Dette tror IEA om olje og gass

Etterspørselen etter både olje og gass vil øke, men nedturen kommer etter hvert for begge to.

Publisert

I dag la det internasjonale energibyrået, IEA, frem World Energy Outlook 2020.

Dette er en årlig rapport der de ser på fremtidsutsiktene for de forskjellige energiformene, samt påvirkningen det har på klimaet.

Selv om rapporten dreier seg om fremtiden, er den naturlig nok påvirket av årets koronakrise. Det har da også resultert i at IEA har laget et ekstra scenario for hvordan fremtiden blir, og det er et scenario som går på forsinket opphenting.

  • The Stated Policies Scenario (STEPS)
  • The Delayed Recovery Scenario (DRS)
  • In the Sustainable Development Scenario (SDS)
  • The new Net Zero Emissions by 2050 case (NZE2050)

For året i år anslår IEA at den globale energietterspørselen faller med 5 prosent, og at energirelaterte utslipp går ned med 7 prosent. Samtidig rammes også energiinvesteringene med en nedgang på hele 18 prosent, og det påvirker den fremtidige utviklingen.

Oljeetterspørselen går ned med 8 prosent, og bruken av kull reduseres med 7 prosent. Gass klarer seg litt bedre med en nedgang på 3 prosent. Samtidig bruker verden 2 prosent mindre strøm.

Før koronakrisen anslo IEA at den årlige veksten i etterspørsel etter energi ville øke med omtrent 12 prosent hvert år. Nå nedjusterer de anslaget til 9 prosent i sitt stated policies scenario, og til kun 4 prosent i delayed recovery scenarioet.

Oljeetterspørselen flater ut på 2030-tallet

IEA mener at denne reduserte etterspørselen vil gå utover oljen, og de tror at veksten i etterspørselen vil ebbe ut innen de neste tiårene. Det er imidlertid ikke det samme som redusert etterspørsel. De tror på en utflating ute på 2030-tallet, men påpeker at en forlenget økonomisk nedtur kan redusere etterspørselen med så mye som 4 millioner fat om dagen. Det kan isåfall holde den totale etterspørselen etter olje til under 100 millioner fat om dagen.

Det er et åpent spørsmål hvor lenge verden vil holdes igjen av koronarestriksjoner. IEA peker på luftfarten som den bransjen som trolig må leve lengst med problemene, og de påpeker at de står for omtrent 7 prosent av dagens oljeforbruk.

En utflating, og etter hvert også en nedgang i etterspørselen etter olje mottak nok som en gledelig nyhet blant mange som helst ser en snarlig nedgang for oljebransjen. Så enkelt er det imidlertid ikke, ifølge IEA. De påpeker at en lavere etterspørsel med påfølgende lavere oljepriser også har noen negative sider for klimaet. Det inkluderer blant annet at gamle ineffektive biler trolig vil kjøre i flere år, samt at lave priser kan gjøre det vanskeligere å skifte over til drivstoff med lavere utslipp. Det kan gå utover satsingene på biodrivstoff og hydrogen.

Gassen vokser videre

Fremtidsutsiktene for gass ser bedre ut enn for oljen, men alt er ikke rosenrødt der heller.

For gassen har noen store styrker i at den reduserer utslippene sammenlignet med kull. Det gjør at IEA tror på en 30 prosent vekst i den globale gassetterspørselen frem mot 2040. Dette er imidlertid først og fremst drevet av økt etterspørsel i Sør- og Øst-Asia.

I Europa påpeker de at klimaambisjonene er høyere, og at mye av potensialet med å erstatte kull enten er tatt ut allerede, eller at det er i ferd med å bli tatt ut. Her møter også gassen stadig større konkurranse fra fornybare energikilder, samt effektiviseringstiltak.

Selv om IEA er optimistiske på gassens vegne, så påpeker IEA på at dette er første gang at World Energy Outlook har prognoser som tilsier at gassetterspørselen på global basis vil gå ned land med velutviklede økonomier når vi runder 2040.