Kraftverksjef Line Drange Ruud forklarer hvordan generator og turbin ved Embretsfoss vannkraftverk fungerer.
Kraftverksjef Line Drange Ruud forklarer hvordan generator og turbin ved Embretsfoss vannkraftverk fungerer.

- En gang kom det en utedo flytende nedover

Hvert femte år må vannkraftverket ta en vedlikeholds-pause i strømproduksjonen. Slik så det ut.

Publisert Sist oppdatert

Den 310 kilometer lange Drammenselva snor seg bred og stor nedover - og kommer til et brått stopp der Embretsfoss kraftverk er anlagt midt i elvas løp. Vannet som strømmer gjennom kraftverket kommer fra Begna, Randsfjorden og Hallingdalselva – men vannet har allerede rukket å passere over 40 andre kraftverk.

Embretsfoss kraftstasjon.
Embretsfoss kraftstasjon.

Ved denne fossen, som har et fall på 16 meter, har det vært kraftverk siden 1916. Vi befinner oss i Modum kommune - ikke så veldig langt fra Drammen - i Viken fylke. Kraftverket produserer 304 GWh i året, altså gigawatt-timer. Det aller første kraftverket her fikk navnet Embretsfoss 1, senere kom også Embretsfoss 2, mens det er Embretsfoss 3 og 4 som i dag er i drift. Kraftverket er ett av konsernets sju deleide kraftverk, og eies sammen med E-Co Energi.

Alle må ha hjelm på.
Alle må ha hjelm på.

- Det første «kraftverket» ved Embretsfoss var et tresliperi som ble bygget her på slutten av 19800-tallet, forteller kraftverksjef Line Drange Ruud til enerWE. Hun er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har gått på maskinutdanningen med vannkraft. I tillegg er hun leder av «Kraftkvinnene» - et nettverk for kvinner som jobber i kraftbransjen, og hun har flere styreplasser, blant annet i Glitre Energi.

Stenges hvert femte år for vedlikehold

Totalt har Glitre Energi driftsansvar for 20 vannkraftverk, og av disse er 13 kraftverk heleide, mens altså sju kraftverk er deleide. Det er i Drammensvassdraget, Numedalsvassdraget og på Ringerike/Hadeland som konsernet har kraftstasjoner.

Denne dagen er kun én luke åpen.
Denne dagen er kun én luke åpen.

Den dagen enerWE er på besøk, står kun den ene av to luker åpne. I tillegg har kraftstasjonen mulighet for å lede vannet ut til sidene gjennom ytterligere to faste overløp. Kraftverkets slukeevne er på 350 kubikkmeter vann i sekundet. Det tilsvarer hele Drammenselvas vannføring størstedelen av året.

Hvert femte år stenges kraftverket for ordinær drift - for å utføre nødvendig vedlikehold. Flomlukene åpnes slik at vannet renner fritt og dermed stoppes selve turbinen som skaper kraften. I mellom fire og seks uker pusses, vaskes og vedlikeholdes det for harde livet mens skovlene på turbinen står helt stille - før man skrur på kranen - slik at Drammenselva igjen kan skape fornybar kraft. Og det er akkurat denne perioden man er inne i nå. Det gir mulighet til å vandre rett inn til kraftverkets hjerte; turbinen.

Rundt ti personer jobber intenst på Embretsfoss mens det femårige-vedlikeholdet pågår.
Rundt ti personer jobber intenst på Embretsfoss mens det femårige-vedlikeholdet pågår.

- Det er alltid noe som er lekk, et filter som er tett eller maling som må gjøres, forteller Drange. Det skal også vaskes og rengjøres - så rundt ti ansatte er i full gang med en «full overhaling», forteller Ruud til enerWE.

Ned til det aller helligste

Lensekum - hvor alt lekkasjevann samles og pumpes ut av kraftstasjonen.
Lensekum - hvor alt lekkasjevann samles og pumpes ut av kraftstasjonen.

Etter at nødvendig verneutstyr som hjelm og refleksvest er på, starter vandringen under bakkeplan - mot turbinen. Det blir mange trappetrinn på vår ferd nedover - og stadig dukker det opp folk i arbeidsklær som utfører arbeidsoppgaver knyttet til vedlikeholdet.

Mange steder er det montert opp midlertidig lyskilder for å lette vedlikeholdsarbeidet, og det er satt opp nødvendig tilførsel av frisk luft til trange rom.

For å komme til hjertet av kraftverket - løpehjulskammeret, må både journalist og kraftverksjef ned på alle fire og krabbe gjennom en nokså liten åpning. Når ryggen kan rettes ut, ser man løpehjulet i all sin prakt.

Nedre kryss under generator – bærer vekten av roterende masse (rotor, aksel og løpehjul).
Nedre kryss under generator – bærer vekten av roterende masse (rotor, aksel og løpehjul).

- Dette er det aller helligste. Her starter omvandlingen fra rennende vann til strøm. Nå er det helt tørt her, men ved normal drift går løpehjul og aksel rundt med 100 omdreininger i minuttet. Hele Drammenselva passerer her, sier Line Drange Ruud og peker mot spiraltrommelen. Hun kan nevne som en kuriositet at det ble funnet flere buorm da vannveien ble tømt for vann i september.

Turbinen.
Turbinen.

Turbinen ved Embretsfoss er av typen «Kaplan» med en diameter på 6,675 meter - og er den største i Glitre har.

Når vi beveger oss oppover i etasjene igjen, får vi følge av dagens kranfører Tore Flattum. Når vi kommer opp til bakkeplan, befinner vi oss i en stor hall – maskinhallen, der det er særdeles langt opp til taket. Og der henger den store krana. Flattum er ikke vond å be når han blir spurt om forklaring og demonstrasjon.

Kraftverksjef Line Drange Ruud og turbin- og generator-kranen.
Kraftverksjef Line Drange Ruud og turbin- og generator-kranen.

- Denne krana er brukt til turbinen og generatoren da den ble satt inn og kan løfte 250 tonn, sier han og beveger spakene med stø hånd. Spakene sitter på en enorm, rød fjernkontroll han har festet rundt livet. Krana blir senket sakte nedover. Mest sannsynlig vil ikke det bli ordentlig bruk for denne krana igjen før dagens turbin skal kasseres eller erstattes.

Han er utdannet elektro- og transformatormontør har jobbet i Glitre knapt et år - men han kan derimot vise til en lokal tilhørighet av dimensjoner - siden han er født og oppvokst i Drammensregionen.

Kranfører Tore Flattum (til h) demonsterer hvordan han styrer den enorme krana. Kraftverksjef Line Drange Ruud til venstre.
Kranfører Tore Flattum (til h) demonsterer hvordan han styrer den enorme krana. Kraftverksjef Line Drange Ruud til venstre.

Vil unngå farlig bading

Etter rundturen inne i kraftstasjonen, tar vi turen oppå dammen - her kan man se elva nærme seg før vannmassene «tyter ut» av de store sementlukene.

Et stykke opp i elva før kraftstasjonen er det spent signalgule markører over elva - for å sikre at ingen skal bli fristet til en dukkert i elva.

- Hvis luken er stengt og folk hopper i elva, kan det bli farlig. Dersom vi får stopp i kraftstasjonen, åpner lukene automatisk og raskt. Derfor står det store skilt på pilarene ute i elva om at her er det farlig å bade, forteller Ruud. Det er også spent en vaier over elva som man kan ta tak dersom man ved et uhell havner i vannet.

Når vårflommen er på sitt kraftigste, må begge løp åpnes for å ta unna vannet. Over inntaket finner man en gigantisk «klo» – en grindrensker - som skal kunne fjerne ting som kommer nedover elva - men som ikke skal være der.

Siden du var på besøk, har vi faktisk plukket opp en hel partyflåte med lysgirlandere, Antibac, campingstoler og til og med noen uåpnede ølflasker på en av grindene.

Grindrenskeren som har plukket opp alt fra trær til utedoer.
Grindrenskeren som har plukket opp alt fra trær til utedoer.

- Hva er det rareste dere har måttet fjerne?

- Under flom har det kommet høyballer, kuer, elg. Det kan skje. Det er gjerne dyr som har gått gjennom isen på våren. En gang kom det en utedo flytende nedover, forteller Ruud.

I etterkant av enerWEs besøk kan Ruud glimte til med en kuriøs detalj i så måte;

- Siden du var på besøk, har vi faktisk plukket opp en hel partyflåte med lysgirlandere, Antibac, campingstoler og til og med noen uåpnede ølflasker på en av grindene, ler hun.