- Vi må ha nye rammevilkår for å sikre vannkraft i 100 år

Fornybarbransjen står klare til å investere 10 milliarder i vannkraften, men det forutsetter endringer i skatteregimet.

Publisert

Bransjeorganisasjonen Energi Norge la i dag frem Fornybarbarometeret 2020. Der presenterte de en rekke nøkkeltall fra bransjen, men de brukte også anledningen til å argumentere for bedre rammebetingelser.

Det gjelder spesielt for vannkraften, som i dag skattes hardt med en rekke forskjellige skatter og avgifter, deriblant en grunnrentebeskatning. Den er for stramt implementert, ifølge Energi Norge, og administrerende direktør Knut Kroepelien mener den hindrer nødvendige og ønskelige investeringer i vannkraftprosjekter.

- Vi vet at skatteregimet for vannkraften i dag at prosjekter som er samfunnsøkonomiske lønnsomme fordi de bedriftsøkonomisk ikke er lønnsomme, sier Kroepelien.

Vannkraften er en del av bransjen med svært lange horisonter, og den har i over 100 år bidratt til å gi Norge konkurransekraft gjennom tilgang til ren fornybar energi. Nå mener bransjen at det må tas grep for å sikre at det blir gjort investeringer for å fornye vannkraftverkene.

Med skatteregimet vi i dag er underlagt får vi ikke mulighet til å gjøre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer

Knut Kroepelien

- Med skatteregimet vi i dag er underlagt får vi ikke mulighet til å gjøre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Vi må ha nye rammevilkår for å sikre vannkraft i 100 år, sier Kroepelien.

For tiden er strømprisene rekordlave, og det går hardt utover bransjens lønnsomhet. Kroepelien er likevel klar på at investeringsviljen er tilstede, og at aktørene ikke er bekymret for midlertidige lave strømpriser. De er bekymret for skatteregimet, og det er det som holder igjen investeringene.

– Det kan kanskje virke som et paradoks å satse på fornybar energi når kraftprisene er så lave. Men mange av vannkraftverkene våre er over 50 år gamle og trenger uansett modernisering. Etter koronakrisen må vi være forberedt på at behovet for kraft øker, etter hvert som elektrifiseringen av samfunnet fortsetter, sier Kroepelien.

Grunnrenteskatten er en skatt som kommer i tillegg til den vanlige selskapsskatten som alle bedrifter med overskudd må betale. Den er imidlertid innrettet litt annerledes, og følger et regime der det kort fortalt tas utgangspunkt i hva vannkraftverkene burde ha klart å tjene. Det kan føre til at beskatningen blir ekstra hard, og i noen tilfeller så hard at skatten overstiger overskuddet.

Energi Norge og vannkraftprodusentene er ikke imot at de skal betale grunnrenteskatt, men de ber om betingelser som gjør at det også blir bedriftsøkonomisk lønnsomt å gjøre investeringene.

– Skattemessig handler det om å gi vannkraften raskere avskrivinger, på samme måte som regjeringen har foreslått for annet næringsliv i revidert nasjonalbudsjett. Videre må normal avkastning fra kraftproduksjon skjermes for grunnrenteskatt, sier Kroepelien.

Olje- og energiminister Tina Bru var tilstede på arrangementet, og mottok Fornybarbarometeret fra Kroepelien. I sin innledningstale gjorde hun et poeng ut av at dette var første gang hun som statsråd fikk anledning til å møte fornybarbransjen på et arrangement som dette, men hun måtte henvise spørsmålet om bedre rammebetingelser videre til finansministeren.

- Nå er det finansministeren som først og fremst må svare på skattespørsmål, sier Bru.

Finansminister Jan Tore Sanners forgjenger, Siv Jensen, satte ned et utvalg for å se på skatteregimet i kraftbransjen. Det ble ledet av tidligere NVE-sjef Per Sanderud, og forslagene derfra ble så dårlig mottatt at hele utredningen til slutt ble forkastet. Dermed står kampen om vannkraftens rammevilkår i praksis fortsatt på samme sted som for noen år siden.

Ifølge Energi Norge og Fornybarbarometeret er det potensiale og vilje til å investere 10 milliarder kroner i vannkraft i årene fremover. Det vil imidlertid ikke skje hvis ikke vannkraftens betingelser blir endret til det bedre.