- Faktafeil fra Naturvernforbundet om Davvi vindpark

KRONIKK: Området var ikke på et eneste reindriftskart, og det ble identifisert som godt egnet etter dialog med reindriftseiere, skriver prosjektleder Harald Dirdal.

Publisert Sist oppdatert

I en kronikk publisert søndag 24. mai i enerWE setter leder og nestleder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg og Øyvind Johnsen, et likhetstegn mellom vindkraft og ødeleggelse av samisk kultur. Naturvernforbundet omtaler spesifikt vårt prosjekt, og i sin iver etter å underbygge sin hovedtese gjør de det de alltid gjør; hviler selektivt på enkeltpåstander om prosjektet samtidig som de velger å ignorere alt av historikk, kontekst og fakta som ikke underbygger hovedtesen. Vi ønsker derfor å kommentere en del påstander som ikke står seg i møte med virkeligheten.

Naturvernforbundet skriver:

“I Finnmark planlegger Grenselandet AS med støtte fra svenske St1 et gigantisk vindkraftanlegg ved Laksefjordvidda, til høylytte protester fra reindrifta og naturvernere. For ett år siden var Naturvernforbundets ledelse i Karasjok og møtte flere av dem som kjemper mot denne vanvittige utbyggingen, og hørte deres fortvilelse over den splitt- og hersk-teknikken som vindselskapet gikk frem med. Naturvernforbundets landsstyre krevde allerede i 2017 at planene måtte stanses, og at hensynet til samisk kultur, herunder reindrifta, og inngrepsfri natur måtte komme først. På tross av at det er stopp i konsesjonsbehandlingen, har selskapet gått videre med planene og levert konsesjonssøknad.”

Naturvernforbundet har rett i at konsesjonssøknaden er sendt inn til NVE, men utover det bommer Naturvernforbundet på mye.

Dette området ble identifisert som et egnet område for over ti år siden nettopp i dialog med reindriftseiere og var ikke på et eneste reindriftskart

Harald Dirdal

Grenselandet AS, der St1 Norge AS er deleier (for øvrig ikke et svensk selskap som Naturvernforbundet hevder – St1 er et nordisk energiselskap som operer i Norge, Sverige og Finland), har sendt inn konsesjonssøknad for Davvi vindpark.

Planområdet er på Vuonjalrášša, mellom 15 og 60 km vest for Laksefjordvidda, og omtrent 5 km nord for fjellet Rásttigáisá. Altså ikke på Laksefjordvidda slik Naturvernforbundet har hevdet gjentatte ganger. Dette området ble identifisert som et egnet område for over ti år siden - nettopp i dialog med reindriftseiere og var ikke på et eneste reindriftskart, noe som er grunnlaget for at prosjektet i det hele tatt er lokalisert nettopp her.

Naturvernforbundet hevder i sin kronikk at vindkraft på generelt grunnlag skader reindrift, og med denne svært generelle påstanden prøver Naturvernforbundet å skape et inntrykk av at all vindkraft er negativt for reindriften. Problemet er at dette baserer seg på enkeltuttalelser, og bør ikke brukes som et generelt argument kun fordi det understøtter Naturvernforbundets utgangsposisjon.

Det punktet der parkens planområde er nærmest reinens trekkleier er det fortsatt en avstand på 4-6 km

Det ligger et betydelig utredningsarbeid bak konsesjonssøknaden til parken. Det er gjort helikopterbefaring spesifikt for å utrede reinens trekkleier og det er gjort grundige dybdeintervjuer av hvordan reindriften i området utføres. Det punktet der parkens planområde er nærmest reinens trekkleier, er det fortsatt en avstand på 4-6 km. Dette er avstanden fra trekket fra vinter til vårbeite – et trekk der reinen forflytter seg i en ganske kompakt gruppe over en kort periode. Planområdet innehar ikke beitegrunnlag for rein, og trekk fra sommerbeite (som foregår mer spredt og over lengre tid) skjer langt unna. Planområdet er utformet på en måte som har til hensikt å balansere hensynet til reindrift med parkens formål, som er å generere store mengder fornybar elektrisitet. Utfallet av dette er at det i driftsfasen er svært få negative konsekvenser for reindriften.

Så vidt vi vet har ikke Naturvernforbundet vært positive til et eneste vindkraftverk de siste 15 årene, og det er uheldig når Naturvernforbundet samtidig hevder å kjempe mot klimaendringene

Men Naturvernforbundet gjør som det etter vår erfaring alltid gjør, og ser helt bort fra det utredningsarbeidet som er utført. All vindkraftutvikling sidestilles og motarbeides. Det er selvfølgelig helt greit å være imot et prosjekt som Davvi vindkraftverk. Det er et stort industriprosjekt som beslaglegger areal. Men så vidt vi vet har ikke Naturvernforbundet vært positive til et eneste vindkraftverk de siste 15 årene, og det er uheldig når Naturvernforbundet samtidig hevder å kjempe mot klimaendringene.

Naturvernforbundet bør se de negative konsekvensene som genereres av et prosjekt som Davvi opp mot de positive konsekvensene som genereres. Davvi er en park på 800 MW, og de negative konsekvensene per MW er betydelige lavere enn de fleste andre vindkraftverk i Norge i dag.