- Potensialet for flytende vind er veldig stort - hovedutfordringen er at det er dyrt

Equinor tror at flytende havvind klarer å levere strømpris på mellom 40 og 60 øre/kWh innen 2030.

Publisert

På et seminar på Forskningsparken hos Universitetet i Oslo var Emil Smilden fra Equinor tilstede for å fortelle om havvindkonseptet Hywind.

Han fortalte om et globalt marked med stort potensiale, men med noen store utfordringer som må overkommes.

- Potensialet for flytende vind er veldig stort. Hovedutfordringen er at det er dyrt, sier Smilden.

Mens vindkraft på land har gått fra å trenge store subsidier til å bli lønnsomt helt på egenhånd, er det fortsatt et stykke igjen for mesteparten av havvinden. Det finnes riktignok noen prosjekter innen bunnfast havvind som er i ferd med å klare det, men det er litt mer krevende for flytende havvind.

- 80 prosent av vindressursene trenger flytende vind, sier Smilden.

På dyp ned til ca. 60 meter fungerer det godt med bunnfast havvind, det vil si vindturbiner som står på en plattform som er fastmontert på havbunnen. Blir det dypere enn det må vindturbinen utplasseres på en flytende plattform. Det øker kompleksiteten og gjør det mye dyrere.

På den annen side har havvinden mindre begrensninger enn landbasert vind. Det går blant annet på størrelser. Vindturbinene kan transporteres på store skip istedenfor smale veier, og når de er langt ute til havs blir ikke en kjempehøy vindturbin like plagsom for innbyggere på land.

I dag har de største vindturbinene på land i Norge en kapasitet på 3,6 MW. Til havs har Equinor installert 6 MW vindturbiner på Hywind Scotland, og de planlegger 8 MW vindturbiner på Hywind Tampen.

Samtidig er det laget allerede laget en vindturbin med en kapasitet på 12 MW, og Smilden tror det blir vanlig med 12-15 MW vindturbiner innen 2030.

I Equinor's Hywind-konsept er ideen å kombinere erfaringene fra offshore olje- og gassvirksomhet med hyllevare innen vindturbiner. Det gir et kostnadseffektivt design som skalerer opp til nødvendige størrelser.

Samtidig er det ikke så enkelt som det kanskje høres ut.

Hvis du setter en vanlig vindturbin på en flytende rig så blir den ustabil

Emil Smilden

- Hvis du setter en vanlig vindturbin på en flytende rig så blir den ustabil, sier Smilden.

Løsningen krever derfor en balanseringsmekanisme. Det inkluderer balast nederst i flyteriggen, og et spesialbygget bevegelsesstyrt system som sikrer at vindturbinene står stabilt. Uten dette ville vindturbinene ikke klart å levere stabilt, og det ville blitt mye slitasje som hvis den sto og gynget i takt med bølgene og vinden.

Denne løsningen har Equinor tatt patent på, og Smilden beskriver det som et stort og viktig konkurransefortrinn innen havvind.

Han tar en rask gjennomgang av Hywind-historien:

Arbeidet med Hywind startet som en idé i 2002, og i 2005 utførte de tester med en flytende modell i 1:47 skala hos Sintef i Trondheim.

Deretter satte de opp én turbin i Hywind Demo prosjektet utenfor Karmøy i 2009. Den hadde 200 sensorer som registrerte alt mulig av informasjon om vindturbinen og forholdene den ble utsatt for. Denne turbinen har en kapasitet på 2,3 MW, og den har vært i drift i 10 år.

Så kom Hywind Scotland i 2017. Den er verdens største flytende havvindpark, og den yter 30 MW fordelt på 6 MW turbiner.

I år ble det gitt klarsignal for det norske havvindprosjektet Hywind Tampen, og den skal stå klar i 2022. Da vil den yte totalt 88 MW fordelt på 11 vindturbiner som hver har en kapasitet på 8 MW. Det nye her var at substrukturen i plattformen blir bygget med sement. Strømmen herfra vil brukes til å delvis erstatte gassen som brukes i gassturbinene på oljefeltene Snorre og Gullfaks, og det forventes at dette tiltaket alene vil gi en årlig besparelse på 200.000 tonn med CO2-utslipp.

Hywind Tampen har fått hele 2,3 milliarder kroner i statlig støtte fra Enova. I tillegg nyter investeringen godt av at oljeselskapene får bruke avskrivningsreglene som gjør at 78 prosent av utgiftene plukkes opp av staten. Så må det påpekes at dette er kostnader staten får igjen når oljeselskapene skatter tilsvarende av overskuddet.

Det er likevel ikke mulig å komme bort fra at flytende havvind fortsatt er dyrt, og at det nå er helt avhengig av subsidier for å kunne realiseres. Smilden tror imidlertid at de skal klare å presse kostnadene kraftig ned over det neste tiåret.

Vi forventer at innen 2030 vil flytende havvind komme ned i 40 til 60 euro per MWh

Emil Smilden

- Vi forventer at innen 2030 vil flytende havvind komme ned i 40 til 60 euro per MWh, sier Smilden.

Med dagens eurokurs tilsvarer det en strømpris på litt mellom 40 og 60 øre/kWh. Det er litt dyrere enn dagens strømpris, men ikke veldig mye mer.

Samtidig må det påpekes at vindkraften normalt oppnår lavere gjennomsnittspris enn for eksempel vannkraften når den selges. Det er fordi vindkraften ikke kan holde igjen produksjonen når strømprisen er lav. De må levere den strømmen de produserer, og det presser prisen ned.

Samtidig har havvinden potensiale til å levere strøm til land som har høyere strømpriser enn i Norge. Det er derfor godt nok hvis flytende havvind klarer å komme ned på dette prisnivået.

- Det vil gjøre flytende havvind konkurransedyktig opp mot kjernekraft, kull og gass, sier Smilden.