Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

Dette tenker investorene om norsk vindkraft, vannkraft og olje/gass

Finansnæringen er ferdig med klimadebatten, og ser økt risiko i olje og gass.

Publisert

Energibransjen er en kapitalintensiv næring, enten det er snakk om olje/gass, vannkraft eller vindkraft. Det betyr at finansieringen spiller en viktig rolle for prosjektene som kjøres.

enerWE tok derfor en prat med Peter Knutzen, ansvarlig for fornybar energi i Swedbank Corporate Finance for å høre hvordan de og resten av finansnæringen ser på investeringer i norsk vindkraft, vannkraft og olje/gass.

Swedbank er en forretningsbank som utelukkende jobber med bedrifts- og institusjonelle kunder i det norske markedet. De låner ut penger til store bedrifter, og Knutzen's avdeling jobber med rågivning innen fusjoner, oppkjøp og kapitalinnhentinger.

- Vi tilrettelegger for de som har prosjekter og de som vil investere, sier Knutzen.

Han trekker frem Varanger Kraft og Raggovidda vindkraftverk som et eksempel på prosjekt de har vært involvert i. Der solgte Varanger Kraft seg ned til 49 prosent eierskap for kunne finansiere en oppgradering til ca 90 MW.

Slike prosjekter er det mange av innen vindkraften.

Vindkraft er en enkel "asset class" å omsette fordi den ikke er konsesjonsbelagt

Peter Knutzen

- Vindkraft er en enkel "asset class" å omsette fordi den ikke er konsesjonsbelagt slik som storskala vannkraft, sier Knutzen.

I tillegg påpeker han at vindkraft i Norge og Norden svært konkurransedyktig, også sammenlignet mot vannkraft, som mer eller mindre er utbygd og den har fine skala fordeler fremfor andre fornybar energi kilder. Norge og flere steder i Norden har meget gode forutsetninger for vindkraft.

Samtidig er det en utfordring for kraftselskapene i Norge å gjøre slike investeringsløft da de stort sett er eiet av kommuner og fylkeskommuner som har budsjettert med store utbytter fra den tradisjonelle vannkraften til kommunekassen. Dermed ser de seg tjent med å hente inn ekstern kapital gjennom å få med utenlandske pensjonsfond inn på eiersiden for å kunne realisere vindkraftprosjektene.

- Mer enn 7 av 10 transaksjoner gjøres med kraftselskap og pensjonsfond, sier Knutzen.

Negative renter i Europa øker interessen for norsk vindkraft

Disse pensjonsfondene er veldig ivrige på å investere i norsk vindkraft, og det er det noen veldig gode grunner til.

- Norsk industri og norsk kraftsektor har et annet avkastningskrav enn pensjonsfond vil kunne ha på tilsvarende prosjekter i Europa, sier Knutzen.

Han viser til at de utenlandske pensjonsfondene har lavere krav til avkastning enn det norske investorer har, og at de derfor ser på vindkraftprosjektene med mer positive øyne.

- Husk også at pensjon i Europa har negative renter, sier Knutzen.

Her i Norge har det vært mye fokus på renten det siste året, og det er fordi sentralbanken ved flere anledninger har satt renten opp. Det skiller Norge ut fra de fleste andre land. De fleste land har holdt renten lav, og mange av de har også negative renter.

Peter Knutzen forklarer hvordan negative renter på obligasjoner får utenlandske pensjonsfond til å se på vindkraftprosjekter i Norge selv om avkastningen ikke er spesielt høy.
Peter Knutzen forklarer hvordan negative renter på obligasjoner får utenlandske pensjonsfond til å se på vindkraftprosjekter i Norge selv om avkastningen ikke er spesielt høy.

Det betyr at store institusjonelle investorer må betale for å plassere pengene sine. Det er selvsagt problematisk for enhver investor som ønsker avkastning, men det er spesielt utfordrende for pensjonsfond.

- Et pensjonsfond som har forpliktelser i 30 år trenger en investering med avkastning som møter forpliktelsene, sier Knutzen.

Som pensjonsfond er de forpliktet til å utbetale pensjoner hvert år, og de må ha en stabil tilgang til penger og pengemengden bør øke.

Historisk sett har obligasjoner fungert godt til dette, men det blir problematisk når solide obligasjoner har gått fra å gi en rente på 2 til 4 prosent til et sted mellom -0,5 og -1,5 prosent.

- Pensjonene i Europa søker investeringer som ligner obligasjoner, sier Knutzen.

Dermed søker de over til vindkraftprosjekter - selv om de i seg selv ikke gir veldig høye avkastninger, og selv om avkastningen også kan variere avhengig av strømprisen. Den økte risikoen kan fondene leve med.

- Inntektene i fremtiden er usikre fordi kraftprisen svinger, sier Knutzen.

Dette løser de ved å sikre seg mot svingningene i strømprisen samtidig som vindkraftprosjektene inngår langsiktige avtaler med kraftkrevende industri. Knutzen forteller at disse avtalene gjerne «hedges» slik at mellom 50 og 70 prosent av inntektene sikres til fast pris over alt fra 3 til 25 år.

Når alternativet ditt er negativ rente kontra 7-8 prosent på et vindkraftprosjekt blir beslutningen enkel

Peter Knutzen

- Når alternativet ditt er negativ rente kontra 7-8 prosent på et vindkraftprosjekt blir beslutningen enkel, sier Knutzen.

Finansnæringen er ferdig med klimadebatten

Finansnæringen har lagt sin elsk på fornybar energi, og det grønne skiftet har gått fort blant investorene de siste årene.

For selv om oljen har vært og fortsatt er en av verdens mest lønnsomme bransjer, er investorene tilsynelatende mer interessert i å putte pengene i klimavennlige fornybare energikilder enn i fossile energikilder som olje og gass.

Samtidig er det en veldig høyrøstet gruppe blant de som er skeptiske til FN's klimapanel og innsatsen som må gjøres for å nå målene som ble satt i Paris-avtalen. Graden av klimaskepsis varierer fra det som kan beskrives som saklige og fornuftige innvendinger til ytterpunkter der alt som har med klimaendringer totalt avvises.

Ettersom finansbransjen har blitt så tydelige på klimarisiko og mulighetene som ligger i grønne investeringer spør enerWE om ikke det ville vært mulig for en klimaskeptiker å tjene mye penger på å vedde mot den rådende oppfatningen og heller investere penger i selskapene som ikke tilpasser seg klimaendringene og holdningene til utslipp.

Dette avviser Knutzen. Han mener at finansnæringen for alle praktiske forhold er ferdig med klimadebatten.

- Vi som finansinstitusjoner er ferdig med dette for lenge siden, sier Knutzen.

Knutzen viser til at man heller må se på problemstillingen ut fra energiperspektivet om at verden trenger mye energi fremover, og at mye mer av det må komme fra fornybare energikilder.

Hvis du ser behovet så ser du at det er alt for lite fornybar energi i Norge og Norden

Peter Knutzen

- Hvis du ser behovet så ser du at det er alt for lite fornybar energi i Norge og Norden, sier Knutzen.

Han mener at det for Swedbank og resten av bransjen er helt klart at et skifte må til, og at det vil kreve mye mer investeringer i fornybar energi i tiden fremover.

- Vi trenger enda mer kapital og enda mer prosjekter, sier Knutzen.

Samtidig er han veldig klar på at finansnæringen ikke består av idealister. Investeringene i overgangen til fornybar energi er motivert av mulighetene for å tjene penger.

Det er ingen som gjør dette fordi det er grønt og fint. Det er en finansiell motivasjon

Peter Knutzen

- Det må være en avkastning, hvis ikke vil du ikke klare å realisere det. Det er ingen som gjør dette fordi det er grønt og fint. Det er en finansiell motivasjon, sier Knutzen.

Økt risiko i olje og gass

Selv om finansnæringen nå går «all in» på fornybar energi, er ikke det ensbetydende med at det ikke investeres i olje og gass, eller at det ikke å lånes ut penger til oljeselskaper.

- Vi vil trenge olje og gass i mange tiår til, sier Knutzen.

Han trekker spesielt frem at gassen får en viktig rolle for å håndtere balanseutfordringene i strømnettet etterhvert som kull fases ut og det kommer mye uregulerbar sol og vind inn i nettet.

Ifølge IEA har gassen kuttet 500 millioner tonn CO2-utslipp siden 2010, og det er fortsatt potensialet for mer.

- Gassen er i ferd med å fortrenge kull. Den har mindre CO2-utslipp enn kull, sier Knutzen.

Risikoen med å investere i olje og gass er mer usikker enn tidligere

Peter Knutzen

Samtidig er det ikke gass alene som fortrenger kullet. Sol og vind skal også ha mye av æren for det, og de reduserer samtidig behovet også for gass. Her går utviklingen veldig raskt, og selv om finansnæringen fortsatt tror at gassen vil spille en viktig rolle fremover, så er de fornybare energikildenes fremvekst en usikkerhetsfaktor for fremtidig etterspørsel etter olje og gass.

- Risikoen med å investere i olje og gass er mer usikker enn tidligere, sier Knutzen.

På kort sikt er potensialet for store avkastninger i olje og gass stort, men på lang sikt er det mer usikkerhet.

- Det er høyere risiko å sitte på et gasskraftverk, sier Knutzen.

Peter Knutzen og Swedbank er klar på at vi trenger olje og gass i mange tiår fremover, men mener at det er høyere risiko knyttet til å sitte på fossile energikilder.
Peter Knutzen og Swedbank er klar på at vi trenger olje og gass i mange tiår fremover, men mener at det er høyere risiko knyttet til å sitte på fossile energikilder.

Han forklarer at investorene fint lever med lavere avkastning i fornybare energiprosjekter fordi det samtidig er lavere risiko. Det begrunner han med at de politiske signalene er veldig tydelige, samtidig som kostnadene på fornybare energikilder fortsetter å synke raskt.

Det vil etterhvert gi utslag i form av lavere etterspørsel etter fossile energikilder som olje og gass.

- På et tidspunkt er ikke lønnsomheten i olje og gass som i dag, og hvem vil sitte med den risikoen, sier Knutzen.

Samtidig er han og resten av finansnæringen opptatt av å påpeke at aktørene innen olje og gass også har en viktig rolle i energiovergangen.

Vi låner ut penger til fossil energi fordi det er en viktig næring for å få fornybar opp og stå på en god måte

Peter Knutzen

- Vi låner ut penger til fossil energi fordi det er en viktig næring for å få fornybar opp og stå på en god måte, sier Knutzen.

Han er også klar på at argumentet om at Norges utvinningsvirksomhet er renere enn i resten av verden, er et godt og viktig argument.

- For hver enhet du tar opp av olje og gass med lavere utslipp, jo gladere blir vi, sier Knutzen.

Skatteregimet ødelegger for vannkraften

Vannkraften er på mange måter den glemte fornybare energikilden, og den for på langt nær så mye oppmerksomhet som sol og vind. Det skjer på tross av at vannkraften står for omtrent 95 prosent av dagens norske strømproduksjon.

Finansbransjen har på ingen måter glemt vannkraften, men

- Vannkraft er viktig for oss, men mye av det som skjer er oppgraderinger, samt en del småkraftprosjekter, sier Knutzen.

Det gjør at det ikke er her det blir snakk om verken mange eller store finansieringsprosjekter. Det får skatteregimet skylden for.

Skattene gjør det mindre attraktivt å være i vannkraften

Peter Knutzen

- Skattene gjør det mindre attraktivt å være i vannkraften, sier Knutzen.

Så har da også dette vært en av de mest debatterte temaene i energibransjen denne høsten etter at kraftskatteutvalget med tidligere NVE-sjef Per Sanderud i spissen la frem forslag til hvordan vannkraftbeskatningen bør endres. Forslagene har imidlertid blitt møtt med kraftig kritikk, og det gjenstår å se hva som blir resultatet når høringen lukkes den 1. januar 2020.

Knutzen og finansbransjen avventer for å se hva resultatet av dette blir, men slår uansett fast at vindkraften sett fra investorenes side er mer lønnsom selv om det er større fortjeneste i vannkraften.

Vil ha mer trøkk på vindkraft

Vindkraft er et kontroversielt tema i Norge, og motstanden har vært massiv. Mange har også tatt til orde for at det er bedre å satse på havvind.

- Havvind tror vi også på, men enn så lenge er veldig mye havvind dyrt, sier Knutzen.

Han og bransjen er mer opptatt av at det fortsatt er store ubenyttede ressurser på land.

- Vi synes politikerne skal bruke mer tid på ha fullt fokus på landbasert vind. Politikerne ser at dette er en næring som har en rask og god betydning, sier Knutzen.

Han er imidlertid oppgitt over at politikerne ikke står oppreist i stormen, og han er bekymret for at NVE's pause i behandling av nye vindkraftkonsesjoner blir stående lenge.

Knutzen mener at Norge ikke kan sette vindkraften på pause i 1 til 2 år. Det er nødvendig med mer vindkraft på land i Norge.
Knutzen mener at Norge ikke kan sette vindkraften på pause i 1 til 2 år. Det er nødvendig med mer vindkraft på land i Norge.

- Vi kan ikke vente eller ta en pause i ett eller to år. På den ene siden ønsker man et bedre klima, på den andre siden vil man ikke ha energiproduksjonen i terrenget. Den prisen må vi være villig til å ta, sier Knutzen.

På spørsmål om motstanden har avskrekket investorene, er svaret nei.

- Motstanden har lite å si på det finansielle, sier Knutzen.

Det har blitt noe mer skepsis, men ikke så mye at Swedbank opplever det som et problem.

Investeringene forutsetter økte strømpriser

Det grønne skiftet forutsetter en stor overgang fra fossile energikilder til bruk av fornybar energi. Det innebærer en massiv elektrifisering av samfunnet, og det vil føre til økt strømforbruk. Samtidig sørger utbyggingen av vindkraft, samt lokal solenergi, for at produksjonen også øker.

Det økte forbruket sørger for økt etterspørsel og den økte produksjonen sørger for økt tilbud. Det er derfor usikkerhet knyttet til hvorvidt strømprisene vil bli høyere eller lavere i fremtiden.

- Vi tar for gitt de priskurvene som både selgerne og kjøperne jobber med, sier Knutzen.

Swedbank gjør ikke egne analyser av dette, men har en grunnleggende tro på at dette vil balansere seg ut og at strømprisene vil gå noe opp i årene fremover.

Vi tror på moderat stigende strømpriser. Det er en forutsetning for investeringer

Peter Knutzen

- Vi tror på moderat stigende strømpriser. Det er en forutsetning for investeringer, sier Knutzen.