thomastoget-2
Gründer Redaksjonen Foto: Foto: Thomas and Friends - Ropley. Flickr

Det norske «Techtoget» har gått fra stasjonen, men er som lokomotivet Thomas sammenlignet med «Petroleumstoget»

Kronikk av Per-Ivar Nikolaisen, Redaktør og gründer i Shifter.

Når norsk økonomi har ristet av seg oljenedturen for denne gang, er det viktigere enn noensinne at politikerne fortsetter å gi gass til tech-gründerne utenfor oljebransjen, skriver redaktør Per-Ivar Nikolaisen.

Den siste uka har vært preget av lovende nyheter fra den nye norske teknologibransjen. Først var det Neil Murray i The Nordic Web som kunne melde om at Norge lå foran både finnene og danskene i antall investeringer over ti millioner dollar det siste året. Selskaper som Huddly, Fuse og Xeneta ga oss rakettfart inn i 2017, og Murray hadde registrert 11 slike storrunder.

Svenskene er selvfølgelig fortsatt foran oss, med hele 27 storrunder. Men til gjengjeld ser det nå ut til at de har oppdaget Norge. «Jo, Norge har mer än olja och skidor – nu går techtåget i Oslo,» skrev det ledende svenske tech-nettstedet Breakit nå på onsdag. Unacast-gründer Kjartan Slette og StartupLab-partner Tor Bækkelund var intervjuet i artikkelen der det ble konkludert med at den norske techsektoren «vokser så det knaker».

De siste dagene kom imidlertid også varselet om at norsk økonomi har ristet av seg oljenedturen. Det analytikerne i DNB Markets kaller «oljebremsen» er i ferd med å slippe taket og aktiviteten i norsk økonomi er på vei opp. I augustutgaven av «Økonomiske utsikter» viser de til utbyggingen av store petroleumsfelt som Johan Sverdrup, Johan Castberg og Snorre Expansion Project i 2019 og 2020.

Hvis den norske techsektoren er et tog, stopper det fortsatt stort sett på et lite utvalg coworker-stasjoner rundt i urbane strøk. Det digre og buldrende toget i norsk økonomi heter fortsatt «Petroleum», og stopper på nesten hver bidige liten plett langs norskekysten. Med 38 prosent av eksportinntektene har toget okkupert store deler av kapasiteten på skinnegangen. Og selv om «petroleumstoget» har hatt litt signaltrøbbel de siste par årene, er det nå «back on track».

Som journalist i Teknisk Ukeblad og Dagens Næringsliv skrev jeg jevnlig saker om hvordan oljeindustrien støvsugde arbeidsmarkedet for teknologisk kompetanse da oljeprisen var høy for noen år siden. Studenter på ingeniørutdanningene fikk fete jobbtilbud fra bransjen før de var ferdig med siste eksamen.  De landbaserte sektorene og diverse offentlige etater fortvilet over at de ikke klarte å få tak i teknisk kompetanse til en overkommelig penge. Startups var fortsatt for de spesielt interesserte.

Den siste tidens utvikling i det norske økosystemet av tech-selskaper har vært fantastisk. Trenden kan dels tilskrives den mye omtalte «millenial»-effekten – en global trend, der unge mennesker ønsker å starte for seg selv. Men for annerledeslandet Norges del er det åpenbart at det er en annen faktor som har hatt stor betydning: Arbeidsledigheten og de forbigående dystre utsiktene i oljeindustrien har presset oss nordmenn til å tenke alternativt, samtidig som politikerne har økt midlene til gründernorge betydelig for å vise handlekraft og avhjelpe krisen.

Politikerne har også lyttet til hvor skoen trykker, og har blant annet innført skatteinsentiver for oppstartsinvesteringer. Et flertall i Stortinget er også på gli når det gjelder å gjøre opsjonsskatten mer gründervennlig. Spørsmålet er hva som nå skjer når oljeindustrien er tilbake på skinnene.

På lang sikt vil oljeinvesteringene mest sannsynlig utgjøre en stadig mindre andel av verdiskapningen, skriver DNB Markets. Nettopp derfor er det viktig at politikerne ikke slipper opp innovasjonsgassen, selv om oljebremsen slipper taket. Det er liten tvil om at oljesektoren nå kommer til å snurre i gang rekrutteringsmaskinen, og bruke de enorme midlene de har til rådighet for å tiltrekke seg kloke hoder. Det betyr at politikerne bare må kjøre på enda raskere, slik at vi ikke kommer tilbake til en situasjon der flesteparten av de flinke folka forsvinner inn i «petroleumstoget», og vi står dårlig rustet foran neste smell.

Det er snart valg. Vi trenger modige politikere som våger enda mer enn de har gjort til nå. De må ikke slappe av bare fordi oljesektoren nå får et midlertidig oppsving, og norsk økonomi har kommet seg gjennom den verste motgangen. Gründertiltak er mer enn en del av en krisepakke. Politikerne kan plukke forslag fra ledende personer i techmiljøet. Enkelte av tiltakene kan se heftige ut ved første øyekast, men på sikt har vi ikke råd til annet enn å prøve. Her er noen:

* Et mangemilliarders fond, med kapital fra myndighetene, matchet med privat kapital. Tapad-gründer Are Traasdahl og Kolonial-gründer Karl Munthe-Kaas er blant de som har foreslått varianter av dette.

* “Ekspert-visum” for folk med kompetanse norske virksomheter trenger fremover, med skattereduksjoner i en avgrenset periode, foreslår gründer Tobias Bæck i Bakken & Bæck.

* Kopier virkemidlene fra oljeindustrien, foreslår gründer Olav Nedrelid, og vil ha leterefusjonsordning for norske startups, der 78 prosent av investert beløp utbetales løpende dersom selskapet ikke er i skatteposisjon (at de ikke har overskudd de kan skatte av).

* Oljefondet må investere i internasjonale tech-selskaper som ikke er på børs, foreslår Trond Riiber Knudsen.Dette vil gi den norske techsektoren tilgang på sårt tiltrengt kompetanse og nettverk.

* Innfør obligatorisk programmering i grunnskolen. Et forslag som har kommet fra mange hold, både IKT-Norge, Abelia og Gründeroppropet.

Det er vanskelig å se at noen av tiltakene har store samfunnsøkonomiske nedsider, men det er definitivt en stor gevinst å hente på å forberede oss til en fremtid der oljeøkonomien neppe blir like stor som den er i dag. Og hvis vi ikke fortsetter å gi gass, kan vi miste momentum i omstillingen til en mer sammensatt norsk økonomi enn det vi har hatt de siste 30-40 årene.

Ja, det norske tech-toget har gått fra stasjonen, men det er som det vesle lokomotivet Thomas å regne, og trenger drahjelp oppover bakkene og hjelp i svingene for ikke å spore av. Det hjelper ikke at enkeltselskaper som Unacast, Fuse og Xeneta har tatt hyperloop ut i det globale markedet.  

Kronikk av Per-Ivar Nikolaisen, Redaktør og gründer i Shifter.

Teksten ble først publisert på Shifter.no. Teksten er publisert med tillatelse. 

Stikkord:

Annonse
Ads banner