- Miljøvennlig norsk vannkraft blir brun på EU's skrivebord

KRONIKK: - Vannkraften blir skitten mens den forgjeves prøver å telle hver fisk, samtidig som vindkraften slipper å telle døde fugler.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag 8. september skyggebokset WWF mot Småkraftforeninga. Men man må faktisk skjønne kompliserte vassdragsfaglige avveininger før man med pennestrøk gjør fornybar vannkraft brun.

Vi står fast ved at WWF fra sin besøksadresse i Kristian Augusts gate i Oslo 1, sammen med sine våpendragere i Brussel, nå langt på vei går inn for å stoppe all utvikling av norsk vannkraft.

Vi vil her legge frem hva som er våre egentlige «påstander» - etter en vassdragsfaglig gjennomgang både av EUs taksonomi og WWFs misforståelser rundt hva vi egentlig har ment så langt.

Småkraftnæringa er ikke motstandere av prinsippet i taksonomien

Småkraftforeninga er ikke er motstandere av prinsippet i taksonomien om at det kan stilles krav til hvilke investeringer som skal regnes som «grønne» og dermed oppnå en gunstigere finansiering. Tvert imot, vi støtter helhjertet alt som bidrar til bærekraftige investeringer. Men nå bidrar ikke taksonomien til å fremme fornybar, miljøvennlig og samfunnsnyttig vannkraft som er helt avgjørende for energiomstillingen mot et fornybart nullutslippssamfunn. Den fremstår snarere som kontraproduktiv når det gjelder å få fram fornybar vannkraft.

Norsk grønn vannkraft som bygges med høye miljøkrav får et brunt stempel før turbinen har gjort en eneste omdreining

Øystein Grundt

Vi sitter med et forslag til regelverk med de beste intensjoner, men som har så strenge godkjenningskriterier, at norsk grønn vannkraft som bygges med høye miljøkrav får et brunt stempel før turbinen har gjort en eneste omdreining. Det ene og alene fordi det ikke oppfyller krav utformet ved et skrivebord i Brussel. Mange gode fornybare vannkraftprosjekter har såpass marginal lønnsomhet at det er disse, fremfor taksonomiens regelverk, som risikerer å bli lagt i skuffen.

Vi har ikke sagt at forslaget er kroken på døra for norsk fornybar vannkraft. Den vil heldigvis bestå. Det vil heller ikke være forbudt å bygge ny vannkraft uten godkjenningsstempelet fra taksonomien, men her vil finansieringen bli dyrere, og kapitaltilgangen snevrere. Flere finansaktører vil trolig velge å plassere sine investeringer i aktivitet som har fått et grønt godkjenningsstempel fremfor å søke seg eksempelvis til norske småkraftverk som produserer strøm som er så distrikts- og miljøvennlig at den allerede i dag selges som egen grønn merkevare.

Småkraft er bærekraftig og balanserer klimainvesteringer med miljøhensyn og sosial distriktsutvikling

Småkraftbransjen er en av få som bygger allianse mellom de nasjonale målene om mer fornybar energi og lokal verdiskapning for dem som må bære konsekvensene

Øystein Grundt

Småkraftbransjen er en av få som bygger allianse mellom de nasjonale målene om mer fornybar energi og lokal verdiskapning for dem som må bære konsekvensene. Så, ja, vi mener at vannkraften i Norge er bærekraftig.

Småkraftverkseiere er opptatt av miljø, sosiale forhold og en energiomstilling som krever at vi har flere tanker i hodet på en gang. Grunneierne/bøndene eier elvene som blir brukt til å lage fornybar energi. De er opptatt av miljøet og konsekvensen av inngrepet, fordi de er vant til å tenke i generasjoner. Ødelegger grunneierne sin egen natur, ødelegger de sitt eget levebrød på sikt.

Norge har for lengst innført EUs vannrammedirektiv som skal sikre og beskytte vassdragene våre, samtidig som den legger til rette for bærekraftig utnyttelse av ressursene. Vassdragsmyndighetene gjør de faglige avveiningene av om et prosjekt har for store ulemper til at det kan få konsesjon. Beslutningsgrunnlaget baserer seg bl.a. på en rekke undersøkelser av biologiske parametere.

Et tiltak som er klarert av norske vassdragsmyndigheter, bør uten videre også kvalifisere til å få grønn finansiering

Samtidig åpner vanndirektivet for at dersom samfunnsnytten er tilstrekkelig stor, f.eks. i form av å få frem miljøvennlig fornybar energi, så kan en akseptere en viss forringing av vassdragets tilstand, men likevel på strenge vilkår. Det er disse «sikkerhetsventilene» som mangler i taksonomiforordningen. Den grønne omstillingen må nemlig veie forskjellige behov opp mot hverandre. Et tiltak som er klarert av norske vassdragsmyndigheter, bør uten videre også kvalifisere til å få grønn finansiering.

Vi tror at WWF ikke helt overskuer konsekvensene av det foreslåtte regelverket. Det stilles omfattende, men samtidig ulne, krav til undersøkelser om biologisk mangfold som blir berørt i og langs vassdragene. Ikke bare i tiltaksområdet, men i hele nedbørfeltet.

Det er ikke rom for fleksibilitet i vilkårene, og kravene til utforming av anlegget fremstår som absolutte

Enhver som har god kunnskap om vassdragsforvaltning vil vite at slike undersøkelser er svært kostnadskrevende. Dersom kravene til kartlegging av samlede virkninger tar helt av, så vil utgiftene gå i taket. For mange utbyggere med allerede marginale prosjekter så vil dette være en show-stopper før de i det hele tatt kommer i gang med søknadsprosessen. Når en så eventuelt har fått en tillatelse er kravene til drift av anlegget så krevende at om ikke før, så vil mange trekke seg da. Det er ikke rom for fleksibilitet i vilkårene, og kravene til utforming av anlegget fremstår som absolutte, eksempelvis at fisk ikke skal havne i turbiner, helt uavhengig av hvordan bestanden verdsettes.

WWF ønsker langt på vei å stanse all norsk vannkraft «WWF Europa har anbefalt at EUs finansielle institusjoner ikke skal finansiere nye vannkraftutbygginger, men heller brukes på å oppgradere eksisterende vannkraftverk» står det i enerWE 1. desember.

Forslaget til regelverk var først utformet så var all vannkraft under 10 MW de facto ansett for å være miljøfiendtlig og ikke kvalifisert til grønn finansiering

Regelverket vil som kjent ikke gjelde bare for noen utvalgte land. Vi har vondt for å lese sitatet annerledes enn at WWF erkjenner at ny vannkraft vil få vanskeligere kår i hele EØS-området. Vi kan også nevne at slik forslaget til regelverk først var utformet så var all vannkraft under 10 MW de facto ansett for å være miljøfiendtlig og ikke kvalifisert til grønn finansiering. Heldigvis tok noen til vettet, selv om forslaget slik det nå foreligger er ille nok.

Taksonomien vil gjøre det svært vanskelig å klassifisere også etterspurte oppgraderinger og utvidelser i eksisterende anlegg som grønne

WWF har til og med fått mer enn de har bedt om, for taksonomien vil gjøre det svært vanskelig å klassifisere også etterspurte oppgraderinger og utvidelser (O/U) i eksisterende anlegg som grønne.

Mange anlegg er bygget i en annen tid, med andre miljøkrav enn i dag. Samtidig har de en svært viktig rolle i norsk energiforsyning. Dersom det blir gitt tillatelse til oppgraderinger av slike anlegg, setter taksonomien krav om at tiltaket skal forbedre miljøstatusen i vassdraget, uten at en samtidig ser hen til den samfunnsnytten disse anleggene har. Kravene kan da bli veldig spesifikke uten noen som helst vurdering av nytte eller nødvendighet. Det er derimot slett ikke gitt at de krav som myndighetene setter gjennom sine vilkår tilfredsstiller de kravene som følger av taksonomien. Dermed faller oppgraderingene utenfor det gode selskap av grønne investeringer.

Mange av O/U-tiltakene anses dessuten til å ha så små konflikter at de ikke engang trenger en egen tillatelse. Når så taksonomien likevel krever at O/U-tiltaket skal ha spesifikke vilkår og anlegget driftes i samsvar med en tillatelse, så har vi en situasjon der en oppgradering har så små konsekvenser for miljøet at det ikke trenger en særskilt tillatelse, samtidig som taksonomiens utforming automatisk diskvalifiserer tiltaket for grønn finansiering.

Norge har allerede virkemidler for å sikre bedre miljøforhold i regulerte vassdrag, både gjennom vanndirektivet, revisjonsadgang av eldre konsesjoner, mulighet for innkalling til konsesjonsbehandling av eksisterende anlegg, og for nyere konsesjoner gjennom miljøvilkår som inngår som del av konsesjonen.

Dersom det er medlemsstater som praktiserer direktivet med en lemfeldighet, så er ikke oppskriften å utforme et nytt regelverk som skal gjelde utenpå vanndirektivet

Vi mener WWF bør erkjenne at vi allerede har et regelverk som skal sikre vassdragene våre mot uvettig utnyttelse og sørge for at det er miljøvennlig gode prosjekter som blir realisert. Noe annet vil være en fallitterklæring. Dersom det er medlemsstater som praktiserer direktivet med en lemfeldighet, så er ikke oppskriften å utforme et nytt regelverk som skal gjelde utenpå vanndirektivet, men heller å bruke direktivet mer aktivt der det er nødvendig.

Forslaget favoriserer vindkraft

Dersom forslaget går gjennom slik det ligger nå, så er det ca. 5 sider med omfattende krav til vannkraftanlegg, mens vindkraft slipper unna med 1 ½ side med relativt enkle dokumentasjonskrav. Etter vår mening vil det bli vesentlig enklere å tilfredsstille kravene som stilles for vindkraftverk fremfor vannkraft.

Dermed vil finansinstitusjoner i større grad søke seg mot landbasert vind. Realitetene kan altså bli at vindkraft i Norge får bedre finansieringsbetingelser enn vannkraft. Vi tror WWF er i utakt med folket om hva som skal anses som mest miljøvennlig av de to energiformene.

Småkraftforeninga heier fortsatt på taksonomien, men vi er veldig redde for at den for vannkraften blir så teknisk og lite treffsikker at den fremstår som en kostbar skrivebordsøvelse frakoblet virkeligheten. Realiteten kan bli at vi går glipp av mange gode fornybare små og store kraftverk som bidrar til god distriktsutvikling med god miljøprofil, fordi vannkraften ikke får tilstrekkelig finansiering, samtidig som vindkraften får det.

Vannkraften blir skitten mens den forgjeves prøver å telle hver en liten fisk, samtidig som den «automatisk» grønne vindkraften slipper å telle døde fugler

Øystein Grundt

Vannkraften blir skitten mens den forgjeves prøver å telle hver en liten fisk, samtidig som den «automatisk» grønne vindkraften slipper å telle døde fugler. Når vanlige folk opplever reguleringer som virkelighetsfjerne, skaper det avstand. Mer avstand og polarisering er ikke hva norsk fornybarbransje trenger nå.