- Målet er at investorer skal vite hva de investerer i

EU-ekspert forklarer hvorfor den nye taksonomien for vannkraften er fornuftig klima- og miljøpolitikk.

Publisert Sist oppdatert

I energibransjen, og spesielt innen vannkraftindustrien, pågår det en diskusjon om EU's nye forslag til taksonomi for fornybare energikilder.

Vannkraftindustrien er kritisk til at de nye forslagene vil ramme både utbygging og oppgradering av vannkraftverk i Norge, og de mener det vil gjøre det vanskelig å bygge ut ny fornybar energi til å erstatte dagens omfattende bruk av fossil energi.

Mye av kritikken går på at vannkraften allerede er underlagt et strengt regime gjennom vannkraftsdirektivet som allerede er implementert, og som er en del av det norske regelverket som NVE forvalter.

EU-eksperten Paal J. Frisvold mener derimot at EUs foreslåtte taksonomiregelverk er fornuftig, og han forklarer at dette er et viktig bidrag for å få finansmiljøene med på det grønne skiftet.

Taksonomien er et regelverk som skal gi finansverden en forståelse av hva de investerer i

Paal J. Frisvold

- Vanndirektivet går på tekniske spesifikasjoner når du skal drifte og bygge ut vannkraftverk. Taksonomien er et regelverk som skal gi finansverden en forståelse av hva de investerer i, sier Frisvold til enerWE.

Frisvold er rådgiver og driver nettstedet EuropeiskPolitikk.no. Han har jobbet med klima- og energipolitikk i EU i over tjue år, og tilbringer normalt halvparten av sin tid i Brussel.

- Målet er å gi et grønt stempel på alle investeringsprosjekter som bidrar til å redusere klimagassutslipp slikk at vi raskere kan nå målet i FN's Parisavtale. Når kapitalforvaltere eller banker setter sammen og investerer i en portefølje av bedrifter skal de være trygge på at de bidrar til ett av de seks områdene taksonomien dekker. I tillegg skal investeringsobjektene ikke gjøre vesentlig skade på naturen, bidra til forurensning, ta vare på vann- og havressurser, bidra til en mer sirkulær økonomi og respektere internasjonale krav til sosiale standarder, sier Frisvold.

En del av debatten går på hvorfor vannkraften skal rammes av den nye taksonomien. Det er en tilnærming til spørsmålet som Frisvold mener blir feil.

- Vannkraften rammes ikke, den omfattes av taksonomien, sier Frisvold.

Han er heller ikke med på at vannkraften med dette diskrimineres sammenlignet med solenergi eller vindkraft. Nye vannkraftsinstallasjoner må foreta en konsekvensanalyse som viser at nytteverdien av den nye kraftproduksjonen overgår eventuelle inngrep i naturen, konsekvenser på vannflyten og det tilliggende biologiske mangfoldet.

Frisvold viser til at det i forslaget til kommisjonen presiseres at den totale livssyklusen for klimagassutslipp ved vannkraftproduksjon må være lavere enn 100 gram CO2 per KWh, og at kraftintensiteten må være over 5W/m2.

- Vindkraft vil også måtte foreta konsekvensanalyser for miljøet og de andre områdene. Vindkraften har et stort potensiale til å erstatte fossil kraftproduksjon og dermed er vindkraften en teknologi som kan bidra til at vi kan nå Paris-målene raskere. Det har også vannkraften, men den må også forholde seg til konsekvensene innenfor de andre fem områdene, sier Frisvold.

Han peker på at alle økonomiske aktiviteter vil etterhvert omfattes av taksonomien, og at det som er nytt er at rapporteringskravene konkretiseres og harmoniseres slik at investorer skal lett kunne vite hva de setter pengene i.

- Hver virksomhet og bedrift må inkludere taksonomien når de legger frem regnskaper og balanse, ikke bare de tradisjonelle opplysning om økonomisk lønnsomhet, sier Frisvold.

Dette påvirker selvsagt vannkraften, men det er ikke snakk om forbud av noe slag.

Det er viktig å understreke at finansiering i virksomheter som ikke får EUs grønne stempel ikke vil bli forbudt

Paal J. Frisvold

- Det er viktig å understreke at finansiering i virksomheter som ikke får EUs grønne stempel ikke vil bli forbudt, men vil på sikt få økte finanskostnader som bidrar til å gjøre prosjektene mindre konkurransedyktige og attraktive for kapitalforvaltere og banker, sier Frisvold.

Han mener at mye av kritikken fra vannkraftindustrien kan komme av at bransjen kun er vant til at de må rapportere om denne type opplysninger til myndighetene som NVE, men at det nå også skal rapporteres i regnskapene og til finansmarkedet.

- Alle som jobber med «investor relations» får mye å sette seg inn i, sier Frisvold.

Selv om det er krevende for bedriftene, mener Frisvold at det er en god ting for investorene og samfunnet.

- Målet er at investorer skal vite hva de investerer i for å redusere den skadelige kortsiktigheten på finansmarkedet, sier Frisvold.