Hans Anton Grønskag kom med harde utfall mot vindkraften i sin appell foran Stortinget. NVE og politiet svarer med å beskrive hva de faktisk gjør, mens TrønderEnergi, Stadtwerke München og Norwea mener kritikken faller på sin egen urimelighet. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Hans Anton Grønskag kom med harde utfall mot vindkraften i sin appell foran Stortinget. NVE og politiet svarer med å beskrive hva de faktisk gjør, mens TrønderEnergi, Stadtwerke München og Norwea mener kritikken faller på sin egen urimelighet. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

Aksjonist med kraftige påstander:
- Frøya er okkupert av rå makt som påstår at dette er best for vårt klima

Vindkraftmotstander Hans Anton Grønskag holdt en følelsesladd appell foran Stortinget med en språkbruk som får kraftig kritikk.

Publisert   Sist oppdatert

Søndag 8. september ble det arrangert en markering mot vindkraft foran Stortinget. enerWE var tilstede, og kunne rapportere om et stort oppmøte der representanter fra ca. 50 forskjellige motstandsgrupperinger deltok.

Arrangementet startet allerede klokken 10:00 på morgenen, men det var flest folk da appellene ble holdt fra litt før 13:00 til ca. 16.00

Hans Anton Grønskag fra Frøya var førstemann ut, og han holdt en følelsesmessig appell med en kraftig språkbruk der han blant annet brukte ord som "angrep", "okkupasjon" og "voldtekt" når han beskrev situasjonen på Frøya.

enerWE intervjuet Grønskag etter appellen, og har også innhentet tilsvar på påstandene han kom med fra TrønderEnergi, Stadtwerke München, Norwea, politiet og NVE. Se kommentarene deres lengre ned i artikkelen.

Harde utfall

- Frøya er under angrep, sa Grønskag fra scenen foran Stortinget.

Han kritiserte Stadtwerke München og TrønderEnergi for det han mener er en ødeleggelse av det han beskriver som et av de mest sårbare stedene på kysten, og han hevder at det ble gitt konsesjon på tross av at Miljødirektoratet tre ganger sa nei til utbygging av vindkraft der.

- Det er et område som ikke tåler inngrep, og som ikke skal angripes, sa Grønskag.

Han anklaget videre forvaltningssystemet for å bruke energiloven som en slags grunnlov som kan overkjøre andre lover, og han kritiserte politikere på alle nivåer for å tillate at det skjer med det han beskrev som et «påskudd om klimatiltaks-nonsense».

Hans Anton Grønskag sparte ikke på kruttet da han holdt sin apell på markeringen mot vindkraft.
Hans Anton Grønskag sparte ikke på kruttet da han holdt sin apell på markeringen mot vindkraft.

- Stadtwerke München har inntatt Frøya og nekter å la seg kjøpe ut, sier Grønskag.

Grønskag var klar på at det ikke var mulig å gå med på kravene fra det tyske selskapet når det gjaldt å kjøpe seg ut av avtalen fordi Stadtwerke München også krevde et alternativ område for å sette opp en ny vindkraftpark.

- Vi vil ikke flytte våre misærer over på andre kommuner. Vi har anstendighet, sa Grønskag.

Dette føles som en voldtekt av alt det vi holder som hellig

Hans Anton Grønskag

Han langet også ut mot olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg, og sa at det ikke var nok at ministeren hadde gjort seg erfaringer og ville stramme inn på praksisen.

- Det beste stykket er allerede tatt. Vi må forlange at feil begått av denne regjeringen blir stanset. Det som skjer nå er ikke til å leve med. Vi lever i et mareritt og det marerittet skal vare i 25 år, sa Grønskag.

Han la ikke fingrene imellom da han beskrev situasjonen.

- Frøya er okkupert av rå makt som påstår at dette er best for vårt klima. Dette føles som en voldtekt av alt det vi holder som hellig, sa Grønskag.

Den norske partneren i vindkraftutbyggingen fikk også gjennomgå.

TrønderEnergi har gjort alt som står i deres makt for å sverte befolkningen

Hans Anton Grønskag

- TrønderEnergi har gjort alt som står i deres makt for å sverte befolkningen, sa Grønskag.

Han mener at TrønderEnergi har drevet en svertekampanje, og anklager politiet for å løpe kraftselskapenes ærend.

- Fredelige demonstranter er omtalt i media som kriminelle og de blir behandlet som kriminelle, sier Grønskag.

Han viser til at politiet ble hentet inn for å hindre vindkraftmotstanderne å ferdes i området.

- Uten at arbeidet var påbegynt har politiet jaktet på folk i Nessadalen, og gjort alt som kraftselskapene har bedt dem om å gjøre, sier Grønskag.

Grønskag sier selv at han har holdt på med vindkraftmotstand i 17 år, og mener at det som må til fremover er en opptrapping.

- Vi må intensivere kampen og gå sammen i en stor folkeaksjon. De som står bak det her skjønner bare rå makt, og vi må feie de av banen, sa Grønskag.

De som står bak det her skjønner bare rå makt, og vi må feie de av banen

Hans Anton Grønskag

- Jeg har mine ord i behold

Etter appellen fikk enerWE en prat med Grønskag, og vi spurte blant annet om språkbruken og henviste til bruken av ordet «okkupert». Det er en form for utrykk som vekker sterke assosiasjoner for mange nordmenn, men Grønskag forsvarer det med at det ikke er det han egentlig mener når han bruker ordet.

- Det har ikke noe med tyskerne forsåvidt, sier Grønskag.

Han mener at språkbruken er på sin plass, og at det gir en korrekt beskrivelse av situasjonen.

Grunnen til at vi spør om språkbruken er todelt. For det første er det fordi det til tider har vært en krass ordbruk i sosiale medier og i debattspaltene til diverse aviser, og for det andre fordi noe av kritikken mot mediene, inkludert enerWE, har gått på at vindkraftmotstanderne opplever at de slipper til med å fortelle hva de føler, men ikke blir tatt på alvor av pressen når de begrunner sitt ståsted med henvisninger til faktaopplysninger. Vi forsøker derfor å få Grønskag til å begrunne sine påstander.

- Vi føler at området Frøya er et område vi ikke får ferdes fritt på. Dette er en øy, en topografisk utfordring som gjør at dette blir til en opplevelse av å leve i en vindpark, sier Grønskag.

Grønskag sier at vindkraftutbyggerne ikke tar innover seg at de bygger ut vindkraftverk rett opp i hjemmene til folk på Frøya.

- Når man angriper et landskap til en øybefolkning så angriper man rett og slett sjela. Dette går på identiteten deres så jeg har mine ord i behold. Dette er et angrep på menneskene på Frøya, sier Grønskag.

Han forsvarer den kraftige språkbruken og mener at det blir helt feil å fokusere på retorikken som brukes. Grønskag anklager vindkraftutbyggerne med interesseorganisasjonen Norwea i spissen for å ha misbrukt dette for å vinne sympati.

- Hvis det er retorikken det er noe galt med så har man ikke sett dimensjonene det er snakk om, sier Grønskag.

Han trekker frem rypebestanden som bare finnes på Frøya, og hubroen, og viser til at vindkraftutbyggingen vil gå hardt utover disse.

- Det er en faktaopplysning, sier Grønskag.

Han er sterkt kritisk til konsesjonsbehandlingen, og mener at forvaltningen rett og slett ikke forstår lovverket de er satt til å forvalte.

- Konsesjonsbehandlingen er så til de grader mangelfull. Forvaltningen er gjennomsyret av en egen lovforståelse, sier Grønskag.

Her viser han til at utbyggerne på Frøya i utgangspunkt fikk tillatelse til å bygge vindturbiner med en total høyde på 130 meter, men at det nå blir 180 meter høye vindturbiner. Det gjør de godt synlige på en øy som på sitt høyeste bare er 79 meter over havet.

Konsesjonene gis for antall MW, og det er med vilje åpnet for en fleksibilitet for at utbyggerne skal kunne ta i bruk ny teknologi i et fagfelt der utviklingen går veldig raskt. Grønskag mener imidlertid at dette rammes av plan- og bygningsloven, og at energiloven ikke står over den.

- Det er feil lovforståelse, hevder Grønskag.

Han hevder også at dette har blitt prøvet, og at de fikk fått medhold. Så var det opp til kommunen å ta det videre, men det ville de ikke.

- De ga bort en mulighet. Hadde de brukt den muligheten hadde det ikke vært vindkraft på Frøya, sier Grønskag.

enerWE spør om det hadde vært bedre hvis vindkraftparken hadde blitt bygd med flere 130 meter høye vindturbiner istedenfor noen færre, men høyere 180 meters turbiner svarer Grønskag ja.

- Ja, selvfølgelig hadde det vært det, sier Grønskag.

På spørsmål om konflikten hadde vært unngått med lavere vindturbiner er imidlertid svaret veldig klart:

- Nei, sier Grønskag.

TrønderEnergi mener kritikken er helt urimelig

TrønderEnergi har stått og står fortsatt midt i konflikten rundt utbyggingen på Frøya. De mener at utfallene og kritikken faller på sin egen urimelighet.

Grønskags mange og harde utfall mot oss og andre faller på sin egen urimelighet

Stig Tore Laugen

Stig Tore Laugen er konserndirektør for kommunikasjon og samfunnsansvar i TrønderEnergi.
Stig Tore Laugen er konserndirektør for kommunikasjon og samfunnsansvar i TrønderEnergi.

- Vindkraftutbyggingen på Frøya er behandlet og vedtatt av demokratiske organ, etter demokratiske prosesser. Grønskags mange og harde utfall mot oss og andre faller på sin egen urimelighet, og er ikke noe vi ønsker å kommentere, sier Stig Tore Laugen, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnsansvar i TrønderEnergi.

Utover det ønsker han ikke å gi ytterligere kommentarer.

Stadtwerke München

På Frøya bygger vi en vindkraftpark på basis av en gyldig lisens som har blitt vedtatt i en demokratisk prosess

Christian Vogt

Christian Vogt er styreformann i Midgard Vind Holding, selskapet som eier Stadtwerke Münchens vindkraftaktivitet på Frøya. Han liker ikke språkbruken han får høre, men han legger til at dette er unntaket.

- Vi er ikke fornøyd med språkbruken som noen få aktivister bruker. Vi etterstreber en samarbeidsorientert tilnærming, og er glade for at flesteparten av de som er involvert også etterstreber en faktabasert meningsutveksling, sier Vogt.

Han legger til at utbyggingen skjer med utgangspunkt i en gyldig konsesjon.

- På Frøya bygger vi en vindkraftpark på basis av en gyldig lisens som har blitt vedtatt i en demokratisk prosess, sier Vogt.

Norwea mener retorikken er ødeleggende

Norwea er en interesseorganisasjon som representerer vindkraftutbyggerne i Norge. De deltar aktivt i samfunnsdebatten om vindkraften.

- Det er synd å se slik retorikk ødelegge det som bør være en saklig debatt om de avveiningene vi tross alt må gjøre mellom lokale inngrep og det å skaffe til veie den kraften vi trenger for å skape en grønn økonomi og redde klimaet, sier Andreas T. Aasheim, spesialrådgiver i Norwea til enerWE.

Vi som jobber med vindkraften ønsker velkommen dagens debatt om vindkraft, men vi aksepterer rett og slett ikke slik språkbruk

Andreas T. Aasheim

Han reagerer også på at Grønskag kaller vindkraft for ikke å bidra til bedre klima.

- Det er jo ingen som «påstår» at vindkraft er til det beste for klimaet – verdenssamfunnet sier det, og FN peker på sol- og vindkraft dersom vi skal klare å bevare en natur og en fauna som likner nogen lunde på det vi kjenner i dag. Således er det bra at Grønskag tar opp «klimatiltak-nonsens», for det viser jo hvor vi er. Hvis Grønnskag har et «klimarealistisk» utgangspunkt og samtidig sliter med å skille Stadtwerke München fra Wehrmacht så skjønner man jo at motforestillingene får fotfeste, sier Aasheim.

Aasheim reagerer også kraftig på det Grønskag insinuerer om politiet.

- Vi som jobber med vindkraften ønsker velkommen dagens debatt om vindkraft, men vi aksepterer rett og slett ikke slik språkbruk. Og dersom Grønskag mener å ha bevis for korrupsjon i politiet, grove feil i forvaltningen eller i det hele tatt noe som underbygger disse påstandene, får han rett og slett legge det frem. Det må finnes en grense for hva man kan lire av seg uten fnugg av bevis, sier Aasheim.

Politiet viser til politiloven

Det å påstå at politiet har "jaktet på folk i Nessadalen" kan ses på som en mistillit til politiet på Frøya og dermed det norske politiet som institusjon.

Politiloven §2

Politiet skal

  1. beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet
  2. forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet
  3. avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov
  4. yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig
  5. på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane
  6. samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette
  7. utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til den alminnelige namsmannen.

enerWE tok derfor kontakt med seksjonsleder Randi Fagerholt på Orkdal lensmannsdistrikt i Trøndelag politidistrikt for å høre hva de har å si om en slik påstand.

- Når det gjelder appellen Hans Anton Grønskag holdt på en markering mot vindkraft utenfor Stortinget søndag 8.9.19, kommenterer ikke politiet disse uttalelsene. Politiet henviser til politiloven § 2, skriver Fagerholt i et skriftlig svar til enerWE.

Denne paragrafen slår kort og godt fast hva politiet er forpliktet til å gjøre.

enerWE spurte politiet hva slags saker det er snakk om i forbindelse med vindkraftutbyggingen på Frøya.

- Når det gjelder antall anmeldelser, er det pr. 6.9.19 registrert totalt 23 saker. Dette dreier seg i hovedsak om skadeverk på gjenstander og kjøretøy, unnlatt å etterkomme pålegg fra politiet og uaktsom kjøring. 20 av disse er avgjort enten med henleggelse eller forelegg. Resten av sakene er fortsatt under etterforskning, skriver Fagerholt.

I perioder har politiet hatt en eller flere patruljer daglig på Frøya

Randi Fagerholt

enerWE spurte også politiet om omfanget av innsatsen som politiet har lagt ned i forbindelse med vindkraftutbyggingen.

- Når det gjelder ressurs, har politiet i perioder brukt mye mannskap til tjeneste på Frøya. Dette gjelder både operativt og til etterforskning. I perioder har politiet hatt en eller flere patruljer daglig på Frøya. Dette har variert ut i fra aktiviteten på og rundt anleggsområdet, skriver Fagerholt.

Her kan du lese brevet med politiets svar i sin helhet.

Slik jobber NVE med konsesjonene

enerWE har fremlagt Grønskags påstander om forvaltningen av konsesjonsprosessen for NVE. De velger å nøkternt forklare hvordan regelverket fungerer og hvordan de forholder seg til det.

Vindkraftprosjekter må ha konsesjon etter Energiloven og det er ikke plikt til å lage reguleringsplan

Rune Flatby

- Vindkraftprosjekter må ha konsesjon etter Energiloven og det er ikke plikt til å lage reguleringsplan. Prosjektet kan likevel ikke være i strid med kommunenes arealplan. Det betyr at kommunen må gi dispensasjon for tiltaket dersom det er i strid med arealplanen, sier Rune Flatby, direktør for konsesjonsavdelingen, til enerWE.

Når det gjelder forholdet mellom energiloven og plan- og bygningsloven forteller Flatby at NVE forholder seg til begge lovene når de behandler konsesjonssøknadene.

- NVE behandler sakene etter reglene i energiloven og plan og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. I tillegg gjøres det vurderinger etter naturmangfoldloven. Det gjennomføres brede høringsprosesser og holdes folkemøter i distriktet. NVE har med få unntak fulgt kommunenes anbefaling i konsesjonssakene, sier Flatby.

- NVEs vedtak kan påklages og blir da endelig avgjort av Olje og energidepartementet. En sentral del av klagevurderingen er å vurdere om NVE har fulgt de krav som følger av lovverket, sier Flatby.

- I eksempelet Frøya ble antall turbiner redusert fra 26 til 14 med tilhørende mindre veibygging og fysiske inngrep, sier Rune Flatby i NVE til enerWE.
- I eksempelet Frøya ble antall turbiner redusert fra 26 til 14 med tilhørende mindre veibygging og fysiske inngrep, sier Rune Flatby i NVE til enerWE.

- Når det gjelder fleksibilitet er det etablert en praksis der konsesjonen angir planområdet og total ytelse i MW. Det kan i detaljplanfasen gjøres endringer for å sikre at siste tilgjengelig teknologi kan utnyttes. Det betyr ofte at turbinene blir noe høyere, men til gjengjeld blir det færre, sier Flatby.

Han forteller videre at nettopp dette skjedde på Frøya, og at det er forklaringen på hvorfor totalhøyden gikk fra 130 til 180 meter.

- I eksempelet Frøya ble antall turbiner redusert fra 26 til 14 med tilhørende mindre veibygging og fysiske inngrep, sier Flatby.

Han legger til at det også gjennomføres en ny høringsrunde når detaljplanene er utarbeidet.

- For å sikre at støykravene overholdes vil det også ofte være nødvendig å flytte turbinene under detaljplanleggingen av hensyn til virkninger for naboer. Detaljplanene sendes på høring til kommunene og berørte og er også gjenstand for klagemulighet til OED, sier Flatby.

Et av Grønskags poeng er at Miljødirektoratet har sagt nei. Det bekrefter Flatby, men han forklarer samtidig at det er vanlig praksis å veie forskjellige innspill opp mot hverandre og at det derfor ikke ligger noen automatikk i å stanse en konsesjon selv om et direktorat sier nei.

Det er riktig at NVE ikke alltid følger Miljødirektoratets anbefalinger når det gjøres en samlet vurdering av fordeler og ulemper

Rune Flatby

- Når det gjelder Miljødirektoratets høringsinnspill er de en del av kunnskapsgrunnlaget for NVEs vurderinger. Det er riktig at NVE ikke alltid følger Miljødirektoratets anbefalinger når det gjøres en samlet vurdering av fordeler og ulemper. Kommunenes syn og overordnede målsetninger om fornybar energi kan gjøre at man kommer til et annet resultat. Dette blir vurdert i klagebehandlingen i dialog mellom OED og Klima og miljødepartementet, sier Flatby.

Hør appellen

Nedenfor er et lydopptak av appellen som Hans Anton Grønskag holdt som du kan høre på for å gjøre opp din egen mening om appellen og måten den ble fremført.