Bilde: Norsk Petroleum
Bilde: Norsk Petroleum

Nytt gassrør fra det norske gasstransportsystemet til Europa

Grenrøret skal være i drift innen 2022.

Torsdag signerte norske og danske myndigheter en avtale som regulerer forhold knyttet til et nytt grenrør fra det norske gasstransportsystemet og til Danmark, skriver Regjeringen på sine nettsider.

Grenrøret er en del av Baltic Pipe-prosjektet som innebærer en ny direkte gassrørforbindelse fra det norske gasstransportsystemet til Polen via Danmark.

- Baltic pipe-prosjektet gir direkte tilgang for norsk gass fra norsk sokkel til nye markeder i Europa. Den nye gassruten tjener særlig Polen og Danmark, men er også gunstig for selgere av gass fra norsk sokkel. Jeg er derfor glad for at vi i dag har undertegnet avtalen med Danmark om reguleringen av grenrøret, sier Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.

Norske felt står for vel 3 prosent av verdens globale gassproduksjon, og forsyner om lag 25 prosent av gassen som brukes i EU-landene. Den sterke vekstperioden i norsk gasseksport som startet på 1990-tallet er over. Det forventes at norsk gasseksport vil være på et høyt, stabilt nivå i mange år fremover.

- At danske og polske interesser ønsker å etablere Baltic Pipe som del av sin energi- og klimapolitikk, er positivt. Gass er en viktig del av løsningen når mange europeiske land skal nå sine målsettinger om fortsatt økonomisk utvikling og lavere utslipp. Prosjektet har også bred støtte i Europa noe som vises ved at det har mottatt økonomisk bidrag fra EU, sier Freiberg.

Bakgrunn

Om lag 95 pst. av norsk gasseksport transporteres via rørsystemer til Europa. Dette systemet ble utvidet til nord for Polarsirkelen i 2018 gjennom Polarled, og vil, etter at Baltic Pipe-prosjektet er gjennomført, kunne levere gass direkte til Storbritannia, Tyskland, Belgia, Frankrike og Danmark/Polen. Prosjektet vil ikke øke eksportkapasiteten fra norsk sokkel, men bidrar til fleksibilitet i gasstransportsystemet og gir produsenter av gass på norsk sokkel bredere direkte og fysiske avsetningsmuligheter for sin gass. Hvor den norske gassen til slutt ender opp, vil som i dag styres av kommersielle forhold.

Baltic Pipe-prosjektet innebærer en ny gassrørledningsforbindelse fra norsk sokkel, over Danmark og til Polen. Tilkoblingen til det norske systemet skjer på det etablerte røret Europipe II. Dette røret går fra Kårstø i Rogaland til Dornum i Tyskland. Den nye rørforbindelsen vil ha en transportkapasitet på om lag ti milliarder kubikkmeter gass per år, og planlegges å være i drift i 2022. Til sammenligning eksporterte Norge over 114 milliarder kubikkmeter rørgass i 2018.

Norske gassressurser er svært konkurransedyktige i det europeiske gassmarkedet. Det skyldes blant annet vårt effektive og fleksible gassrørledningsnettverk som gir lave transportkostnader. Dette nettverket er verdens største i sitt slag og gjør at norske felt kan levere gass direkte til Storbritannia, Tyskland, Belgia og Frankrike. Rørsystemets samlede lengde tilsvarer avstanden mellom Oslo og Bangkok, og med Aasta Hansteen-feltet og Polarled forsyner vi nå Europa med rørgass fra nord for Polarsirkelen.

Baltic pipe-prosjektet er drevet frem av danske og polske interesser. Røret bidrar til økt leveringssikkerhet for Polen og Danmark ved at ny fysisk transportinfrastruktur etableres. Samtidig gir det store muligheter for å redusere klimagassutslippene i Europa. Å erstatte kull med gass i kraftproduksjonen er et enkelt, effektivt og billig grep for å kutte klimagassutslipp og bedre luftkvaliteten raskt. I tillegg understøtter gass effektivt variabel fornybar energi slik som vind- og solkraft i perioder hvor solen ikke skinner og vinden ikke blåser. For at man skal kunne fortsette å utvikle slik fornybar energi, vil behovet være stort for energikilder som kan respondere raskt med kraftproduksjon. Gass er meget godt egnet til dette formålet.