Dette koster det å produsere strøm med norsk gass

KOMMENTAR: Norsk gass spiller en viktig rolle i det europeiske strømmarkedet.

Publisert

Gass er Norges nest største eksportvare, og i perioder utgjør gasseksporten til og med større beløp enn oljen.

Gjennom en serie med artikler om olje og gass har enerWE analysert diverse nøkkeltall fra blant annet gassvirksomheten i et forsøk på å gi en økt forståelse av hvor viktig gassen er for Norge og for våre kunder.

Ved å kombinere tall fra SSB og Oljedirektoratet har vi for eksempel funnet frem til hvor mye Norge har fått betalt for oljen og gassen fra måned til måned. Det har vi blant annet brukt til å lage en rangert liste over alle feltene på norsk sokkel og hvor mye penger de produserer og selger olje og gass for.

Nå skal vi bruke de samme nøkkeltallene for å se litt nærmere på hvor mye det koster å bruke norsk gass til å produsere strøm.

Norske gasskraftverk

Her i Norge er vi tilnærmet 100 prosent forsynt med strømproduksjon fra fornybare energikilder som vannkraft og vindkraft. Vi har likevel flere gasskraftverk i Norge.

De fleste av disse er gassturbiner ute på plattformene i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Disse turbinene sørger for energien som trengs for å drifte plattformene, og for å utvinne oljen og gassen.

Det er beregnet at gassturbinene nå står for hele 85 prosent av utslippene på norsk sokkel

Utfordringen er at de bidrar til klimagassutslipp, og det er beregnet at gassturbinene nå står for hele 85 prosent av utslippene på norsk sokkel. Som en følge av Norges ambisjoner om å kutte våre innenlands CO2-utslipp legges det nå ambisiøse planer om å elektrifisere sokkelen med strøm fra land, og etterhvert også fra havvind.

Vi har imidlertid også hatt tre gasskraftverk på land, ifølge Store Norske Leksikon (SNL.no):

  1. Kårstø-anlegget i Rogaland (Statkraft og Statoil/Equinor)
  2. Melkøya ved Hammerfest (Statoil/Equinor)
  3. Mongstad i Hordaland (Statoil/Equinor)

Førstnevnte ble ferdigstilt i 2007, men har ikke vært i ordinær drift som følge av dårlig lønnsomhet. Melkøya ble satt i drift ved årsskiftet i 2007/2008 mens Mongstad begynte å produsere i 2010, men ble stengt i 2018.

Ifølge Store Norsk Leksikon foreligger det flere konsesjoner, men det er nok tvilsomt om de blir bygget. Det skyldes både utslippene og prisnivået.

Fra kubikkmeter til kWh

Det er likevel interessant å se nærmere på hva det koster å bruke norsk gass til strømproduksjon da det gir oss et innblikk i hva det koster våre europeiske kunder som ikke har vår fornybare vannkraft, samt at det er interessant å se hvorvidt gassen kunne være konkurransedyktig med vår vannkraft og vindkraft på kraftmarkedet her i Norge.

Sammen med kullprisen er gassprisen også med på å påvirke strømprisen i Norge som følge av at vi er knyttet til resten av Europa gjennom utenlandskabler, eller mellomlandsforbindelser som de egentlig heter.

For å gjøre det må vi vite hva gassprisen er. Den oppgis i flere forskjellige enheter, men jeg har her valgt å oppgi den i kroner per kubikkmeter med gass. Det er fordi det er enheten som Oljedirektoratet oppgir når de hver måned legger frem tall for hvor mye gass som er produsert på hvert felt, og på norsk sokkel totalt sett.

Så må vi regne ut hvor mye energiprisen blir per kilowattime (kWh), ettersom det er enheten om vises på strømregningen. Hver kubikkmeter beregnes å inneholde litt over 11 kWh.

Det betyr forøvrig at Norge med sin totale gassproduksjon på 107 milliarder Sm3 eksporterte energi i gassform tilsvarende nesten 1200 TWh. Det er mer enn åtte ganger Norges totale kraftproduksjon i løpet av et normalår. Da produserer vi omtrent 142 TWh fra vannkraft og vindkraft.

I forbindelse med at enerWE intervjuet Gassco etter at Norge i 2018 eksporterte gass tilsvarende omtrent 1350 TWh regnet vi oss frem til at det tilsvarte omtrent 135.000 landbaserte vindturbiner.

Det holder imidlertid ikke å bare regne om fra Sm3 til kWh fordi det er forskjell på primærenergi og hvor mye energi man faktisk klarer å utnytte i kraftproduksjonen. Det er en viktig påpekning som blant annet Statkraft-direktør Henrik Sætness har påpekt i en kronikk om hvorfor fornybar energi i praksis ikke trenger å erstatte all energien vi henter fra fossile energikilder - som blant annet gass.

Tre typer gasskraftverk

For å se på hva det koster å produsere strøm med norsk gass må derfor også se på virkningsgraden, og den varierer avhengig av hva slags gasskraftverk det er snakk om. Ifølge Store Norske Leksikon kan vi i praksis dele de inn i tre typer:

  1. Gassturbinverk
  2. Dampturbinverk
  3. Kombinert verk

Gassturbinverk har den dårligste virkningsgraden, og den er på bare 36-38 prosent. De får bare utnyttet mellom 36 og 38 prosent av energien i gassen. Det er fordi mye av varmeenergien går tapt, og det gjør at disse gasskraftverkene har høyere utslipp.

Samtidig er det paradoksalt nok nettopp disse gasskraftverkene som i stor grad vil stå som reservekraftverk for fornybare energikilde som sol- og vindkraft. Der er fordi de kan slås raskt av og på, samtidig som de i stor grad kan automatiseres.

Dampturbinverk er konvensjonelle varmekraftstasjoner som bruker gassfyrte dampkjeler hvor store deler av varmen kan føres bort og dermed utnyttes bedre. De har en virkningsgrad på omtrent 42-45 prosent.

Kombinerte gasskraftverk har en virkningsgrad på 55-58 prosent. De brukes til dekningen av grunnlasten i strømforsyningen.

Produserte strøm for ned mot 23,4 øre/kWh

Med dette i bakhodet kan vi regne oss frem til at med en gjennomsnittspris på 1,43 kroner for hver standardiserte kubikkmeter (Sm3) med norsk gass basert på fjorårets 11 første måneder, så ville energiprisen ligget på 12,9 øre/kWh. Avhengig av hvilken type gasskraftverk som benyttes vil strømprisen i snitt ende opp mellom 23,4 og 35,7 øre/kWh i 2019.

Merk imidlertid at gassprisen varierte mye i fjor, og at den i den billigste måneden var halvparten av hva den var i den dyreste. Det betyr for eksempel at strømmen kunne produseres til en kostnad helt nede i 17, øre/kWh i september mens den i januar ville ligget mellom 34,1 og 52,1 øre/kWh.

Strømkostnader for norsk gasskraft i 2019

Måned Gasspris Energipris Gassturbin Dampturbin Kombinert
Januarkr 2,0818,8 øre/kWh52,1 øre/kWh44,6 øre/kWh34,1 øre/kWh
Februarkr 2,0218,1 øre/kWh50,4 øre/kWh43,2 øre/kWh33,0 øre/kWh
Marskr 2,0418,3 øre/kWh51,0 øre/kWh43,7 øre/kWh33,4 øre/kWh
Aprilkr 1,4012,6 øre/kWh35,0 øre/kWh30,0 øre/kWh22,9 øre/kWh
Maikr 1,4212,8 øre/kWh35,5 øre/kWh30,4 øre/kWh23,2 øre/kWh
Junikr 1,4312,9 øre/kWh35,7 øre/kWh30,6 øre/kWh23,4 øre/kWh
Julikr 1,109,9 øre/kWh27,5 øre/kWh23,6 øre/kWh18,0 øre/kWh
Augustkr 1,1110,0 øre/kWh27,7 øre/kWh23,8 øre/kWh18,2 øre/kWh
Septemberkr 1,049,4 øre/kWh26,0 øre/kWh22,3 øre/kWh17,0 øre/kWh
Oktoberkr 1,079,6 øre/kWh26,7 øre/kWh22,9 øre/kWh17,5 øre/kWh
Novemberkr 1,059,5 øre/kWh26,3 øre/kWh22,5 øre/kWh17,2 øre/kWh
Snittkr 1,4312,9 øre/kWh35,8 øre/kWh30,7 øre/kWh23,4 øre/kWh

Så må det påpekes at dette er kostnadene for selve råvaren. Disse prisene er kun med utgangspunkt i hva Norge får betalt for gassen når den selges. Transportkostnadene, investeringskostnadene og selve driften av gasskraftverkene kommer i tillegg.

I motsetning til LCOE-tall som viser levetidskostnader for den produserte strømmen, så kan ikke disse tallene brukes til å vurdere om det er lurt å investere i gasskraftverk. Da må det legges til et påslag for investeringene og driftskostnadene. Det er likevel interessante tall da det er prisen på gassen og klimakvoter som avgjør om et eksisterende gasskraftverk slås på eller ikke.

Utslippene er ikke gratis

Kostnadene for utslippene kommer også i tillegg. Gasskraftverk slipper ut CO2 når de brukes, og må derfor kjøpe klimakvoter. Prisene på klimakvoter svinger, men holdt seg relativt stabile i fjor. Samtidig vil kvotekostnadene avhenge av virkningsgraden på gasskraftverket.

Statkraft bruker et anslag om et utslipp på 377 gram per kWh for gasskraftverk, og de regner med at gasskraftverk har en virkningsgrad på mellom 43 og 59 prosent. Hvis vi tar utgangspunkt i det og bruker samme anslag for alle kraftverkstypene så betyr det at klimakvotene gir et påslag på 9,2 øre/kWh i snitt.

Når vi kombinerer gassprisen med prisen på klimakvoter får vi en snittpris for gasskraftverk på 32,7 øre/kWh for kombinerte verk og 45,1 øre/kWh for rene gassturbiner

Anders Lie Brenna

Dette vil variere litt avhengig av hva slags gasskraftverk det er snakk om, og beløpet vil være større for rene gassturbiner og litt lavere for kombinerte gasskraftverk. For ikke å gjøre det for komplisert har jeg likevel valgt å bruke et snitt i denne oversikten.

Når vi kombinerer gassprisen med prisen på klimakvoter får vi en snittpris for gasskraftverk på 32,7 øre/kWh for kombinerte verk og 45,1 øre/kWh for rene gassturbiner.

Billigere enn norsk strøm

Det er markant dyrere enn strømprisene i Norge så langt, men de to snittprisene er både under og over den norske snittprisen i fjor. Den var på 38,3 øre/kWh i 2019.

Ser vi på snittprisen for de tre første årene i fjor, ligger den på:

  • Gassturbinverk: 59,2 øre/kWh
  • Dampturbin: 51,9 øre/kWh
  • Kombinert kraftverk: 41,6 øre/kWh

Til sammenligning lå de norske strømprisene på 55,2 øre/kWh gjennom de samme vintermånedene i fjor.

Strømkostnader for norsk gasskraft i 2019 inkludert klimakvoter

Måned Klimakvote Eurokurs CO2 kr/tonn CO2 øre/kWh Gassturbin Dampturbin Kombinert
Januar€ 23,26kr 9,76kr 227,028,6 øre/kWh60,6 øre/kWh53,2 øre/kWh42,7 øre/kWh
Februar€ 21,00kr 9,74kr 204,547,7 øre/kWh58,1 øre/kWh50,9 øre/kWh40,7 øre/kWh
Mars€ 21,95kr 9,62kr 211,168,0 øre/kWh58,9 øre/kWh51,6 øre/kWh41,3 øre/kWh
April€ 25,72kr 9,78kr 251,549,5 øre/kWh44,5 øre/kWh39,5 øre/kWh32,4 øre/kWh
Mai€ 25,52kr 9,75kr 248,829,4 øre/kWh44,9 øre/kWh39,8 øre/kWh32,6 øre/kWh
Juni€ 25,19kr 9,66kr 243,349,2 øre/kWh44,9 øre/kWh39,8 øre/kWh32,6 øre/kWh
Juli€ 27,94kr 9,97kr 278,5610,5 øre/kWh38,0 øre/kWh34,1 øre/kWh28,5 øre/kWh
August€ 26,94kr 9,92kr 267,2410,1 øre/kWh37,8 øre/kWh33,8 øre/kWh28,2 øre/kWh
September€ 25,74kr 10,12kr 260,499,8 øre/kWh35,832,1 øre/kWh26,8 øre/kWh
Oktober€ 24,73kr 10,11kr 250,029,4 øre/kWh36,1 øre/kWh32,3 øre/kWh26,9 øre/kWh
November€ 25,31kr 10,04kr 254,119,635,9 øre/kWh32,1 øre/kWh26,8 øre/kWh
Snitt€ 24,85kr 9,86kr 245,179,2 øre/kWh45,1 øre/kWh39,9 øre/kWh32,7 øre/kWh

Vi kan dermed slå fast at gassen klarte å produsere strømmen til en lavere kostnad enn norsk strøm ble solgt for i fjor - forutsatt at man produserte strømmen med den mest effektive typen gasskraftverk.

Vanskelig å erstatte billig norsk gass

I tillegg bør det bemerkes at den norske gassen ikke bare brukes til strømproduksjon. Den brukes også til oppvarming og matlaging, og da forsvinner ikke like mye av utnyttelsen bort som følge av relativt lav virkningsgrad.

Gass brukes også som ingrediens i diverse produkter, og det er derfor litt urettferdig å kun sammenligne den med annen strømproduksjon.

Det er også relevant å fremheve hvor store mengder det faktisk er snakk om. Selv med en litt lavere produksjon i 2019 sammenlignet med året før, så ble det levert norsk gass tilsvarende nesten 1200 TWh.

Selv om vi tar høyde for virkningsgraden i et kombinert gasskraftverk tilsvarer den norske gasseksporten strømproduksjonen til ca. 66.000 landbaserte vindturbiner av typen som blant annet står i Marker vindkraftpark. De er 210 meter høye, og yter 3,2 MW.

Antallet går litt ned hvis vi isteden sammenligner med de flytende havvindturbinene på 8 MW, som Hywind Tampen satser på. Hvis vi antar at de som følge av svært gode vindforhold klarer å produsere hele 60 prosent av tiden, så vil hver turbin produsere omtrent 42 GWh hvert år. Det betyr i såfall at det trengs omtrent 15.700 slike vindturbiner for å erstatte norsk gass.

Men gassen må erstattes

Selv om gassen er en fossil energikilde som har store utslipp, kan det likevel argumenteres for at den frem til nå og i en stund fremover er et av verdens mest virkningsfulle klimatiltak. Det er fordi den har og fortsetter å fortrenge lang mer forurensende kull. Gassen har for eksempel spilt en nøkkelrolle i Storbritannias svært vellykkede utfasing av kull.

Samtidig må også gassens utslipp kuttet drastisk hvis verdenssamfunnet etterhvert skal klare å kutte utslippene ned mot netto null.

Det er heller ikke gitt at historiske kostnader for strøm produsert fra norsk gass gir et entydig bilde av fremtidig konkurransekraft. Kostnadene knyttet til sol- og vindenergi fortsetter å falle, og i stadig flere prosjekter er fornybar energi billigere når man ser på selve strømproduksjonen.

Kostnadsbildet nyanseres riktignok en del når man ser på totalkostnadene, inkludert balansering og reservekapasitet når det ikke blåser og solen ikke skinner, men i stadig flere situasjoner blir fornybar energi et økonomisk sett bedre alternativ.

Det må også forventes at prisen på klimakvoter vil stige, og selv om det i første omgang vil gå utover kull, så vil det etterhvert bli utslagsgivende også for gassens konkurransedyktighet.

Det har vi da også sett konturene av på norsk sokkel der plattformene i tillegg til klimakvotene også må betale en egen avgift for hvert tonn med CO2 de slipper ut. Det har ført til at det økonomisk sett lønner seg for plattformene å elektrifisere.

EU taler med to tunger om norsk gass

Det er EU-landene som kjøper norsk gass, og EU legger frem stadig mer ambisiøse klimaplaner og tilhørende restriksjoner. Det tilsier en utvikling der norsk gass må kutte utslippene hvis vi skal få kundene våre til å fortsette å kjøpe energi av oss.

Det kan skje på flere måter. Karbonfangst- og lagring (CCS) kan sørge for at utslippene fanges opp istedenfor å slippes ut, og dette kan også kombineres med en konvertering av gassen til hydrogen. Vi kan også bygge ut flytende havvind, som gradvis kan erstatte gassen.

I dag er disse tiltakene fortsatt for dyre, men de store inntektene som hentes ut fra norsk sokkel i form av blant annet gass, kan investeres i klimavennlige løsninger som sikrer Europa den energi de trenger samtidig som Norge opprettholder den svært lukrative posisjonen det innebærer å være en energinasjon.

Når EU snakker om gass, så snakker de med to tunger. Det er ikke ment som en ondsinnet bemerkning, men som en observasjon av hva som er realiteten når det gjelder spørsmålet om gass og klimaet

Anders Lie Brenna

Når EU snakker om gass, så snakker de med to tunger. Det er ikke ment som en ondsinnet bemerkning, men som en observasjon av hva som er realiteten når det gjelder spørsmålet om gass og klimaet.

På den ene siden vet EU at de må kutte klimautslippene, og de ønsker derfor å sende sterke signaler om at de også ønsker å kutte utslippene fra gass. På den andre siden vet EU også at de er helt avhengig av tilgang på nok energi, og det er da også derfor de inngår avtaler med blant annet Russland om for eksempel gasskabelen Nord Stream 2.

Som en gasseksporterende energinasjon må Norge forholde seg til begge disse perspektivene når vi diskuterer og legger våre planer for vår fremtid.

I denne samfunnsdebatten er det viktig at de som diskuterer har en god forståelse av hvor komplisert spørsmålet om fremtiden til norsk gass faktisk er. Det er ikke bare et spørsmål om vi som energinasjon skal tjene penger eller ikke på en fossil energikilde med store utslipp.

Norge er - og bør alltid være - en energinasjon

I denne gjennomgangen har jeg forsøkt å se på nærmere hvordan norsk gass påvirker strømprisene i Europa, og indirekte også de norske strømprisene.

Norge kan ikke kutte gassutvinningen og gassleveransene uten at det får store konsekvenser for hele det europeiske samfunnet

Anders Lie Brenna

Det er bare en liten del av det store bildet, men det får frem et viktig poeng: Norge kan ikke kutte gassutvinningen og gassleveransene uten at det får store konsekvenser for hele det europeiske samfunnet.

EU trenger energi, og det kan vi levere. I dag utgjør gassen brorparten av vår energieksport, men etterhvert bør vi også klare å levere mer energi fra fornybare energikilder som for eksempel flytende havvind. Det vil imidlertid ta tid, og på veien bør vi også videreutvikle gassleveransene og investere i klimavennlige løsninger som karbonfangst- og lagring, samt hydrogen.

Energi er verdens mest etterspurte vare, og det gjør det svært lukrativt å være en energinasjon. Det er Norge i dag, og det bør vi også etterstrebe å være i fremtiden.