Bendik Bø forklarer hvordan hans konsept baserer seg på at tre lukkede systemer spiller sammen for å hente ut energi fra oppdriften i havet.
Bendik Bø forklarer hvordan hans konsept baserer seg på at tre lukkede systemer spiller sammen for å hente ut energi fra oppdriften i havet.

Slik vil Larvik-gründer produsere strøm fra oppdriften i havet

- Dette er ikke en evighetsmaskin. Vi skaper ikke energi. Vi har funnet en løsning som tar bort hindringen.

Publisert Sist oppdatert

Det er flere måter å produsere strøm på, og nå har Larvik-gründeren Bendik Bø kommet langt nok med sitt konsept til at han er klar til å fortelle om det. Gjennom selskapet World Power Energy sitter han i Larvik og utvikler en ny type fornybar energiproduksjon som skal produsere strøm ute på havet, men det er ikke snakk om verken havvind eller bølgekraft.

Hans konsept går ut på å bruke oppdriften i havet til å presse beholdere opp til vannoverflaten, og så hente ut energien fra den oppdriften.

Dette er et konsept som flere har forsøkt tidligere - uten å lykkes. Innvendingene mot slike løsninger går primært på at det ikke er mulig å skape energi fra intet, og at foreslåtte løsninger har krevd at det tilføres like mye energi inn i systemet som det er mulig å hente ut. Isåfall vil det være snakk om en «perpetuum mobile», det vil si en evighetsmaskin.

- Dette er ikke en evighetsmaskin. Det er flere systemer som jobber sammen, sier Bø.

Han har tatt turen innom kontorene til enerWE for å forklare hvordan hans konsept fungerer.

Vi skaper ikke energi.

- Vi skaper ikke energi. Vi har funnet en løsning som tar bort hindringen som har vært der i alle år, og det skaper energi gjennom oppdrift satt i system, sier Bø.

Han tegner opp en skisse på tavlen, og begynner med å tegne et skråstilt rør.

- Vi har et rør som går fra over havoverflaten, og der er det atmosfærisk trykk, sier Bø.

Røret er fylt med luft, og der slippes flyteelementene ned og så sørger tyngdekraften for at de kommer helt ned til bunnen. Der sendes de videre ned på hjul som fungerer som et slags samlebånd før de kommer til en sluse.

Når den åpnes slippes flyteelementet inn, slusen lukkes på siden, og så åpnes den på oversiden slik at flyteelementet ved hjelp av oppdriften presser seg opp mot overflaten og på den måten generere energi.

Mange har gjort dette før, men de har ikke klart å bli kvitt vannet. De møter slusa, og så er det slutt.

- Mange har gjort dette før, men de har ikke klart å bli kvitt vannet. De møter slusa, og så er det slutt, sier Bø.

For det er her problemet oppstår. Det går fint å slippe flyteelementene ned ved hjelp av tyngdekraften uten å bruke energi, men det må brukes energi for å operere slusen - og da forsvinner hele vinningen opp i spinningen.

Slik ser Worldpower for seg innretningen.
Slik ser Worldpower for seg innretningen.

Dette løser Bø ved hjelp av et vanntårn som står loddrett ned i vannet, og som strekker seg flere meter over havoverflaten. På den måten skapes det et høyere trykk nederst i vanntårnet enn i vannet ved siden av, og dette overtrykket brukes til å tømme slusen og åpne den for neste flyteelement.

- Målet er å ha tre bar overtrykk, sier Bø.

For hver tiende meter man er under vann øker trykket med én bar, og med et vanntårn som stikker 30 meter over havoverflaten får systemet det nødvendige overtrykket nede på havbunnen

Sammen med Bø egenutviklede- og hemmeligholdte - system klarer Worldpower Energy å tømme slusen og slippe inn neste flyteelement slik at det hele går i en kontinuerlig prosess.

Bø har klokkertro på at de nå har knekt koden, og at de også vil få dette til i praksis.

- Den første vi skal lage nå er på tre meter, men vi ser ingen tekniske utfordringer før på 60-70 meter. Målet er å få teknikken til å fungere helt ned 100 meter etterhvert, sier Bø.

Han forklarer at de vil sende flytelementene inn med en avstand mellom seg på ca 20-30 cm. Dette er viktig for å sikre et jevnt trykk.

- Løftekraften er den samme på 100 meter som på ti meter som følge av at motstanden over flyteelementet er like stor som overtrykket under flyteelementet, sier Bø.

I skissene legger Bø foreløpig opp til at systemet vil bestå av 18 flyteelementer som sirkulerer gjennom systemet. Størrelsen kommer an på hvor store anleggene blir.

- Om 5-6 år ser vi for oss at vi har flyteelementer som er 5x5x5 meter på ganske store dyp, sier Bø.

Foruten den åpenbare utfordringen med å få slusesystemet til å virke, og også virke så godt at det blir et stort energioverskudd, er det også en utfordring å bygge disse plattformene. For selv om teknologien kan nedskaleres til relativt små anlegg må det bygges stort for at det skal gi ønsket effekt.

Målet vår er å bruke gamle oljeplattformer.

- Målet vår er å bruke gamle oljeplattformer. De har tyngden, flyteevnen og høyden til å lage større overtrykk, sier Bø.

Han legger derfor ikke skjul på at de er avhengig av å knytte til seg spisskompetanse fra det norske subsea-miljøet.

- Vi er veldig avhengig av leverandørindustrien, sier Bø.

Vi snakker altså om store kompliserte plattformer og store investeringer som må til for at dette skal bli en ny fornybar energikilde.

Når det gjelder energipotensialet sier Bø at hvert anlegg forventes å gi en effekt som kan måles i gigawatt (GW).

- Nå holder vi på med utregninger, og har sendt tallene til NTNU for å få dobbeltsjekket de, sier Bø.

Vi har forstått termodynamikkens lover 100 prosent.

Han mener de nå nærmer seg med stormskritt, og er overbevist om at de har de første kraftverkene oppe og går innen de nærmeste fem årene.

Samtidig er han fullt klar over at mange kommer til å være skeptiske frem til de har bevist at de kan få det til å virke i praksis, og han gjentar at dette ikke er snakk om en evighetsmaskin. Konseptet er i tråd med termodynamikkens lover om at energi verken kan oppstå eller forsvinne.

- Vi har forstått termodynamikkens lover 100 prosent, sier Bø.