Mongstad refinery EVM
Forskning og utvikling, Internasjonalt Siv Ingrid Ekra Foto: Øyvind Hagen, Statoil

Koordinerer CO2-forskning

Norge i førersetet.

Europeiske forskningsmiljøer som jobber med karbonfangst og -lagring, har gjort mye av det samme uten å vite om hverandre. Nå skal Norge koordinere ny struktur for samarbeid.

Karbonfangst og -lagring (CCS) er blant de viktigste virkemidlene i kampen mot klimaendringene. Mange forskningsmiljøer verden over forsker på nettopp CCS, men forskerne vet ikke alltid om hverandre og hverandres prosjekter.

En ny infrastruktur, ECCSEL, skal nå koordinere forskningen og ruste opp i klimaarbeidet. Høsten 2013 bevilget regjeringen bevilget 100 millioner til NTNU for å lede dette arbeidet.

Laboratoriene i Europa som driver med karbonfangst og -lagring (CCS) har tidligere ikke vært koordinert, og har gjort mye av det samme uten å vite om hverandre, sier Sverre Quale, direktør i ECCSEL.

ECCSEL har kartlagt rundt 200 laboratorier i Europa som driver med CCS, og skal samle og videreutvikle en laboratorieinfrastruktur med laboratorier i verdensklasse som utfyller hverandre. ECCSEL skal legge til rette for effektiv og avansert europeisk forskning på CO2-problematikk.

Database for verdens forskere

ECCSEL har sett på hvilke laboratorier som har størst potensial for avansert CCS-forskning, og hvilke laboratorier som skal prioriteres for oppgradering. De har blant annet gjort en situasjonsanalyse (GAP-analyse), med bidrag fra de europeiske partnerne.

  • Hva slags teknologi har vi i dag?
  • Hva er behovet for teknologiutvikling fremover (10–30 år) for å nå felles klimamål?
  • Hvilke investeringer må gjøres i forskningsinfrastruktur fremover?

ECCSEL etablerer også en stor database for forskere i hele verden der de kan finne hva det enkelte laboratorium tilbyr av ressurser, fasiliteter og utstyr, sier Quale.

Forskere og forskergrupper kan søke og få tilgang til egnede laboratorier og/eller større testanlegg. Fagkomiteer vurderer om søknader har potensial til utvikling av ny, kostnadseffektiv og anvendbar teknologi. Behandlingen av søknadene skal være så lite byråkratisk som mulig, sier han.

Sist, men ikke minst: Utvikling av ny teknologi krever mye kompetanse, og ECCSEL ønsker å bidra til kompetanseutvikling gjennom utdanning, både på master- og doktorgradsnivå, sier Quale.

– Ubegrunnet frykt mot å lagre CO2 på land

Fangst/rensing av CO2 er den største teknologiske utfordringen. Rensing av CO2 er dessuten svært energikrevende, og da blir det fort dyrt å fange mest mulig CO2 med dagens teknologi. Derfor jobbes det med å utvikle teknologi som bruker mindre energi.

Lagring er teknologisk enklere.

Men nedover i Europa er det folkelig og politisk motstand mot å lagre CO2 på land. Denne frykten er ubegrunnet og i stor grad basert på uvitenhet. CO2 har vi rundt oss hele tiden, og lekkasjer er ikke farlig for helsa. I Europa er det lagret langt farligere gass i grunnen, sier Quale.

Menneskeskapt CO2 bidrar til global oppvarming og er således farlig for klimaet, men gassen er ikke giftig, fæl eller skitten.

Størst potensial for lagring av CO2 er i Nordsjøen. Hele sokkelen er kartlagt med tanke på eventuell lagring. Geologer simulerer hvordan CO2 over tid tas naturlig opp i grunnen, og omdannes i bergartene.

Nesten all CO2 kan fanges og lagres

CO2 lagres ved å presses lagvis inn i grunnen. CO2 som injiseres tilbake i berggrunnen trenger 1000 år på å tas opp og omdannes. Tidsperspektivet avhenger av bergarten, forklarer Quale.

På Sleipner fanger de CO2 der og da og injiserer i Utsira-formasjonen. Det har de gjort i snart 20 år. Den norske stat, som eneste land den gang, påla operatøren avgift på CO2 som ikke ble lagret. Også Snøhvit utenfor Hammerfest renser og lagrer CO2.

Internasjonalt etterlyser man nå samme typer avgiftsregimer og mer kostnadseffektiv teknologi, slik at det skal lønne seg å bygge inn slike løsninger i nye prosjekter, sier Quale.

Som det eneste landet i Europa, har Spania en stor lagringspilot på land. Sentrale og lokale spanske myndigheter har sagt ja til regulær testing. Dette anlegget vil inngå i ECCSEL.

– Mongstad er enestående

I dag jobber vel 100 forskere på NTNU og SINTEF med CCS. Ved NTNU er det primært småskala forskning innen petroleumsteknikk, kjemiteknikk og energi- og prosessteknikk.

SINTEF driver et mellomstort testanlegg på Tiller, sør for Trondheim. Norges eneste storskala testanlegg er Teknologisenteret på Mongstad (TCM) som eies av Statoil, Shell, Gassnova med flere.

TCM er enestående i verden. Flere CO2-fangstteknologier testes i stor skala samtidig. Fram til nå er det primært kommersielle virksomheter som har testet sine teknologier ved TCM. Målet er at forskere gjennom ECCSEL også skal få bruke testanlegget på Mongstad, sier Quale.

– Norge bør gå i front

Det er bred enighet om å satse på teknologiutvikling i Norge, Europa og verden. For å sikre et kommersielt marked, må dette imidlertid kombineres med internasjonale reguleringer og avgifter, mener Quale.

Utslipp av CO2 kommer fra gass og olje, men aller mest fra kull. For CCS-teknologiens vedkommende, er det hipp som happ hvor CO2 kommer fra. Samme teknologi kan i stor grad brukes. – Norge bør som verdens rikeste land og største gasseksportør gå i front i arbeidet med CCS, forsetter Quale.

ECCSEL er et rimelig bidrag til å løse framtidens klimautfordringer. Verden får mye igjen for investeringene som fram mot 2030 vil utgjøre om lag 1,5–2 milliarder kroner. Til sammenligning harTCM på Mongstad kostet 6–7 milliarder, sier han.

Det har vært planer for åtte-ti fullskala renseanlegg i Europa. Nå ser fullskalastrategien ut til å dreie over mot å bygge litt færre og mindre anlegg.

Utfordring at Norge ikke er medlem i EU

Innovasjon er integrert i ECCSEL. Det betyr at forskerne må jobbe tett med industrien og koble utviklingen av forskningsinfrastrukturen opp mot de ulike behov for teknologiske fremskritt.

Vi har dialog med industrien, tar imot ekspertise og vurderinger derfra. Industrien setter selvsagt kortsiktig lønnsomhet høyt, men vi må samtidig ha et langsiktig perspektiv. 10–30 år fremover. Quale mener det er en utfordring for norsk lederskap av ECCSEL at Norge ikke er medlem i EU.

EU har en modell, et rammeverk for å etablere overnasjonale, europeiske selskap. Per i dag kan ikke Norge implementere denne modellen for ECCSEL, og må starte som et norsk selskap, noe som ikke forplikter andre land i samme grad.

På departementsnivå jobbes det på sikt med å finne en løsning på dette knyttet opp mot EØS-avtalen, avslutter Quale.

Artikkelen er tidligere publisert på Gemini.no

Annonse
Ads banner