De 8 første turbinene i den nordlige delen av Marker vindpark er ferdig montert, men er ikke satt i drift ennå.
De 8 første turbinene i den nordlige delen av Marker vindpark er ferdig montert, men er ikke satt i drift ennå.

EU må installere 135.000 vindturbiner som er 210 meter høye for å erstatte norsk gass

Published

Når politikere og miljøaktivister diskuterer oljebransjen og klima går det stort sett i hvor fort Norge kan legge ned bransjen. Det vil skape en stor utfordring for Norge rent økonomisk da olje og gass står for en betydelig del av statens inntekter og halvparten av Norges eksportinntekter i 2018 samt at det er snakk om rundt 170.000 arbeidsplasser som i såfall må erstattes.

Hvis vi likevel holder det økonomiske bidraget fra bransjen helt utenfor, og kun diskuterer klimautfordringer og energibehov, så er det likevel nok av utfordringer å ta tak i. Her står partene steilt mot hverandre, og det er tilsynelatende ikke rom for noen form for nyanser.

Selv det å skille mellom olje og gass er noe de færreste gjør når de diskuterer norsk utvinning og internasjonalt salg av fossile norske ressurser til utlandet. Kanskje er det ikke så unaturlig at olje og gass ses under ett når man diskuterer bransjen, men i et klimaperspektiv er norsk gass både en løsning og et problem.

Hvis man mener at det haster å nå klimamålene så er gass en raskere vei enn å gå direkte over på 100 prosent fornybare energikilder. Samtidig er gassen i dagens leveranseform et langsiktig problem når man ser på målene om nullutslipp innen 2050. Det kan imidlertid løses hvis man lykkes med karbonfangst- og lagring.

På tross av disse nyansene går den norske politiske diskusjonen så og si utelukkende på om norsk olje- og gassvirksomhet i sin helhet skal legges ned og hvor fort det skal skje.

enerWE har derfor forsøkt å rette søkelyset mot den norske gassen, og i en nylig publisert reportasje har vi besøkt Gassco på Karmøy og sett nærmere på hvordan de styrer den norske gasseksporten.

I denne artikkelen følger vi opp dette med å gå opp hvordan gassen er både et problem og en løsning i klimaspørsmålet, og vi ser nærmere på hva det vil innebære å erstatte den med 100 prosent fornybar energi.

Som en del av våre undersøkelser i denne saken har vi snakket med Hildegunn T. Blindheim i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, samt at vi har besøkt Gassco på Karmøy for å snakke med kommunikasjonsdirektør Randi Viksund. Vi har også funnet frem tall og satt opp regnestykker for å se hvordan fremtiden ser ut for norsk gass og klimagassutslippene.

Verdiskaping med lavest mulig klimaavtrykk

Når vi snakker med Gassco er det nok ikke så rart at de ser verdien av norsk gass og hva den bidrar til å dekke av Europas energibehov og norske inntekter. Det er jo jobben deres å drifte gassrørledningsnettverket på en optimal måte for å sikre Norge størst mulig inntekter fra norsk gass.

- Vi har en stor verdiskaping fra å eksportere gass til Europa, sier Viksund.

Hun påpeker at det går godt for norsk gass for tiden, og at vi er inne i en periode der det settes rekorder for norsk gasseksport.

Randi Viksund er kommunikasjonsdirektør i Gassco.
Randi Viksund er kommunikasjonsdirektør i Gassco.

Ettersom vi i liten grad bruker gassen selv, er det for Norges del inntekten som er motivasjonen for vår nasjons satsing på å finne, utvinne og selge gass. Samtidig erkjennes det at det er snakk om en fossil energikilde, og at det får konsekvenser for klimaet.

- En oppgave for Gassco som operatør å skape verdier. Når vi gjør det, må vi gjøre det med lavest mulig klimaavtrykk, sier Viksund.

Hun trekker frem at det jobbes mye med å redusere utslippene, og at det gir resultater.

- Vi er nå nede i 15 kg CO2 pr tonn produsert gass. Det er en nedgang fra 17,50 i 2014, sier Viksund.

Så er det et faktum at gassen som en fossil energikilde skaper utslipp i flere ledd. Når den produseres, prosesseres og når den forbrukes. Her går de to førstnevnte direkte på Norges offisielle tall for klimagassutslipp, og det har derfor vært viktig å gjøre det som kan gjøres for å kutte utslippene både under produksjonen og under prosesseringen.

- Innen Gassco har vi redusert utslippene betydelig. På Kårstø har vi for eksempel redusert utslippene med 40 prosent de siste årene, sier Viksund.

Det er imponerende tall, men så kan det selvsagt innvendes at det er en stor reduksjon fra et nivå som var alt for høyt i utgangspunktet. Det sier likevel noe om viljen og evnen til å ta grep for å kutte i utslippene.

- Vi som bransje erkjenner jo at klimaendringene er menneskeskapt, og vi skal være en del av jobben med å nå målene, sier Viksund.

Gass eller fornybar elektrisitet?

Gassco og resten av den norske bransjen ser på seg selv som en del av løsningen for å nå klimamålene, men dette er et syn som i svært liten grad støttes av den norske miljøbevegelsen.

Miljøorganisasjonene og energiaktørene innen både solenergi og vindkraft mener at det å gå via gass er en unødvendig omvei, og at det er bedre å satse for fullt direkte på 100 prosent fornybare energikilder. De er spesielt frustrert over at analysebyråer som for eksempel IEA konsekvent undervurderer hvor raskt pris- og teknologiutviklingen faktisk går når de legger frem sine prognoser for verdens fremtidige energibehov.

I Gassco anerkjenner de at utviklingen innen sol og vind går fort, og de heier på den. Viksund slår da også fast at verden må ha mer energi fra vind og sol. Samtidig påpeker de at selv med den imponerende raske utviklingen så går det likevel ikke fort nok til at fornybare energikilder kan bli i stand til å dekke opp for den energimengden som gass leverer i dag.

- Vi ser ikke at det er produksjonskapasitet tilgjengelig for å gjøre den endringen, sier Viksund.

Samtidig er de åpne for å revurdere sitt syn dersom utviklingen skulle vise at det faktisk går så fort som miljøorganisasjonene og fornybaraktørene tror og forventer.

- Vi ønsker det velkommen hvis teknologiutviklingen går raskt nok, men vi som bransje ser ikke noe poeng i å legge ned en produksjon før det faktisk er tilfelle, sier Viksund.

Hun påpeker også at det skjer en voldsom utvikling i gassbransjen, og at de har et klart bilde av hvordan gassen kan bli en ren energikilde i fremtiden.

- Hva er problemet med å bruke gass hvis det kommer med nullutslipp? Da vil det være en ren energikilde som man kan forsvare også i et klima- og miljøperspektiv, sier Viksund.

Her opplever hun det det er store variasjoner i hvordan det politiske miljøet møter gassbransjen når de legger frem fakta. Noen har forståelse av kompleksiteten i problemstillingene rundt det å nå klimamålene i et petroleumseksporterende land, mens andre deler kun møter argumentasjonen med et bastant nei uansett hva som legges frem av fakta, ambisjoner og planer. Hos enkelte i både det politiske miljøet og blant miljøaktivistene er holdningen at hele olje- og gassbransjen bare er et problem som må stanses.

- Det er der vi møtes steilt. "Legg det ned", er alt vi får høre om det, sier Viksund.

135.000 vindturbiner for å erstatte norsk gass

Gassco mener at det er en tilnærming som er lite konstruktiv, og de klarer rett og slett ikke å se for seg hvordan det i så fall skulle blitt gjennomført i praksis dersom miljøpolitikerne og miljøaktivistene vant frem med sitt syn og fikk viljen sin.

- Hvis vi hadde kuttet gasseksporten måtte fornybar energi erstatte det med vindkraft og solkraft tilsvarende et stort antall vindturbiner, sier Viksund.

Hun har ikke regnet på antallet, men det er et interessant perspektiv på problemstillingen, og enerWE har derfor satt opp et eget regnestykke for å se på hva det i såfall vil innebære.

Energimengden fra norsk gass utgjør omlag ni ganger så mye som Norges totale strømproduksjon fra vannkraft. Det vil si at det hvert år eksporteres omlag 1350 TWh med energi som EU på ett eller annet vis må erstatte hvis Norge skal slutte med gasseksport.

Hvis det skal erstattes med vindkraft på land, kan vi ta utgangspunkt i vindturbinene som nettopp har blitt satt opp i Marker vindpark. Inkludert tuppen av bladene er de 210 meter høye og de yter 3,2 MW. Hvis de produserer strøm i 3125 av årets 8760 timer (35,7%) vil hver vindturbin produsere ca 10 GWh i året.

Det betyr i så fall at EU trenger 135.000 slike vindturbiner for å produsere like mye strøm som energien de importerer fra norsk gass.

Norge eksporterer gass tilsvarende 135.000 slike 210 meter høye vindturbiner.
Norge eksporterer gass tilsvarende 135.000 slike 210 meter høye vindturbiner.

Så ville antallet blitt kraftig redusert hvis de istedenfor tok i bruk enda større vindturbiner installert i havvindparker. I såfall kunne de kanskje redusert det ned til en tredjedel, altså omlag 45.000 flytende gigantiske vindturbiner. Da snakker vi om vindturbiner med en rotordiameter på 164 meter eller mer.

På den annen side ville Russland overtatt forsyningen av gassen som Norge i dag leverer. Det betyr at hvis EU skulle droppet gassen helt, så ville de trengt 540.000 vindturbiner på land eller 180.000 gigantturbiner i flytende havvindparker.

Så må det også påpekes at noe av effekten fra gass forsvinner når den konverteres til elektrisitet. Det er altså ikke et 1-til-1 forhold mellom eksportert energi i form av gass og hvor mye elektrisitet som må til for å erstatte den.

Karbonfangst vs batterier

Samtidig er gass en mer fleksibel energikilde enn både sol og vind. Gassen kan også brukes på natten når solen ikke skinner og når vinden ikke blåser. Elektrisitetsproduksjonen fra gass kan enkelt skrus opp og ned for å dekke behovet.

- Når du har svære vindparker vil de produsere ujevnt. Da må man ha backup, sier Hildegunn T. Blindheim i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass.

Hildegunn T. Blindheim i intereseorganisasjonen Norsk olje og gass klarer ikke å se hvordan Europa skal klare å kutte bruken av gass fra Norge og Russland.
Hildegunn T. Blindheim i intereseorganisasjonen Norsk olje og gass klarer ikke å se hvordan Europa skal klare å kutte bruken av gass fra Norge og Russland.

Det er her bransjen mener at gassen har en naturlig rolle. Et gasskraftverk kan skru produksjonen opp og ned i henhold til behovet på en måte som stort sett bare gass og vannkraft kan.

Hvis man skal sammenligne gass med sol og vindkraft må man derfor sammenligne gassen med solenergi og/eller vindkraft med batterier. Da er fortsatt det fornybare alternativet for dyrt til at regnestykket går opp. Hvis vi derimot også tar med at EU skal nå klimamålene, så kan vi ikke bare sammenligne gass med utslipp opp mot fornybare energikilder som sol og vind.

Da må vi isteden sammenligne gass med karbonfangst og -lagring opp mot vind eller sol med batterier. Begge deler er i dag for dyrt til at det er et reelt alternativ, men dette vil forhåpentligvis forandre seg etterhvert som løsningene blir billigere.

Alternativt kan strømmen bli veldig mye dyrere som følge av en markant høyere pris på klimakvoter. Isåfall kan både karbonfangst og batterier bli billige nok - relativt sett.

Det hele kan dermed se ut til å koke ned til et spørsmål om hva som kommer først av billige batterier og billig karbonfangst og -lagring.

Samtidig innvender Blindheim at det ikke er så enkelt i praksis, og det begrunner hun med at batterier uansett ikke kan ta rollen som energilagring mellom måneder og sesonger. Batteriene kan bli gode nok til kortere svingninger i strømetterspørselen, men vil ikke kunne lagre nok til at man kan håndtere de store sesongmessige svingningene.

Høy pris på klimakvoter

Tanken bak klimakvotene er at de skal gjøre de mest forurensende aktørene dyrere slik at de kuttes først.

Viksund påpeker at Gassco stiller seg bak høyere priser på CO2-utslipp, og at de er en av de ivrigste pådriverne for dette. For selv om bruken av gass utløser krav om å betale for utslippene i form av klimakvoter med en pris per tonn, så slipper gass ut mye mindre enn kull. Det betyr at kull vil bli utkonkurrert hvis CO2-prisene stiger kraftig.

Samtidig vil en høy CO2-pris også sørge for en høy pris på strømmen. Det er synd for forbrukere som må betale mer for forbruket sitt, men bra for fornybare energikilder som lettere blir lønnsomme når strømprisen er høy.

Selv om prisen på klimakvoter steg kraftig i 2018, fra 7,78 euro/tonn til 24,73 euro, så er de fortsatt lave nok til at det er økonomisk lønnsomt å bruke kullkraft. Samtidig har de sørget for at prisen på strøm har økt relativt mye, og som en følge av det har flere vindkraftprosjekter blitt lønnsomme uten subsidier.

Prisen på klimakvoter må imidlertid økes enda mer hvis kull skal fases ut som energikilde. Det er noe gassbransjen jobber for.

- Foreløpig er ikke CO2-prisene høye nok for at det alene gjør hydrogen fra naturgass med CO2-lagring konkurransedyktig, sier Blindheim.

Hun er en av mange i gassbransjen som tar til ordet for at prisen for CO2-utslipp må bli enda høyere, og at det i såfall er bra for norsk gass.

Det er mulig å se for seg en trinnvis utvikling av prisen på klimakvoter fra dagens nivå og opp til prisnivåer der gass først blir svært konkurransedyktig før det ikke blir det, for så til slutt å bli konkurransedyktig igjen:

  1. Dagens CO2-pris: Kull er fortsatt konkurransedyktig
  2. Høyere CO2-pris: Kull utkonkurreres og erstattes av både gass og fornybare energikilder
  3. Veldig høy CO2-pris: Gass blir for dyrt og utkonkurreres av billigere fornybare energikilder
  4. Ekstremt høy CO2-pris: Gass med karbonfangst og lagring blir lønnsomt og konkurransedyktig
  5. Så spørs det da også hvor høy CO2-prisen kan bli før aksjonister av typen "de gule vestene" begynner å protestere fordi strømregningen og andre nødvendige utgifter blir for dyre.

    Tror ikke på europeisk kutt i gassetterspørselen

    Det er som kjent vanskelig å spå, især om fremtiden. Den norske gassbransjen ser imidlertid klare tegn på at det er en reell vilje til å bevege Europa i riktig retning for å nå målene om klimanøytralitet på lang sikt.

    - Vi ser at det blir et veldig strengt klimaregime i Europa på lang sikt, sier Blindheim.

    Samtidig klarer de rett og slett ikke å se hvordan det skal gjøres uten at norsk gass forblir en viktig del av Europas energimiks.

    - Vår analyse går på å se på hva Europa har behov for. Er det realistisk at de erstatter kraften Norge leverer, og i hvilket tidsperspektiv er det i såfall realistisk at de gjør det, sier Viksund.

    - Vi ser ikke helt hvordan Europa skal klare å kutte i etterspørselsen etter norsk gass, spesielt hvis vi i fremtiden kan levere den som hydrogen uten utslipp, sier Blindheim.

    Hvis de har rett i det, så er det vanskelig å se for seg hvorfor Norge skal legge ned norsk gassproduksjon.

    - Sånn som vi ser det i de analysene vi har gjort så ser vi ikke at det vil være mulig å erstatte all norsk gass med annen type energi. Hvis de ikke har den energien er det urealistisk å stenge ned norsk gassproduksjon, sier Viksund.

    Les mer: