Riksrevisjonen kritisk til oppfølgingen av Equinors utenlandsinvesteringer

«For stor oppmerksomhet rettet mot produksjon kan etter vår mening føre til at andre drivere av lønnsomhet, som kostnader, blir oversett.»

Publisert

Olje- og energidepartementet har ikke stilt tydelige nok forventninger til åpenhet i Equinors offentlige rapportering om utenlandsinvesteringene.

Det er konklusjonen i en rapport fra Riksrevisjonen tirsdag.

Riksrevisjonen betegner mangelen som «kritikkverdig». Dette er det laveste av Riksrevisjonens fire nivåer av kritikk.

Olje- og energidepartementet (OED) har heller ikke hatt tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot utenlandsinvesteringenes bidrag i Equinors lønnsomhet, mener Riksrevisjonen.

Departementet har dessuten ikke hatt tilstrekkelig oversikt over innholdet i Equinors offentlige rapportering, heter det.

Kritisert USA-satsing

Det siste året har Equinors USA-satsing fått mye og hard kritikk.

Når det gjelder forventninger til rapportering, anbefalte Finanstilsynet i 2014 Equinor å rapportere USA som et eget segment. Equinor valgte ikke å etterkomme anbefalingen og henviste til bransjepraksis.

– Departementet aksepterte selskapets begrunnelse for ikke å etterkomme tilsynets anbefaling, skriver Riksrevisjonen.

Forskrift om land-for-land-rapportering gjorde at Equinor fra 2014 årlig har rapportert mer omfattende om utenlandsvirksomheten. Departementet har gitt uttrykk for at deler av denne rapporteringen er vanskelig tilgjengelig.

I 2020 fremsatte statsråden forventninger om mer åpenhet fra Equinor om resultater fra utenlandsinvesteringene og mer tilgjengelig og relevant informasjon om virksomhet i USA.

Lønnsomhet

Riksrevisjonen mener OED ikke har hatt nok oppmerksomhet på utenlandsinvesteringenes bidrag til Equinors lønnsomhet. Ifølge rapporten har OED i liten grad benyttet regnskapsdata fra Equinors land-for-land-rapportering i sine interne analyser.

I stedet har departementet hatt «overdreven oppmerksomhet på oljeproduksjonen», ifølge Riksrevisjonen.

«I sine interne gjennomganger er departementet opptatt av oljeproduksjon, og argumenterer med at lønnsom oljeproduksjon er hoveddriveren til avkastning på Equinors investerte kapital. For stor oppmerksomhet rettet mot produksjon kan etter vår mening føre til at andre drivere av lønnsomhet, som kostnader, blir oversett.»

Også dette er ifølge Riksrevisjonen «kritikkverdig.» Begrepet brukes for å karakterisere mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige. Dette kan gjelde feil og mangler som har økonomiske konsekvenser, overtredelse av regelverk eller saker som er tatt opp tidligere, og som fortsatt ikke er rettet opp.

Gjennom mediene

I rapporten kommer det også fram at OED etter Riksrevisjonens vurdering hadde for dårlig oversikt over innholdet i Equinors offentlige rapporter.

«I 2017 krevde en endring i forskrift om land-for-land-rapportering at selskapet inkluderer opplysninger om akkumulert fortjeneste per datterselskap i sin konsernrapport,» heter det i rapporten.

«Olje- og energidepartementet ble først klar over implikasjonen av de rapporterte tapene gjennom omtale i mediene to år senere. Selskapets årsrapporter viste at tapene i USA var større enn det departementet var klar over.»

Riksrevisjonen kan heller ikke se at OED i særlig grad benyttet de nye regnskapsdataene i Equinors land-for-land-rapportering i sine interne analyser, slik Stortinget forventet da det behandlet Riksrevisjonens forrige rapport om departements eieroppfølging av Equinor.

OED forvalter statens eierskap på 67 prosent av aksjene i Equinor ASA. Målet med eierskapet i Equinor er høyest mulig avkastning over tid.

(©NTB)