlige Nordsjø II er det største området med et totalt areal på hele 2591 kvadratkilometer. Det ligger helt syd på norsk sokkel, og er hele 140 km fra land.

Selv om det er langt fra land, er det relativt grunt med en snittdybde på 60 meter som varierer mellom 53 og 70 meter. Det kan derfor bli aktuelt med bunnfast havvind her ute.

Det kan i såfall skape interessante situasjoner der en eventuell fremtidig bunnfast vindpark innenfor grunnlinjen blir regulert annerledes enn en bunnfast vindpark helt sør i den norske delen av Nordsjøen.

I høringsbrevet fremhever forøvrig departementet at det kan tenkes at strømnettet herfra bygges ned mot potensielle kunder i Europa istedenfor å ilandføres i Norge.

Lovmiksen

Norge er en energinasjon, og vi har et eget departement som går under navnet olje- og energidepartementet. Frem til nå har ansvaret for det som skjer på sokkelen og det som skjer på land blitt delegert til henholdsvis Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet på den ene siden og NVE på den andre siden.

Det som skjer nå med havenergiloven og det nye forslaget til havenergiforskriften er at de overlapper hverandre.

- Man sier at havenergiloven er en god miks mellom petroleumsloven og energiloven, sier Hermansen til enerWE.

Han forteller at ansvaret nå blir delt.

- NVE har fått tilsynsmyndigheten for de tekniske områdene. Det som går på sikkerhet og HMS går til Petroleumstilsynet, sier Hermansen.

Her kan du laste ned og lese høringsnotatet.