Nordisk samarbeid er nøkkelen til en elektrisk fremtid

KRONIKK: Hvis Norge skal nå klimamålene er det nordiske kraftsamarbeidet viktigere enn noen gang og må styrkes.

Publisert

Elektrifiseringen, og dermed strømforbruket, vil øke kraftig de neste 10 årene. Hvis Norge skal nå klimamålene er det nordiske kraftsamarbeidet viktigere enn noen gang og må styrkes.

Takket være bevisste forbrukere, teknisk kompetanse og handlekraftige politikere er Norge og Norden i front av den globale elektrifiseringen som pågår akkurat nå. Et synlig eksempel er den norske bilparken, hvor Fortum som landets største operatør av ladeinfrastruktur står langs veien og heier. Elbilbølgen er til inspirasjon for resten av transportsektoren, som i all hovedsak fortsatt går på bensin og diesel.

Det går likevel ikke fort nok, og selv om Norge, Danmark, Sverige og Finland gjør mye hver for seg er klimautfordringene et område som krever samarbeid på tvers av landegrenser. Sammen med Statkraft og Vattenfall har Fortum etterlyst en ambisiøs «European Green Deal» med en målsetning om et karbonfritt Europa innen 2050, men det er også behov for en sterkere energiallianse i Norden.

«Alt» blir elektrisk

Fordi strøm er renere, billigere, sikrere og mer effektivt enn alle andre energikilder vil elektrifisering være avgjørende for å oppfylle de ambisiøse klimamålene.

Med regjeringens ambisjon om fossilfri kollektivtrafikk innen 2025 vil det komme mange elbusser og -ferger de nærmeste årene, og innen 2040 skal innenriksluftfarten være elektrifisert. I tillegg ligger det et stort potensial for utslippsreduksjoner fra tunge industrielle prosesser.

Bruken av fornybar energi er fortsatt et konkurransefortrinn for norske og nordiske selskaper. Det var vannkraften var avgjørende for industrialiseringen og oppbyggingen av mange norske lokalsamfunn for over 100 år siden, og fornybar energi kan fortsatt sikre norske arbeidsplasser.

I Fortum jobber vi for å finne løsninger som sikrer smartere energibruk, men elektrifiseringen vil også gjøre at det er behov for mer norsk fornybar kraftproduksjon.

Våre regnestykker viser at dersom vi i Norden skal oppfylle klimamålene, må strømproduksjonen øke med 50 prosent, fra 400 til 600 TWh. I Europa blir det enda mer, ettersom mange land fortsatt bruker fossilt brensel til strømproduksjon og oppvarming.

I Norden kommer vindkraft til å stå for en stor del av den etterspørselsveksten som forventes, og i storbyene er fjernvarme et verktøy for å utnytte energi som ellers ville gått til spille.

Nordisk energiallianse

For at vi skal lykkes med det grønne skiftet mot et lavkarbonsamfunn, trenger vi et fremtidssikret nordisk strømnett.

Vi har hatt et felles nordisk strømmarked i over 20 år, og samarbeidet har så langt vært en suksess. I Norden har vi lave strømpriser, høy forsyningssikkerhet og svært lave utslipp.

Til tross for et felles nordisk elektrisitetsmarked blir infrastrukturen for strømnettet i hovedsak planlagt, bygget og driftet basert på nasjonale prioriteringer.

Økt andel vindkraft stiller nye krav til både strømnettet og -markedet – og til det nordiske samarbeidet

Økt andel vindkraft stiller nye krav til både strømnettet og -markedet – og til det nordiske samarbeidet. For eksempel bygges mye av vindkraften i Nord-Sverige og Nord-Norge, og det er nødvendig med mer overføringskapasitet til sør og nok fleksibilitet i nettet. Sverige og Finland opplevde i februar negative strømpriser for første gang i historien. Det var på grunn av høy produksjon av vindkraft. Negative priser er et tegn på at kraftnettet ikke klarer å flytte strømmen dit den trengs.

Skal vi få utnyttet den nye kraftproduksjonen på best mulig måte er vi avhengig av et sterkere nordisk partnerskap for utvikling av kraftnettet, både i planleggingen av ny infrastruktur og av selve driften. Det må bygges kostnadseffektivt, og byenes ressurser som ligger i fjernvarme og øvrige termiske energiløsninger for bygg kan virke avlastende på nettutbyggingen.

Trenger flaskehalsfond

Helt konkret er det behov for en felles nordisk nettplanlegging som er mer enn en sammenstilling av de nasjonale planene. De samfunnsøkonomiske fordelene ved investeringer i nettet må vurderes fra et nordisk snarere enn et nasjonalt perspektiv.

Det bør også etableres et felles fond for flaskehalser. Når det er prisforskjeller mellom ulike strømprisområder, mottar nettselskapene i dag såkalte flaskehalsinntekter. Jo større prisforskjeller mellom kraftområdene, desto større blir inntektene. Dermed er det et indirekte insentiv til å beholde flaskehalser. Pengene i et felles nordisk fond kan brukes til å fjerne flaskehalser i de mest utsatte områdene.

I Fortum mener vi at antall prisområder for strøm bør reduseres

I Fortum mener vi samtidig at antall prisområder for strøm bør reduseres fra dagens 15 i det nordisk-baltiske markedet. For mange prisområder fører til mindre likvid og ineffektiv handel med elektrisitet, og gjør for eksempel at store strømbrukere har utfordringer med å prissikre sitt forbruk.

2020-tallet blir elektrisitetens tiår. Det er på tide at vi finner tilbake til det nordiske samarbeidet for å sikre at vi sammen når klimamålene, og at Norden igjen kan være en ledestjerne for resten av Europa og verden.