Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Det er en åpenbar konflikt mellom lokale miljøhensyn og globale klimahensyn

- Det er også en konflikt mellom globale og nasjonale mål på den ene siden og lokale ambisjoner på den andre siden.

Publisert   Sist oppdatert

Det skjer mye innen vindkraft i Norge for tiden, og det er mange som mener mye og mangt om det. Diskusjonen om vindkraft er imidlertid veldig bred, og det er mange temaer som er er interessant å se nærmere på fra forskjellige vinkler.

Advokatfirmaet Thommesen arrangerte torsdag denne uken et frokostseminar der de tok for seg fornybar kraft og infrastruktur opp mot bærekraftutfordringene.

Miljø vs klima

Jens Naas-Bibow er partner i advokatfirmaet Thommessen. Han tok utgangspunkt i at verden har et skrikende behov for mer fornybar energi, og at Norge har sluttet seg til FN-målet om å bidra til mer av det.

- Det er en åpenbar konflikt mellom lokale miljøhensyn og globale klimahensyn, sier Naas-Bibow.

Han pekte på at det var mange hensyn som må tas når man vurderer et vindkraftprosjekt, og at det innebærer innhenting av mye informasjon og mange forskjellige syn på saken.

- Det er også en konflikt mellom globale og nasjonale mål på den ene siden og lokale ambisjoner på den andre, sier Naas-Bibow.

Samtidig slo han fast at klimamålene ligger til grunn for satsingen på vindkraft, og at dette er noe man nå må kunne ta for gitt.

Diskusjonen kan ikke begynne på nytt hver gang det kommer et nytt fornybarprosjekt

Jens Naas-Bibow

- Den diskusjonen kan ikke begynne på nytt hver gang det kommer et nytt fornybarprosjekt, sier Naas-Bibow.

Han påpekte at det var problematisk at det ved hvert vindkraftprosjekt gjøres forsøk på å ta en ny runde med diskusjon om det er nødvendig av hensyn til klimaet. Det er det, slo han fast.

- Det hjelper fint lite med artsmangfold de nærmeste 10-20 årene hvis planeten koker de nærmeste tiårene, sier Naas-Bibow.

Robuste prosesser

Utfordringen er at det må være en ryddig prosess der alle blir hørt, men der det samtidig er mulig å skjære gjennom å få gjennomført prosjekter. En slik prosess må være robust nok til at de prosjektene som faktisk vedtas og som får konsesjon blir gjennomført. Naas-Bibow viser til at dette er intensjonen bak nasjonal ramme for vindkraft som NVE la frem 1. april i år.

- Nasjonal ramme for vindkraft er ment som et konfliktdempende verktøy, sier Naas-Bibow.

Han må imidlertid konstatere at det så langt ikke har vært spesielt konfliktdempende, og aktørene som jobber må vindkraftprosjekter må belage seg på at det blir mange slag om prosjektene fremover.

- Det vil ikke være et eneste prosjekt av en viss størrelse hvor ikke NVEs konsesjonsvedtak vil påklages, sier Naas-Bibow.

Det er viktig at alle som engasjerer seg forstår det og kommer med innspill i rett tid

Jens Naas-Bibow

Advokatpartneren trekker frem en slide som viser prosessen og alle elementene som inngår. Den kan grovt sett deles i to overordnede faser: Frem til konsesjonen avslås eller gis og fasen der det avgjøres hvordan konsesjonen utformes.

- Det er viktig at alle som engasjerer seg forstår det og kommer med innspill i rett tid, sier Naas-Bibow.

Når konsesjonen først er gitt er det for sent, og det må lokalpolitikere forstås. da forplikter investorene massevis av penger, og de må kunne forholde seg til at konsesjonen er gitt.

- Det er viktig at kommuner som samfunnsaktører ikke gir innbyggerne sine falske forhåpninger, og at de ikke informerer mangelfult om denne tidsaksen, sier Naas-Bibow.

Han mener det ikke er bra hvis kommunene gir falske forhåpninger til aksjoner som ikke har noe for seg.

Lokal støtte

Bendik Christoffersen er også partner i Thommesen. Han innleder sin presentasjon med å slå fast at man ikke kan sitte sentralt og overstyre det som skjer lokalt ute i kommunene.

- Vi lever ikke i DDR. Staten bestemmer ikke alt. Vi må ha lokal støtte, sier Christoffersen.

Partner Bendik Christoffersen i advokatfirmaet Thommessen.
Partner Bendik Christoffersen i advokatfirmaet Thommessen.

Samtidig påpeker han at den store innvendingen om at det er snakk om store permanente inngrep i naturen er en sannhet med modifikasjoner, og at det må ses opp mot andre inngrep.

- Vannkraft har endret det norske landskapet permanent. Vindkraft endrer landskapet i perioden det står der og kan tas ned. Det låner landskapet, sier Christoffersen.

Vindkraften bidrar også til et kraftoverskudd som kan brukes, enten det er til ytterligere elektrifisering av samfunnet, kraftkrevende industri eller til eksport.

I seg selv er ikke vindkraftprosjekter veldig kompliserte. Det dreier seg i praksis om å transportere og sette opp vindturbiner som kommer i form av et slags byggesett som må transporteres. Det er imidlertid snakk om lange deler, enten det er tårnet eller bladene, og de trenger vei for å komme frem, samt et platå der de skal monteres.

Et vindkraftprosjekt er et først og fremst et veiprosjekt

Bendik Christoffersen

- Et vindkraftprosjekt er et først og fremst et veiprosjekt, sier Christoffersen.

Når veiene først er bygget kan de også brukes av befolkningen, for eksempel for å lettere komme seg ut på tur i naturen.

Så kan det ikke underslås at mange mener de er stygge å se på, og at det derfor medfører en ulempe for de som får en vindturbin satt opp i sitt område.

- Ulempene er lokale, mens fordelene i stor grad er nasjonale og globale. Lokalt er ulempene er større enn de opplevde fordelene, sier Christoffersen.

Christoffersen påpeker at på en eller annen måte må storsamfunnet kompensere lokalsamfunnet for disse ulempene.

Vanskelig å spesialskatte

Mange kritikere er skeptisk til vindkraftverkenes bidrag til fellesskapet, og viser til at vannkraften bidrar mye mer i form av skatteinntekter.

- Det er fortsatt normalavkastning som ikke kan forsvare spesialbeskatning, sier advokat Kristin Thjømøe.

Advokat Kristin Thjømøe i advokatfirmaet Thommessen.
Advokat Kristin Thjømøe i advokatfirmaet Thommessen.

Vindkraften er en mye nyere del av bransjen og at den ikke har oppnådd en superprofit som det er naturlig å skattlegge på samme måte som vannkraften. Dermed er det eiendomsskatten som er den viktigste inntektskilden fra vindkraftverkene for kommunene.

Det er imidlertid ikke den eneste mulige inntektskilden.

Vertskommuneavtaler

Advokaten trekker frem vertskommuneavtaler som en veldig vanlig form for avtale som sikrer kommunene kompensasjon fra utbyggerne av vindparker. Dette er privatrettslige avtaler som utbyggerne inngår frivillige avtaler med kommunene.

- Disse avtalene er en god måte å fange opp de faktiske problemene som oppstår, men de er ikke uproblematiske, sier Thjømøe.

I utgangspunktet er det avtalefrihet, men det er begrensninger på hva som kan avtales med tanke på å få avskrevet kostnadene som reelle utgifter i forbindelse med å bygge en vindkraftpark.

Det er vanskelig å få fradrag for noe som fremstår som rene gaver til kommunen

Kristin Thjømøe

- Det er vanskelig å få fradrag for noe som fremstår som rene gaver til kommunen. Kommunene ønsker gjerne frie midler, men det er ønsker som kan bli vanskelige skattemessig, sier Thjømøe.

Hun og resten av advokatfirmaet er derfor nøye med å anbefale sine klienter blant utbyggerne til å være selektive med hva de inngår avtale om i slike vertskommuneavtaler. Thjømøe påpeker at det som inngås av avtaler bygger på prinsippene om åpenhet og grunnleggende forvaltningsmessige prinsipper.