Energibransjen betaler over 70 prosent av selskapsskatten i Norge

63 oljeselskaper betalte 143,4 milliarder mens 745 kraftselskaper betalte 16,5 milliarder i skatt i 2018.

Publisert Sist oppdatert

Tall fra SSB viser hvor tydelig det er at Norge er en energinasjon, og hvor viktig energibransjen er for Norge og statens inntekter.

Ifølge tallene fra SSB bidro selskapsskatten med 228,1 milliarder kroner i skatt i 2018. Det var en kraftig økning fra 2017 da den utlignede skatten utgjorde 159,1 milliarder kroner.

Økningen kom også på tross av at 2018 var nok et år der den nesten alle selskaper fikk redusert sin selskapsskatt med nok et prosentpoeng. Hvert år de siste årene har selskapsskatten gått blitt nedjustert med ett prosentpoeng. Fra en topp på 28 prosent av overskuddet, var den i 2018 nede i 23 prosent.

Samtidig som selskapsskatten har blitt justert ned, har imidlertid særskatten for olje- og gassutvinning og grunnrenteskatten på vannkraftverk blitt skrudd tilsvarende opp. Så mens alle andre selskaper har nytt godt av stadig lavere skatt, har de to soleklart største og mest innbringende næringenes skattesats i praksis stått på stedet hvil.

For olje- og gassutvinningsselskapene betyr det en skattesats på 78 prosent av overskuddet. Det gjør at 63 selskaper totalt bidro med hele 134,4 milliarder kroner i skatt. Det tilsvarer hele 63,0 prosent av selskapsskatten som ble betalt inn i 2018.

Etter oljebransjen er det kraftselskapene som er den største bidragsyteren. De betaler en grunnrenteskatt på 35,7 prosent, noe som gjør at den totale skattesatsen i teorien ender på 58,7 prosent.

I praksis ender den imidlertid enda høyere, og i flere tilfeller har den effektive skattesatsen i praksis blitt høyere enn skatten i oljebransjen og i enkelte tilfeller har den også passert 100 prosent. Det er fordi grunnrenteskatten er innrettet slik at den ikke belastes på det regnskapsmessige overskuddet, men regnes ut fra hvor mye vannkraftverkene teoretisk kunne klart å tjene. Kombinert med rigide og lange avskrivningsregler skaper dette store utfordringer for vannkraftnæringen.

Dette er da også en av grunnene til at vannkraftbeskatningen er en av de store stridstemaene i energibransjen for tiden, og det pågår en opphetet debatt om hvordan grunnrenteskatten bør innrettes for å legge tilrette for oppgradering av vannkraftverkene.

Som følge av grunnrentebeskatningen bidrar 745 kraftselskaper med 16,5 milliarder kroner i skatt. Det utgjør 7,2 prosent av alle statens inntekter fra selskapsskatten.

Det betyr at den samlede energibransjen bidrar med 159,9 milliarder kroner i skatt. Det utgjør hele 70,2 prosent av den samlede selskapsskatten.

Resten av næringslivet består av 341.877 selskaper. De bidro tilsammen med 68,2 milliarder kroner i selskapsskatt, altså 29,8 prosent.

Det betyr at totalt 808 selskaper sto for 70,2 prosent av selskapsskatten selv om de bare utgjorde 0,2 prosent av alle norske selskaper.

Forøvrig inkluderer disse tallene kun de direkte utlignede selskapsskattene. Arbeidsgiveravgiften og skatten på de ansattes lønninger kommer i tillegg.

Selskapsskatten fra leverandørselskapene til oljebransjen, samt nettselskapene og strømselskapene i kraftbransjen kommer også i tillegg.