- Vi har nok strøm - uten vindkraft og nye kabler

KRONIKK: Vindkraft- og kabelmotstander Hogne Hongset mener dagens utenlandskabler har nok kapasitet til å håndtere en eventuell strømkrise.

Publisert

Tor Arne Pedersen skriver i enerWE under tittelen «Uten vindkraft er Norge en nettoimportør og uten utenlandskabler kan en strømkrise oppstå når som helst». Pedersen er leder av vindkraftprodusenten Scanergy, og det han skriver må ses i lys av det.

Begge påstandene i Pedersens tittel er feil. Fra en bransjemann som må vite bedre, kan påstandene karakteriseres som bevisst desinformasjon.

I såkalte normalår (år med gjennomsnittlig nedbør) har Norge de senere årene produsert rundt 15 TWh mer vannkraft enn forbruket. Et generelt utsagn om at Norge uten vindkraft er en «nettoimportør» er derfor rett og slett feil, for ikke å bruke et mer ladet uttrykk.

I 2019 hadde vi riktig nok et helt marginalt importoverskudd. Årsaken var at vi i 3. kvartal 2018 eksporterte helt uforsvarlig mye kraft (4 TWh), slik at vi gikk inn i 2019 med unormalt lav magasinfylling. Det samme var tilfellet da vi i 2010 hadde importoverskudd. Da hadde flerårsmagasinene blitt tappet uforsvarlig langt ned over flere år på rad.

Hva så med formuleringen «- - uten utenlandskabler kan en strømkrise oppstå når som helst». Som en slags begrunnelse her skriver Pedersen dette: «Norge har i lange tider vært avhengig av import av kraft fra utlandet som følge av at den vannkraftbaserte produksjonen svinger med over +/-20% i henholdsvis våt- og tørrår. Uten muligheter til import, ville det norske kraftsystemet kollapset. Å si nei til noe Norge har vært avhengig av i flere tiår fremstår som et paradoks.»

Det er ingen som vil kutte de utenlandsforbindelsene vi har. Det som mange av oss er imot, er at det bygges stadig NYE kabler

Hogne Hongset

Dette er pent sagt bare tull. Det er ingen som vil kutte de utenlandsforbindelsene vi har. Det som mange av oss er imot, er at det bygges stadig NYE kabler. De kablene som nå bygges har nemlig ingen betydning for forsyningssikkerheten vår.

Allerede i år 2000 eksporterte vi opp mot 21 TWh med den kapasiteten vi da hadde ut/inn av landet, 4500 megawatt (MW). I dag har vi en kapasitet ut/inn av landet på 6200 MW. Med de kablene som nå er under bygging til Tyskland og England, blir kapasiteten 9000 MW, det doble av kapasiteten i 2000. Og det før NorthConnect eventuelt skulle få konsesjon.

Behovet for utenlandsforbindelser er, som Pedersen korrekt påpeker, en konsekvens av at nedbøren varierer mye fra år til år. Derfor har vi helt fra 1960 bygd forbindelser til utlandet, nettopp for å kunne kompensere for lav produksjon i tørre år, og også for å kunne selge overskudd i våte år.

Men utenlandsforbindelser som sikrer forsyningssikkerheten, har samtidig en klar ulempe ved seg. Vårt land har historisk hatt lavere strømpriser enn landene rundt oss. Når vi gjennom utenlandsforbindelser knytter oss til utlandet for å ha full forsyningssikkerhet, importerer vi samtidig, og for hver forbindelse stadig mer, av utlandets høyere prisnivå. Derfor er det viktig å finne den riktige mengden utenlandsforbindelser. Det vil si å ha tilstrekkelig kapasitet for å ha full forsyningssikkerhet, men samtidig minst mulig «smitteeffekt» fra utlandets prisnivå.

Den optimale kapasiteten nådde vi allerede i 1993, da den tredje sjøkabelen til Danmark ble tatt i bruk

Hogne Hongset

Den optimale kapasiteten nådde vi faktisk allerede i 1993, da den tredje sjøkabelen til Danmark ble tatt i bruk. Fra da av har vi hatt full forsyningssikkerhet. Alle nye utenlandsforbindelser etter den tid kan kalles «overdoser», presset fram av kraftbransjen. Disse forbindelsene, som inkluderer en fjerde kabel til Danmark og en kabel til Nedreland, har gitt økte strømpriser her i landet, uten noen som helst fordel for folk flest eller næringsliv. Tvert imot gir det husholdningene økte strømutgifter, og det svekker konkurransekraften i alt næringsliv.

Økte strømpriser er selvsagt størst trussel mot metallindustrien, fordi energikostnadene der går opp mot 40 % av utgiftssiden. Hvis denne industrien blir flagget ut av landet, noe som dessverre godt kan tenkes med de nye kablene som kommer, selv før NorthConnect, så vil dette ha en dobbel negativ effekt.

Hvis metallproduksjonen flytter til land som bruker fossil energi, blir klimautslippene opp til 8 ganger høyere

Hogne Hongset

Hvis metallproduksjonen flytter til land som bruker fossil energi, blir klimautslippene opp til 8 ganger høyere. Men metallbedriftene er også hjørnesteinsbedrifter i en lang rekke lokalsamfunn i distrikts-Norge. For disse lokalsamfunnene vil det være katastrofalt om kabelkameratene klarer å rive vekk grunnlaget for den lokale metallbedriften. For hver industriarbeidsplass som ryker, ryker det også 3-4 arbeidsplasser i serviceindustri og offentlig sektor.

Tor Arne Pedersen prøver seg også med det vanlige argumentet om at det er kommuner, fylker og staten som eier det meste av kraftverkene, og som får nytte av den såkalt «økte verdiskapingen» som økte strømpriser gir. Som mange andre i bransjen prøver Pedersen å gi inntrykk av at denne «økte verdiskapingen» kommer gjennom kablene. Det gjør den ikke. Pengene kommer fra norske forbrukere! (I realiteten er ikke dette økt verdiskaping for butikken Norge, det er flytting av penger fra forbrukerne til produsentene.) Det kablene bidrar med, og som planen er, er å drive strømprisene opp her i landet.

NVE har i sin ferske gjennomgang av økonomien i NorthConnect sagt klart fra om at denne kabelen er ulønnsom som eget prosjekt. Fortjenesten for de som vil bygge kabelen kommer av at de vil tjene på at kabelen driver strømprisene i Norge videre opp!

Når kraftindustrien, både vannkraftbransjen og vindkraftbransjen, stadig oftere trekker «klimakortet» for å få på plass nye prisdrivende kabler og dermed også mer vindkraft, er det rett og slett kvalmende å lese. Jørg Arne Jørgensen har i et ferskt innlegg i Stavanger Aftenblad satt Pedersens vindkraft i et rett perspektiv: «Vindkraften er beinhard internasjonal storkapitalisme i grønn kamuflasjedrakt.»