EU vil ha 25 ganger så mye havvindkraft

- Vi må øke innsatsen for å utnytte potensialet for havvindkraft.

Publisert

I løpet av det kommende tiåret vil EU femdoble produksjonskapasiteten for havvindkraft. Deretter skal den femdobles igjen innen 2050.

De siste ti årene har kapasiteten økt fra 3 til 12 gigawatt (GW). Når dette tiåret er omme, skal den være på minst 60 GW, skriver EU-kommisjonen i sin strategi for fornybar kraft til havs.

– Europa er verdensledende innen fornybar energi til havs og kan bli et kraftsenter for global utvikling av dette. Vi må øke innsatsen for å utnytte potensialet for havvindkraft og fremme andre teknologier, sier energikommissær Kadri Simson.

Flere kilder

Strategien ble presentert torsdag og er en del av innsatsen for å nå målet om et klimanøytralt EU innen 2050. Da skal havvind kunne levere hele 300 GW, 25 ganger mer enn i dag. Til sammenligning hadde Norges samlede kraftproduksjon – vann, vind og andre kilder – en kapasitet på snaut 34 GW i 2018, ifølge Olje- og energidepartementet.

I tillegg vindkraft vil EU bygge opp produksjonskapasitet på 40 GW fra andre havbaserte løsninger. Simson nevner blant annet bølge- og tidevannskraft og flytende solcelleanlegg. I strategien omtales også dyrking av alger til bruk i biodrivstoff, noe som fortsatt er på et tidlig utviklingsstadium.

Vekst, arbeid og energi

Samtidig handler den nye strategien om mer enn klima og kraft. Den inngår også i den økonomiske gjenreisingen etter koronakrisen. Kommisjonen mener det er behov for investeringer på 800 milliarder euro for å nå kraftmålene som nå settes. Med dagens kurs tilsvarer det nærmere 8.600 milliarder kroner.

– Dagens strategi viser behovet og mulighetene for økte investeringer i fornybar kraft til havs. Havvind er allerede en suksess. Vi vil gjøre dette til en enda større mulighet for ren energi, gode jobber, bærekraftig vekst og internasjonal konkurransekraft, sier visepresident Frans Timmermanns i kommisjonen.

Forskning og gjenreising

For å stimulere til økte investeringer, lover kommisjonen å lage et tydelig og støttende juridisk rammeverk. Den skal også se på om det trengs mer spesifikke og målrettede regler knyttet til strømmarkedet.

Medlemsstatene oppfordres til å bruke penger fra det kommende gjenreisingsfondet, fra Den europeiske investeringsbanken og andre kilder til å støtte investeringer i kraft til havs. I tillegg kan penger fra forskningsprogrammet Horisont Europa brukes til forskning og utvikling.

I strategien ligger det også en ambisjon om å styrke leverandørkjeden, blant annet ved å sørge for produksjonskapasitet, havnefasiliteter og arbeidskraft med de rette kvalifikasjonene.

Norsk vekstpotensial

Her hjemme viste en rapport fra Multiconsult nylig at omsetningen knyttet til bygging og drift av vindkraft til havs er omtrent like stor som for vannkraft. Vindkraft på land hadde enda større omsetning og utgjør omtrent en tredel av den norske fornybarnæringens omsetning på 45 milliarder kroner i 2019.

Eksport og utenlandske avdelinger og datterselskaper av norske bedrifter sto for rundt en femdel hver av den samlede omsetningen.

En annen rapport viser at norsk havvindbransje kan vokse til en omsetning på 10 milliarder euro – nærmere 110 milliarder kroner – innen 2050.

(©NTB)