Jo Halvard Halleraker.
Jo Halvard Halleraker.

- Gode miljøtilpasninger er hovedregelen, ikke unntaket

Gjesteforsker og sjefsingeniør mener norske vannkraftverk trenger de foreslåtte kriteriene i de nye bærekraftsreglene fra EUs Green Deal.

Publisert Sist oppdatert

Jo Halvard Halleraker er gjesteforsker ved NTNU og tar for tiden doktorgrad om økosystembasert forvaltning tilknyttet Miljødirektoratet. Han har vært såkalt co-chair i en av arbeidsgruppene under de europeiske vanndirektørene siden 2013, og har vært med på å utarbeide kriterier og retningslinjer for avbøtende tiltak som normalt forventes tilknyttet vannkraftverk.

Han har fulgt debatten rundt EU's forslag til taksonomi som klargjør hva som må til for at en energiproduksjon skal kategoriseres som bærekraftig i henhold til EU's nye regler for bærekraftig finans.

Dette er et tema som har fått mye oppmerksomhet i det siste. Mange har kritisert forslagene fordi de mener at EU med dette diskriminerer vannkraften opp mot vindkraft. Vannkraftbransjen er også frustrert fordi dette kan få store konsekvenser for deres finansiering når de skal bygge nye vannkraftverk, og når de skal oppgradere de som allerede er bygget.

Halleraker mener mye av kritikken mot EU er feilslått, og at dette ikke bør komme som noen overraskelse for bransjen.

Det er alltid gode medvirkningsprosesser i slikt EU-arbeid, men man må følge med i timen.

Jo Halvard Halleraker

- Folk flest har ikke særlig god oversikt over hvordan slike EU-prosesser foregår. Det er alltid gode medvirkningsprosesser i slikt EU-arbeid, men man må følge med i timen, sier Halleraker.

EU-forslagene er ikke vedtatt ennå, og bransjeorganisasjonen Energi Norge har tidligere uttalt at de tror det er fullt mulig å få EU til å endre på forslaget før det endelig vedtas.

- Vi tror at det fortsatt skal være mulig å få EU på bedre tanker, og vi jobber med dette på flere fronter, sa Eivind Heløe, direktør for fornybar og miljø i Energi Norge.

Halleraker mener på sin side at EU's foreslåtte kriterier allerede er gode, og at de er på sin plass også for norsk vannkraft.

- Bransjen sier at jobben er gjort. Andre vil hevde at det er dårlig dokumentert mange steder, sier Halleraker.

Han forteller at Norge har vært gode der de har lagt innsatsen, men at det langt fra er tilfelle for alle vannkraftverkene.

«Best praksis»-tilnærmingene er mer unntaksvis i Norge.

Jo Halvard Halleraker

- «Best praksis»-tilnærmingene er mer unntaksvis i Norge. Der det er gjort gode miljøtilpasninger, er hovedsakelig i de kjente vassdragene våre, sier Halleraker.

Han trekker frem Altavassdraget, Stjørdalsvassdraget, Mandalselva og en del småkraftverk som gode eksempler der Norge har benyttet seg av topp norsk ekspertise innen tilpasninger av vannkraften for å være i tråd med miljøhensynene.

For mange andre vannkraftverk er han langt fra imponert, og han mener at Norge i for stor grad har latt vannkraftverkene bruke unntaksregelen med EUs vanndirektiv. Det betyr ikke at det er gjort i strid med regelverket, for vanndirektivet åpner for bruk av unntak.

- Våre begrunnelser for å bruke unntak er i tråd med regelverket. Det er kanskje greit, men det er ikke dermed bærekraftig, sier Halleraker.

Han savner imidlertid en mer helhetlig norsk tilnærming der det gjøres skikkelig over alt, ikke bare i prestisjevannkraftverkene.

- Det EU sier, er at gode miljøtilpasninger er hovedregelen, ikke unntaket, sier Halleraker.

Halleraker berømmer også EU for å ta disse grepene, og han mener de er foroverlente på en god måte.

- Av de store økonomiene i verden er EU et hestehode foran de andre for å ivareta helheten, sier Halleraker.

Halleraker ser at det er behov for mer fornybar energi for å erstatte en nedtrapping, og eventuelt også en utfasing av, fossil energi.

Mer rent klimavennlig energi er noe EU skriker etter, men den må likevel være bærekraftig.

Jo Halvard Halleraker

- Mer rent klimavennlig energi er noe EU skriker etter, men den må likevel være bærekraftig, sier Halleraker.

Han går med på at et slikt stramt regime tydeliggjør hva bærekraftig vannkraft innebærer i praksis , men mener det ikke vil påvirke oppgraderinger. Det er da også på det område han mener det bør satses, og han påpeker at at klimaendringene allerede har gitt økt nyttbart tilsig og at denne trender trolig fortsetter å påvirket norsk vannkraften til å produsere mer.

- Norsk vannkraft produserer allerede mer enn forventet fordi man har klimaendringene som har gitt betydelig økt tilsig, så nå må økologien også få noe mer av dette, sier Halleraker.