Peter Zeniewski fra IEA på olje- og energidepartementets seminar om gass. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Peter Zeniewski fra IEA på olje- og energidepartementets seminar om gass. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Overgangen fra kull til gass har kuttet over 500 millioner tonn CO2 siden 2010

Og mer kan det bli fremover, men etterhvert blir gassens viktigste rolle å bidra med fleksibilitet.

Publisert   Sist oppdatert

Tirsdag denne uken arrangerte Olje- og energidepartementet et gasseminar der de hadde invitert det internasjonale energibyrået til å fortelle om sine analyser av hvordan de ser for seg gassmarkedets utvikling de neste fem årene, samt hvilken rolle gassen får i energisystemets grønne skifte.

Peter Zeniewski fra IEA holdt en av presentasjonene, og han fortalte at gassen så langt har spilt en veldig viktig rolle for å kutte CO2-utslipp gjennom å erstatte kull.

- Overgangen fra kull til gass har forhindret raskere økning i CO2-utslipp. Det har kuttet over 500 millioner tonn CO2 siden 2010, sier Zeniewski.

Han gjør et poeng ut av at det har bidratt mer enn 10 ganger mer enn hva dagens globale elbilflåte har gjort for CO2-utslippene.

Det skjer på tross av at kull i deler av denne perioden har hatt en fremgang, blant annet i Kina. Fra 1990 til 2018 har verdens forbruk av kull tredoblet seg, men nå er kullet på tilbakegang.

Ettersom gass har mindre utslipp enn kull, er det gode argumenter for å bytte ut kullet som energikilde. Det er imidlertid lettere sagt enn gjort, og det koker i stor grad ned til et spørsmål om pris.

- Gassprisene har vært for høye og kullprisene for lave til å presse gjennom en overgang fra kull til kraft, sier Zeniewski.

Fra 2014 til 2017 var det prisen på klimakvoter som var for lave til at gassen kunne utkonkurrere kull. Så steg prisen på klimakvoter kraftig i 2018. Det hjalp, men dette var samtidig et veldig godt år for gassprodusentene med veldig høye priser. Dermed var prisene fortsatt for høye.

- I 2019 skjedde det noe dramatisk. Da falt gassprisen ned i «switching range», sier Zeniewski.

Med «switching range» mener han prisområdet der prisen på gass pluss klimakvoter er i stand til å utkonkurrere kull pluss klimakvoter slik at det lønner seg for kraftprodusentene å bytte ut kull og gå over til gass.

Takket være at gassprisen i år er markant lavere enn i fjor, samtidig som kvoteprisene har holdt seg på samme nivå, så har gassen blitt veldig konkurransedyktig sammenlignet med kullkraften. Det er gode nyheter for utslippene.

- Jo billigere gassen blir, jo mer CO2-utslipp kan kuttes, sier Zeniewski.

Han viser frem et sett med grafer som illustrerer regnestykker for hvor mye gassprisen må ligge på for at det skal lønne seg å ta overgangen fra kull til gass

På dagens prisnivå for gass ligger potensialet på ca. 250 millioner tonn CO2-utslipp som kan kuttes ved overgang fra kull til gass. Hvis gassprisen halveres fra dette nivået vil dette kunne øke til hele 900 millioner tonn.

Med utgangspunkt i slike tall skulle man kanskje tro at gassens fremtid var rosenrød, men så enkelt er det ikke. 100% fornybare energikilder som solenergi og vindkraft kommer også for fullt, og kan føre til at etterspørselen etter gass går ned.

IEA regner med en gradvis nedgang, men i sitt basisscenario legger de likevel til grunn at gassetterspørselen blir større enn i 1990. Det er forøvrig det samme året som Norge tar utgangspunkt i når vi sammenligner våre årlige utslipp.

I IEA's renewable scenario operer imidlertid IEA med lavere forbruk av gass enn i 1990.

Det betyr ikke at gassen forsvinner, men at gassen får en større rolle i å være den fleksible energikilden som kan ta unna toppene når etterspørselen er stor samtidig som sol eller vind ikke klarer å levere nok. Det er en viktig rolle som sikrer fremtidig bruk av gass, men det hindrer ikke etterspørselen i å gå noe ned.

- Fleksibilitetsrollen resulterer ikke i mer bruk av gass, bare i mer standby kapasitet, sier Zeniewski.