- Gassen vil fortsatt spille en viktig, men mindre, rolle i fremtiden

Published

Tidligere i år besøkte enerWE Gassco på Karmøy for å lære mer om den norske gassbransjen, og vi snakket også med Hildegunn T. Blindheim i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass og Nils A. Røkke i Sintef om gassens fremtid. Kort oppsummert er de veldig optimistiske på den norske gassens vegne.

Nå har vi tatt turen til miljøorganisasjonen ZERO for å høre hva de tenker om den norske gassen. I deres lokaler på Youngstorget i Oslo møter vi fagsjef Kåre Gunnar Fløystad og Liv-Elisif Kalland. Føystad har mastergrad i fornybar energi mens Kalland har mastergrad i materialer, energi og nanoteknologi. De forteller oss at selv om gassen har sine fortrinn, så er det en fossil og dermed forurensende energikilde som kan, bør og vil bli erstattet av fornybare energikilder.

- Gass er ikke en billig energiform, sier Fløystad.

Han påpeker at gassen konkurrerer med billig kull på den ene siden, og de fornybare energikildene som går så raskt ned i pris at de angriper gassen fra den andre siden.

- Prisene på bygging av ny fornybar er helt fantastiske, sier Fløystad.

Samtidig anerkjenner han at gassen har noen fortrinn som gjør den attraktiv som energikilde til elektrisitetsproduksjon.

Kraftmarkedet må balanseres

- Der hvor det er mulig å bruke sol og vind bør det gjøres, men det er variabel kraftproduksjon. Det gjør at gass kan måtte ha en rolle i en periode, sier Fløystad.

Dette er da også et av kronargumentene til den norske gassbransjen. De påpeker at sol og vind er kjempeflott, men at de har svakheter som følge av at de ikke produserer energi når det er mørkt eller når det ikke blåser. Dermed vil det være behov for norsk gass også den dagen det produseres nok strøm fra fornybare energikilder.

ZERO-medarbeiderne anerkjenner dette argumentet, men påpeker at det er flere måter å balansere strømmarkedet.

- Gass er én måte å balansere kraftmarkedet, sier Fløystad.

Her viser Fløystad og Kalland til den stadig økende bruken av batterier som følge av at utviklingen går fort og at prisen går nedover. De forteller også at det er inngått kontrakter i USA der sol- og vindkraft er kombinert med batterier. Tucson Electric Power signerte kontrakt i mai 2017 for solenergi med lagring til lavere kostnad enn ny gasskraft. Xcel Energy gjorde det i fjor og Wood Mackenzie Power & Renewables har anslått at 67 prosent av USAs gasskraft med kapasitetsfaktor under 10 prosent kan erstattes med batterisystemer.

- Vind pluss batterier er et billigere alternativ enn gass for å balansere nettet, sier Fløystad.

Samtidig så er det fortsatt et stykke igjen til batteriene kan bli en fullgod erstatning. Til det er kapasiteten for dårlig til å håndtere svingninger i produksjonen som går over litt tid.

– De korte variasjonene vil nok bli mulig. Men det er helt avgjørende at det bygges ut mer strømnett for å håndtere større variasjoner, slik at vi kan flytte kraften dit den trengs, også mellom land. Da kan vi også bygge ut mer vind og solkraft. Samtidig kan vi dele på alle de lagrene vi har, enten det er batterier, vannmagasiner eller noe annet, sier Fløystad.

Her i Norge håndterer vi det gjennom magasinert vannkraft, men slik er det ikke i resten av Europa.

Trenger overkapasitet

I dag leverer Norge omtrent en fjerdedel av gassen som Europa kjøper, og energimengden tilsvarer omtrent 9 ganger så mye energi som vi produserer fra den norske vannkraften. Et regnestykke som enerWE har satt opp viser at det betyr at denne gassen må erstattes av omtrent 135.000 landbaserte vindturbiner eller omlag 45.000 større havvindturbiner.

- Her må vi ha tunga rett i munnen. Vi trenger mye mindre energi enn den gassmengden vi eksporterer sier Fløystad.

Han påpeker at halvparten av den gassen som brennes i gasskraftverk bare blir varm eksos som slippes ut av pipa.

- Vi skal ikke bygge ut vindkraft for å lage varm eksos, vi skal bare erstatte den strømmen som blir produsert, sier Fløystad.

Sånn er det også med oppvarming.

- Når vi erstatter gass med varmepumper trenger vi bare en tredjedel av energien sier Fløystad.

Samtidig viser det store kartleggingsprosjektet «Heat Roadmap Europe» at Europa har enorme mengder spillvarme som kan benyttes og erstatte gassoppvarming om man bygger ut fjernvarmenett.

Som en følge av de fornybare energikildenes varierende produksjon holder det heller ikke å bygge ut tilsvarende kapasitet som det gassen bidrar med i dag.

- Man må ha en overdimensjonering av fornybart for å dekke strømbehovet, sier Fløystad.

Dette ser vi konturene av i Danmark og Tyskland i dag. Totalt sett har de for lite fornybar strøm, strømunderskudd, men i perioder med mye vind har de så stort strømoverskudd at de rett og slett oversvømmer strømmarkedet

Likevel mener ZERO at det ikke bare er gass som er svaret på utfordringen. De trekker frem mer nettbygging, biogass og hydrogen som andre gode alternativer til å balansere strømnettet.

Hydrogen

I dag produseres omlag 96 prosent av hydrogenen fra naturgass, og det er fordi det er billigere å bruke gass enn å produsere fra elektrisitet gjennom elektrolyse. Samtidig vil denne kostnaden kunne reduseres mye når strømmen som brukes kommer fra overskuddskraft fra for eksempel vindkraft.

Dette er da også mye av bakgrunnen til at Varanger Kraft i Finnmark har valgt å satse på hydrogenproduksjon ved hjelp av strøm fra Raggovidda vinddkraftverk. Der er strømnettet så dårlig at vindkraftverket ikke får overført strømmen sin til resten av landet.

- Du har negativ strømpris flere steder. Da er det ikke dyrt å bruke elektrolyse, sier Kalland.

I ZERO ser de for seg at hydrogenproduksjon fra vindkraft kan bli konkurransedyktig på pris etterhvert som kostnadene for klimakvoter øker.

Selv om kvoteprisen økte mye i fjor, og i år har svingt mellom 18 og 25 euro per tonn så er det fortsatt for lavt til at det økonomisk sett blir avgjørende. Det vil imidlertid forandre seg etterhvert som prisen på klimakvoter går opp, og etterhvert som kravet om utslippsfri hydrogenproduksjon blir større.

- Du vil få en skalafordel med gass, men hvis du skal få det utslippsfritt så får du også en kostnad med CCS, påpeker Fløystad.

I dag har Norge et gassrørnett på nesten 9000 kilometer på norsk sokkel. Det må til for å kunne sende gassen fra produksjonsfeltene via prosesseringsanleggene og ut til kundene rundt om i Europa. Disse rørene kan også brukes til å transportere hydrogen, men i såfall må de oppgraderes eller byttes ut for å håndtere det.  Alternativt kan hydrogen også transporteres med skip.

Begge deler krever imidlertid store investeringskostnader, samt høye driftskostnader. Det går opp økonomisk når det er snakk om veldig store volum, men her kan elektrolyse få et konkurransefortrinn ettersom det gjennom elektrolyse kan produseres hydrogen relativt nært der den skal brukes.

Anerkjenner gassens viktige rolle

Når det er sagt, så er heller ikke ZERO utelukkende kritisk til norsk gass og den store infrastrukturen som ligger der. De ser fordelen med at den kan erstatte kull, og dermed halvere klimagassutslippene fra strømproduksjonen.

Og selv om de er begeistret for den raske utviklingen innen solenergi og vindkraft, er de klare på at det er nødvendig å bruke gass frem til Europa har fått bygget ut nok fornybar energi. Det er noe som nødvendigvis vil ta tid, og ZERO ser heller ikke for seg at gassen blir helt utfaset. De er mer opptatt av hvor mye gassbruken vil reduseres.

- Gassen kommer til å ha en viktig, men mindre, rolle i fremtiden, sier Fløystad.

Store langsiktige investeringer

På kort sikt har gassen en viktig rolle for å hjelpe Europa med å nå klimamålene. Det er rett og slett ikke nok fornybar energi ennå, og hvis gassen kan erstatte kull så vil det trolig føre til omtrent en halvering av utslippene fra strømproduksjonen. Samtidig så må også gassbruken reduseres hvis verden skal nå klimamålene.

- Vi når ikke klimamålene med å satse fullt på gass. IPCC sin 1,5 graders rapport viser et behov for å redusere bruken av gass med 30 prosent innen 2030, sier Fløystad.

ZEROs skepsis til store investeringer i fremtidig gassproduksjon henger tett sammen med tidsperspektivet.

- Investeringene man gjør har påvirkning langt utover de neste tiårene, sier Fløystad.

Vi er allerede i 2019, og eventuelle nye gassfunn vil kreve mange år før de kan realiseres.

- Det er ti års ledetid på offshoreprosjekter, påpeker Fløystad.

Samtidig krever gassen store investeringer i infrastrukturen, og når man først har gjort de investeringene må man i praksis bruke de i mange år etterpå.

- Beslutningen og investeringen kan være mye mindre når vi går fra et sentralisert gassystem til et mer distribuert fornybart system, sier Fløystad.

ZERO mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å gjøre store gassinvesteringer nå, og at det er bedre å ta tilsvarende investeringer i fornybare løsninger.

- Husk på at gass brukes både til strøm og oppvarming sier Fløystad.

Det betyr at gass må konkurrere både mot sol og vind, men også mot energieffektive bygninger, varmepumper, fjernvarme og bioenergi. Gassen har således et utall utslippsfrie konkurrenter som alle kan ta en liten jafs av gassens marked.

Ingen tro på vridning fra olje til gass

Da enerWE snakket med Nils Røkke i Sintef, ga han uttrykk for at han hadde stor tro på gassens fremtid, men at han var litt mer usikker når det gjaldt oljen. Han mente også at det var en viss dreining i bransjen fra å fokusere mest på olje til å rette fokuset over på gass.

ZERO mener imidlertid at dette ikke løser noe som helst.

- Vi trenger ikke å øke produksjonen uansett, så en vridning er det ingen vits å snakke om, sier Fløystad.

Han får støtte fra sin kollega som slår fast at det hjelper lite om gassen forurenser litt mindre enn oljen. Det er uansett snakk om fossile energikilder, og i et 2050-perspektiv er det ikke rom for å satse for fullt på det.

- Vi må snakke om å nedskalere uansett, sier Kalland.

Hun påpeker at dette er en utvikling som vil gå sin gang, og at det derfor ikke bør gjøres store investeringer for å lete etter mer gass i for eksempel Barentshavet.

- Dette er ting som skjer uansett, og så kan politikken bestemme at det skal gå fortere, sier Kalland.

Les mer: