Statnett monstermast
Energi, Forskning og utvikling, Økonomi og Finans Lars Martin Hjorthol Foto: Statnett

Uventet adferd fra strømkunder

Trigges ikke av pris.

Innen 2019 skal alle norske husstander få smarte strømmålere. Den gamle måleren i sikringsskapet blir byttet ut med en ny, digital måler som skal gi både forbrukeren og nettselskapet mer informasjon om strømtrafikken og om variasjonen i strømprisene.

AMS, avansert måle- og styringssystem, er et viktig skritt på veien mot et «smart» strømnett, SmartGrid, et mer fleksibelt nett som skal legge til rette for å få inn mer fornybar kraft fra nye kraftkilder. Mer effektiv energibruk og redusert toppbelastning er andre sentrale mål.

Skal de smarte målerne virke etter hensikten, krever det aktive forbrukere, som oppfører seg slik politikere, planleggere og nettselskaper tror og håper. Strømkunder som følger nøye med på prissvingningene gjennom døgnet, og for eksempel sørger for å sette på klesvasken når strømmen er billigst.

Men det er slett ikke sikkert at vi opptrer som forventet.

Bekymring i bransjen

I det siste har vi sett en viss bekymring i bransjen for at mange ikke vil oppføre seg i tråd med tanken som ligger bak, nemlig som rasjonelle konsumenter som reagerer forutsigelig på prissignaler. En rekke studier viser at forbrukerne er lite sensitive for pris på strøm, sier NTNU-professor Marianne Ryghaug.

Ryghaug og forskerkollegene William Throndsen og Tomas Moe Skjølsvold ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier har studert prosessen med innføring av SmartGrid. De har både sett på den langvarige politiske debatten, hvordan bransjen følger opp politikernes vedtak og, ikke minst, hvordan forbrukerne reagerer på den nye teknologien.

Noen av funnene blir i dag presentert på årskonferansen i CenSES, et forskningssenter for bærekraftig energi. Forskere fra åtte ulike forskningsmiljøer, blant dem forskere ved NTNU og SINTEF, er tilknyttet senteret.

Pilotprosjekt
De smarte målerne er blitt utplassert i enkelte pilotprosjekter rundt om i landet, blant dem i 700 hustander i Steinkjer. Forskerne har gjennomført dybdeintervjuer med 13 av brukerne, fordelt på to fokusgrupper. Hovedmålet var å kartlegge hvordan folk reagerte på ideen om en framtidig overgang til smartere styring av sitt eget strømforbruk, og dermed hvordan de ville utnytte de mulighetene teknologien gir.

Det viste seg at mange var skeptiske, både til motivene bak omleggingen og til om de selv ville endre forbruksmønster for å få lavere strømregning.

Folk er aktive og engasjerte, men ikke på grunn av strømprisen. Derimot fant vi et sterkt politisk engasjement. De vil gjerne bidra til kollektive goder, som å spare miljøet eller unngå flere nye kraftlinjer, forteller Tomas Moe Skjølsvold.

«Energiborger»

Mange opplevde det nesten som litt fornedrende å bli redusert til kunde, til en slags kalkulator med bare én tanke i hodet, supplerer William Throndsen.

Utsiktene til lavere pris skapte ikke mye engasjement i fokusgruppene. Men diskusjonen tok av når vi tok opp spørsmål om samfunnssikkerhet og miljø. Folk ønsker å se seg selv som en «energiborger» som er med og tar samfunnsansvar. Men da må de også bli tatt med på råd – og hørt.

SmartGrid er avhengig av aktive forbrukere for å fungere etter hensikten. Utfordringen for politikere og nettselskaper er å ta brukerne på alvor, og ikke redusere dem til kunder som lar seg styre av prissvingninger gjennom døgnet, sier han.

Dingsenes kraft
Forskerne er opptatt av det de kaller «materiell offentlighet»: «Dingser», som smarte målere, utløser konkrete handlinger som har mer potensial til å engasjere brukerne enn alskens diffuse holdningskampanjer og moralske pekefingre.

Smarte målere kan fungere som en døråpner som gir mer bevisste energibrukere. «Dingsene» engasjerer og blir diskusjonstema. Det aksjonspotensialet må utnyttes, om en skal få til overgangen til et lavutslippssamfunn. Vi utnytter ikke «dingsenes kraft» om brukerne reduseres til kunder, til kalkulatorer. Det er for snevert, det stemmer ikke med hvordan folk oppfatter seg selv, sier Ryghaug.

Norge skal bruke 5-6 milliarder på «utrulling» av smarte målere. Da hadde det vært greit om vi også får noe igjen for investeringen, legger hun til.

NTNU-forskerne samarbeider med spanske og danske kolleger gjennom prosjektet IHSMAG, Integrating households in the smart grid. Det er finansiert av ERA-net, et samarbeid mellom forskningsråd i flere land. Prosjektet fortsetter også neste år.

Artikkelen er tidligere publisert på gemini.no