EU kan strupe støtte til gass

I et lekket dokument går EU-kommisjonen inn for å utelukke naturgass fra listen over prioriterte energiprosjekter.

Det er i et utkast til revisjon av infrastrukturforordningen TEN-E de nye retningslinjene kommer fram.

NTB har fått tilgang til dokumentet, som begynte å sirkulere i Brussel denne uka og raskt ble fanget opp av spesialiserte medier som Politico. Det kan fortsatt bli endret før EU-kommisjonen legger fram sitt offisielle forslag senere i desember.

I utkastet fastslås det at «infrastruktur for naturgass ikke lenger trenger støtte» gjennom TEN-E. EU-kommisjonen konkluderer derfor med at det «mest effektive og konsekvente» er å ekskludere naturgass fra forordningen.

Oljelobbyen i Brussel har advart mot slike endringer, som kan føre til økt press på norsk eksport av naturgass til EU.

I dag gir EU store summer i økonomisk hjelp til utbygging av gassrørledninger.

Behovet forsvinner

Det politiske bakteppet er EUs grønne giv og målet om klimanøytralitet innen 2050.

EU-kommisjonen ser fortsatt rom for å kutte utslipp ved å bytte fra kull til gass. Men på sikt er naturgass uforenlig med EUs klimamål, og forbruket ventes å falle drastisk de nærmeste tiårene.

Allerede innen 2030 ser EU for seg at importen av naturgass vil være 13–19 prosent lavere enn i 2015. Innen 2050 ventes et importkutt på 58–67 prosent.

Samtidig er gassnettet i Europa nå godt utbygd, og EU-kommisjonen venter at alle medlemsland i løpet av få år vil ha tilgang til minst tre gasskilder.

EU-kommisjonens vurdering er derfor at det ikke lenger er behov for å bruke TEN-E til å støtte opp om utbygging av ny infrastruktur for fossil gass.

Vil hjelpe fram grønne gasser

Det EU-kommisjonen derimot venter, er en betydelig økning i forbruket av biogass, hydrogen og andre gasser med lave eller ingen klimautslipp.

«Planleggingen av energiinfrastrukturen bør gjenspeile dette gasslandskapet i endring», understrekes det i utkastet.

Målet er å legge til rette for investeringer i «smarte», avkarboniserte gassnettverk.

Et annet diskusjonstema har vært rammene for CO2-fangst og lagring, såkalt CCS. Men i det lekkede utkastet er det ikke gjort noen endringer i regelverket på dette punktet.

Skal binde energimarkedene sammen

Det overordnede formålet med TEN-E er å fastsette retningslinjer for utbygging av energiinfrastruktur på tvers av landegrensene i Europa.

Disse retningslinjene framheves som et avgjørende verktøy i innsatsen for å knytte energimarkedene i EU tettere sammen og bane vei for mer fornybar kraft.

Innenfor rammene av infrastrukturforordningen identifiserer EU såkalte PCI-er, det vil si prosjekter som har felles interesse.

I tillegg legger forordningen viktige føringer for hvilke prosjekter som kan få penger over EUs budsjetter.

Ny prosjektliste på vei

TEN-E er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Men Norge er med i flere av initiativene som er oppført på den gjeldende listen over prosjekter med PCI-status.

Miljøbevegelsen har kritisert EU kraftig for å inkludere flere titall fossile gassprosjekter på dagens liste, som er den fjerde i rekken. PCI-listen ble godkjent i EU-parlamentet i februar.

En femte prosjektliste er nå under utarbeidelse og skal etter planen legges fram innen utgangen av 2021. Men denne vil i utgangspunktet måtte basere seg på dagens regler. Det betyr at gassprosjekter fortsatt kan bli inkludert.

Det er først i den sjette listen det kan bli aktuelt å utelukke gass.

(©NTB)