Norge bør satse på flytende havvind nå, selv om det er for dyrt for norske strømkunder

KOMMENTAR: Flytende havvind er viktig for Norges industrifremtid, men det er ikke et alternativ til vindkraft på land.

Publisert   Sist oppdatert

I en rapport som ble lagt frem på Havvindkonferansen i Oslo mandag denne uken har Menon Economics gjennomført en mulighetsstudie for å se på verdiskapingspotensialet knyttet til utviklingen av en norskbasert industri innen flytende havvind.

Det er mange som ser et enormt potensiale for Norge og norsk industri hvis vi kan bygge videre på vår offshore-erfaring fra norsk sokkel, og ta leverandørindustrien gjennom et grønt skifte fra utvinning av olje og gass til fornybar kraftproduksjon fra havvind.

Samtidig er det viktig å forstå at det er to helt forskjellige perspektiver vi må ha når det gjelder flytende havvind:

  1. Strømmen fra flytende havvind er for dyr til at det er et reelt alternativ til å bygge ut vindkraft på land i Norge
  2. Flytende havvind kan bli en stor og viktig næring, og Norge har gode forutsetninger for å ta en lederposisjon hvis vi satser skikkelig nå

Skyhøye strømpriser i vinter

I vinter var det mange nordmenn som var veldig frustrerte over skyhøye strømregninger.

Gjennom de tre vintermånedene januar, februar og mars lå strømprisen på 46,7 øre/kWh. Verst var det i uke 4. Da lå den gjennomsnittlige strømprisen i Norge på 57,4 øre/kWh. Til sammenligning lå strømprisen i forrige uke på 30,1 øre/kWh.

Merk at dette er strømpriser før man legger til nettleien, elavgiften og strømselskapenes avanse.

Disse nivåene på strømprisene er interessante og nyttige å ta med seg når man skal diskutere satsingen på vindkraft i Norge. Dette er noe mange nordmenn har sterke meninger om, og med sterke meninger så menes det stort sett negative holdninger.

Det bygges en del vindkraft på land i Norge nå, men så og si alle prosjektene har møtt massiv motstand og det er nå innført en midlertid stopp i konsesjonsbehandlingen i påvente av at høringen for nasjonal ramme for vindkraft er ute på høring. Der har det allerede kommet omtrent 750 høringssvar selv om fristen ikke er før 1. oktober.

Mange av disse høringssvarene viser til at det er bedre å satse på havvind enn på landbasert vind. Det kan nok høres forlokkende ut for mange vindkraftmotstandere, men så enkelt er det ikke.

Flytende havvind er dyrt

Det er en grunn til at flytende havvind ikke har tatt av ennå, og det er kort og godt fordi det er for dyrt. Ifølge Menon-rapporten har dagens flytende havvindprosjekter en kostnad på mellom 150 og 200 øre/kWh.

Det betyr at flytende havvindparker i dag leverer strøm som koster mellom 5 og 6,5 ganger så mye som dagens strømpris, og mellom 2,5 og 3,5 ganger den høyeste strømprisen i vinter.

Optimistisk kostnadsutvikling

År Strømpris
2018150,0 øre/kWh
2019124,5 øre/kWh
2020103,3 øre/kWh
202185,8 øre/kWh
202271,2 øre/kWh
202359,1 øre/kWh
202449,0 øre/kWh
202540,7 øre/kWh
202633,8 øre/kWh
202728,0 øre/kWh
202823,3 øre/kWh
202919,3 øre/kWh
203016,0 øre/kWh

Kostnadsreduksjon på 17% hvert år.

Til sammenligning ligger bunnfast havvind nå på ca. 90 øre/kWh, altså tre ganger dagens strømpris og halvannen ganger så høyt som strømprisen i uke 4.

Landbasert vindkraft har derimot kommet ned på et kostnadsnivå som gjør at den kan bygges ut uten subsidier med dagens strømpriser.

Så må det sies at det er åpenbart at kostnadene vil gå nedover, og det vil skje ganske fort. Menon har i sin rapport lagt til grunn at kostnadsreduksjonen vil falle med et sted mellom 13 og 17 prosent i snitt hvert år.

Det betyr i såfall at kostnaden på flytende havvind vil falle til vinterens høyeste strømpris innen 2023 og til dagens strømpris innen 2027 hvis vi legger det laveste kostnadsestimatet og den mest optimistiske kostnadsreduksjonen til grunn.

Hvis vi derimot tar utgangspunkt i at den faller 13 prosent fra dagens utgangspunkt på 200 øre/kWh så kommer den ikke ned på vinterens høyeste strømpris før i 2027 og nåværende strømpris før i 2032.

Konservativ kostnadsutvikling

År Strømpris
2018200,0 øre/kWh
2019174,0 øre/kWh
2020151,4 øre/kWh
2021131,7 øre/kWh
2022114,6 øre/kWh
202399,7 øre/kWh
202486,7 øre/kWh
202575,5 øre/kWh
202665,6 øre/kWh
202757,1 øre/kWh
202849,7 øre/kWh
202943,2 øre/kWh
203037,6 øre/kWh

Kostnadsreduksjon på 13 % hvert år

Menon skriver forøvrig i sin rapport at de tror strømprisen fra flytende havvind kommer ned på 60 øre/kWh et sted mellom 2030 og 2037. De er altså ikke like optimistiske som det jeg her har regnet meg frem til med utgangspunkt i deres tall.

Uansett viser dette at flytende havvind ikke er et reelt alternativ til landbasert vindkraft før om mange år.

Så er det selvsagt et åpent spørsmål om vi har tid til å vente. Vindkraftmotstanderne vil nok mene at vi har god tid, mens klimabevegelsen på sin side vil si at vi ikke har noe tid å miste.

For hver MWh som produseres med kullkraft istedenfor vindkraft slippes det ut ca. et tonn med CO2.

For hver MWh som produseres med kullkraft istedenfor vindkraft slippes det ut ca. et tonn med CO2

Anders Lie Brenna

Pre-kommersielt marked

Selv om det er mange år til flytende havvind blir kommersielt lønnsomt på egenhånd betyr på ingen måte at Norge som nasjon ikke bør satse på flytende havvind. Tvert imot.

Markedet for flytende havvind bærer preg av at det består av en samling pilotprosjekter som typisk har noen få enkeltturbiner. Den eneste flytende ordentlige vindkraftparken som er oppe og går er Equinors Hywind Scotland med sine fem 6 MW turbiner som tilsammen har en kapasitet på 30 MW.

Hvis Hywind Tampen blir realisert nå som Enova har bidratt med 2,3 milliarder kroner, så blir den norske vindkraftparken verdens største med en kapasitet på 88 MW fordelt på elleve 8 MW turbiner.

I Menon-rapporten slår de fast at dette er for smått hvis flytende havvind skal kunne ta spranget opp og bli et konkurransedyktig kommersielt alternativ. De mener det forutsetter vindkraftparker med en kapasitet på 500 MW, og de har regnet på hva det vil koste å subsidere to slike på norsk sokkel, samt hva det vil bidra med av verdiskaping.

Menon har kommet frem til at disse to havvindparkene trenger subsidier på totalt 36 milliarder kroner. Det er enorme summer, men samtidig er det ikke mer enn hva norske strømkunder bidrar med i elavgift over ca. 3,5 år.

For dette beløpet forventer Menon at Norge oppnår en verdiskaping på hele 117 milliarder kroner, og at det gir Norge en markedsandel innen flytende havvind på 20 prosent. De har også regnet seg frem til at en eventuell subsidering på dette nivået vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis det resulterer i en markedsandel på 11 prosent.

Til sammenligning sto norske leverandører for 30 prosent av leveransene til Hywind Scotland.

En grønn fremtid til havs

Flytende havvind er i dag et umodent marked, og det er ikke grunnlag for å kunne drive det frem på kommersielt grunnlag. Samtidig tyder alt på at dette vil bli et stort og viktig marked i fremtiden, og hvis Norge skal ta en del av det må det satses skikkelig nå.

Vi skal ikke bygge ut flytende havvind for å dekke norske strømkunders behov, men fordi det vil skape inntekter og arbeidsplasser for Norge

Anders Lie Brenna

Det er urovekkende mange som argumenterer mot at Norge bør satse på vindkraft fordi de mener at Norge ikke trenger mer strøm. Det er feil. Vi har riktignok et strømoverskudd nå, men den grønne overgangen fra fossile energikilder og elektrifiseringen av Norge fører til økt strømforbruk selv om vi blir bedre på strømeffektivisering. Noe kan hentes inn på bedre utnyttelse av vannkraften, men ikke nok.

Hvis Norge ikke skal gå fra å være en energinasjon med strømoverskudd til å bli en netto strømforbruker som må importere strøm fra våre naboland må vi bygge ut vindkraft. Da bør vi satse på et område der vi har gode forutsetninger for å bli verdensledende, og det har vi potensiale til å bli innen flytende vindkraft.

Det er en krevende øvelse å argumentere for satsing på flytende havvind samtidig som jeg skriver at det ikke er et alternativ til vindkraft på land i Norge, men det er nettopp dette som er utfordringen norske politikere må forholde seg til og løse på en god måte.

Vi skal ikke bygge ut flytende havvind for å dekke norske strømkunders behov, men fordi det vil skape inntekter og arbeidsplasser for Norge.

Den norske leverandørindustrien trenger et ordentlig hjemmemarked for å bygge opp kompetanse, erfaringer og referanser for å kunne levere konkurransedyktige flytende havvindparker til land som ikke har Norges unikt gode energiressurser.

Hvis vi mener alvor med å gjennomføre det grønne skiftet samtidig som vi ivaretar industrien, er det dette vi må gjøre.