Forskning og utvikling Redaksjonen

ROV-tokt bød på overraskelser

Se videoen og les historien fra toktet i august 2013.

Vi visste det var basalt i Norskehavet – men ble likevel overrasket da vi fant 100 meter tjukk søylebasalt under den ekstrusive basalten som dekker store områder vest i Norskehavet», sier en opprømt Robert W. Williams, som er paleontolog i Oljedirektoratet.

ROV-toktet (ROV = fjernstyrt undervannsfartøy) ble gjennomført den siste uka i august i fjor. Williams var ODs representant på skipet Seabed Worker. Professor Rolf Birger Pedersen, ved Universitetet i Bergen, var toktansvarlig og Nils Rune Sandstå var prosjektansvarlig.

Vi tok prøver ved den sørlige forlengelsen på Gjallarryggen, på 2200 til 2900 meters dyp, og ved Vøringutstikkeren, på 2800 til 3550 meters dyp,» sier Robert W. Williams.

Søylebasalten fant de i den sørvestlige del av Gjallarryggen vest i Norskehavet og ligner det som finnes ved turistattraksjonen Giant’s Causeway i Nord-Irland og Devil’s Tower i USA. Tidlig i dannelsen av Nord-Atlanteren har lava trengt inn den omkringliggende sedimentære slamsteinen, og har deretter avkjølt som søylebasalt. «De sedimentære bergartene er lite påvirket av varmen fra den vulkanske hendelsen,» kommenterer Williams.

Både Gjallarryggen og Vøringutstikkeren er tilknyttet Jan Mayen bruddsone. Den blottlagte ryggsekvensen som er undersøkt er enestående, siden dette er den konjugerte marginen (konjugert = å binde to ting sammen) etter separasjonen fra datidens nordlige del av Jan Mayen på Øst-Grønland i paleocen/eocen.

Områdene som er undersøkt preges av bratt terreng og dypt vann. De er lite utforsket, og det er første gangen det er blitt filmet. Det er mindre bentisk liv der enn vi så på havbunnen langs Jan Mayen Ryggen,» sier Williams.

Den dypeste daterbare prøven (2900 meters havdyp) har campan alder (øvre kritt) fra den sørlige delen av Gjallarryggen. Materialet som er datert, er slamstein fra et åpent marint miljø. Alt materialet som er samlet inn ved Gjallarryggen ligger «sub-basalt», altså under den ekstrusive basalten som ble dannet da lava strømmet ut på havbunnen for femtiseks millioner år siden, i overgang paleocen-eocen.

Prøvene ble tatt med ROV med påmontert motorsag. Motorsaga er egentlig beregnet for betongindustri, men fungerer utmerket ved stort havdyp. Dette verktøyet ble også brukt til å samle inn materiale fra havbunnen utenfor Jan Mayen i 2012. Noen steder ble det brukt en kraftig gripearm for å hente ut stein.

Til sammen ble det samlet inn materiale av 39 unike sub-basalt nivåer fordelt på 7 dykk sør på Gjallarryggen og 26 prøver fordelt på 3 dykk ved Vøringsutstikkeren,» forteller Nils Rune Sandstå.

Det sedimentære materialet blir analysert for fossilt mikroplankton av Robert W. Williams hos Oljedirektoratet. Geokjemiske prøver, prøveanalyser og aldersdatering av søylebasalt er det Universitetet i Bergen som tar seg av. Resultatene forventes klare til våren, og vil deretter bli publisert.

Kilde: npd.no