Foto: Alexei Nikolsky, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP
Foto: Alexei Nikolsky, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP

Dansk misnøye etter ja til Nord Stream 2

Danmark godtar at den kontroversielle gassrørledningen Nord Stream 2 kan gå innom dansk farvann. Verken opposisjonen eller regjeringen er fornøyd.

Publisert

Energistyrelsen i Danmark gir grønt lys til at rørledningen kan føres sørøst for Bornholm og viser til at det er dette alternativet som er mest skånsomt for miljøet og for skipsfarten i området.

Nord Stream 2 har høstet krass kritikk fra USA, som hevder at rørledningen er «en gavepakke» til Russlands president Vladimir Putin, og har truet med sanksjoner mot land som involverer seg i prosjektet.

Gassrørledningen vil gjøre det mulig for Russland å eksportere gass direkte til Tyskland under Østersjøen.

Bekymringen har blant annet vært at dette vil føre til økt russisk press mot Ukraina, siden Russland ikke lenger vil være avhengig av Ukraina som transittland for gass som går til europeiske markeder.

Misnøye på hjemmebane

I realiteten har ikke danskene hatt mulighet til å si nei til Nord Stream 2, etter at ruten for rørledningen ble endret fra å gå gjennom dansk farvann, til kun å krysse den danske kontinentalsokkelen.

Klima- og energiminister Dan Jørgensen fra det sosialdemokratiske regjeringspartiet omtaler avgjørelsen som «rent administrativ».

– Det er en uunngåelig, men ulykkelig beslutning. Ingen er mer irritert enn meg, sier utenrikspolitisk talsperson Martin Lidegaard i støttepartiet Radikale Venstre.

Michael Aastrup Jensen i opposisjonspartiet Venstre advarer mot store konsekvenser av rørledningen.

– Vi er urolige for hvilke følger dette får, ikke minst med tanke på våre østeuropeiske venner, for eksempel Ukraina eller de baltiske landene. Og også fordi vi vet at Russland bruker gass som politisk våpen, sier han.

Danmark i skvis

Danmark har kommet i klemme mellom to allierte. Mens Tyskland har presset på for å få gassrørledningen ferdigstilt, har USA presset på for å få stoppet den.

Konstantin Kosatsjev, som er sjef for utenrikskomiteen i det russiske parlamentets øverste kammer, sier tillatelsen ble gitt tross «kraftig press» fra prosjektets fiender, «fra Ukraina, til Polen, til Amerika».

Den tyske regjeringstalsmannen Steffen Seibert sier at statsminister Angela Merkel nylig har diskutert saken med Putin, og at Tyskland står ved sin støtte til treveissamtaler mellom Russland, Ukraina og EU om gasstransport.

I tillegg til danskene har også Sverige og Finland sagt ja til prosjektet. Russland står for 40 prosent av gassen som importeres til EU. Norge følger på annenplass med 35 prosent.

(©NTB)