Slik skal oljebransjen gjøre flytende havvind konkurransedyktig i 2030

- Flytende havvind er mye likere det vi kjenner fra olje og gass enn bunnfast-teknologien som er stor i Tyskland og Storbritannia.

Publisert

Torsdag 22. august arrangerte Enova en pressekonferanse der de fortalte at de gir 2,3 milliarder kroner til Equinor og deres partnere for å realisere havvindprosjektet Hywind Tampen.

I den forbindelse tok enerWE en prat med Pål Eitrheim fra Equinor etter presentasjonen for å spørre mer om fremtiden og hvordan de med dette prosjektet skal gjøre havvind konkurransedyktig mot andre energikilder.

2,3 milliarder er mye penger, og det er ny rekordbevilgning for Enova. Vi begynte likevel med å spørre om det er nok for å realisere prosjektet?

- Vi har sagt at for å kunne realisere et teknologiutviklings- og klimaprosjekt som Hywind Tampen er vi avhengig av støtte fra Enova. Vi har fått støtte på et nivå som gjør at vi er beredt til å modne dette videre frem mot en investeringsbeslutning i høst, sier Eitrheim.

Eitrheim poengterer at dette ikke er en beslutning som Equinor tar alene. De er operatør, men beslutningen tas på vegne av ni partnere i samarbeidet.

- Vi er operatør på vegne av et partnerskap i Hywind Tampen med ni eiere i Gullfaks-lisensen, sier Eitrheim.

Han understreker at dette er en beslutning som tas av alle aktørene i fellesskap, men at Enova-tildelingen var et helt nødvendig skritt.

- Nå er en vesentlig usikkerhetsfaktor ryddet av veien, sier Eitrheim.

Det blåser mye ute på havet, men det kan være lite vind eller også vindstille der ute. Det skaper imidlertid ikke problemer for plattformene da de fortsatt kan bruke gassturbinene.

Vi vil erstatte mellom 30 og 35 prosent av kraftforsyningen som i dag kommer fra gass

Pål Eitrheim

- Dette er plattformer som i dag bruker gass som primærkilde til kraft. Vi vil erstatte mellom 30 og 35 prosent av kraftforsyningen som i dag kommer fra gass med kraft fra havvind. Når det ikke blåser vil gassen være backupløsningen for vind, sier Eitrheim.

I diskusjoner om vindkraft går diskusjonene gjerne på om det er snakk om landbasert eller havbasert vindkraft. Det er imidlertid store forskjeller på de to typene havvind det da er snakk om.

Selv om Equinor tidligere i år fikk tilslag på et stor vindkraftprosjekt utenfor New York, er ikke det det samme som at de kan gjøre det samme på Hywind Tampen.

- I New York er det bunnfaste turbiner der vi setter turbinene ned på havbunnen. Inntil 60-70 meter kan vi ha bunnfaste installasjoner. På Hywind Tampen blir det installasjoner som flyter og som er forankret i havbunnen, sier Eitrheim.

Han viser til at dette er løsninger som bygger videre på offshoreteknologi som norske leverandører har lang og solid erfaring med.

Flytende havvind er mye likere det vi kjenner fra olje og gass enn bunnfast-teknologien som er stor i Tyskland og Storbritannia og som nå vokser i USA

Pål Eitrheim

- Flytende havvind er mye likere det vi kjenner fra olje og gass enn bunnfast-teknologien som er stor i Tyskland og Storbritannia og som nå vokser i USA, sier Eitrheim.

Samtidig er det en vesentlig forskjell på flytende havvind og installasjonene som brukes i forbindelse med olje- og gassutvinning. Innen olje og gass har norske verft og leverandører utmerket seg fordi de er svært tilpasningsdyktige og i stand til å lage tilpassede løsninger på en god og effektiv måte.

Med flytende havvind blir det behov for slike tilpassninger, men samtidig er det stor forskjell på å lage én spesialtilpasset rigg og det å lage 11 helt like rigger av typen som skal brukes av de 11 flytende vindturbinene i Hywind Tampen-prosjektet. Det er ikke akkurat samlebåndsproduksjon, men det er likefullt et område der skalering i bredden blir en viktigere konkurransefaktor.

Eitrheim og Equinor er likevel optimist på vegne av norske leverandører og viser til den omfattende erfaringen og ekspertisen norske leverandører har innen marinesegmentet, forankringsløsninger og ikke minst posisjoneringsteknologi.

- De tallene jeg har sett viser at på det globale bunnfastmarkedet har norske leverandører en andel på 3 til 5 prosent av markedet. På Hywind Scotland, som er et flytende prosjekt, står de for over 30 prosent, sier Eitrheim.

En av grunnene til at Enova, og dermed staten og det norske folk, gir så mye penger til Hywind Tampen er at dette prosjektet skal bidra til å presse ned kostnadene for flytende havvind. Vi spør derfor om når flytende havvind kan konkurrere uten subsidier?

Vi har satt oss en ambisjon i Equinor om at i 2030 skal havvind skal være konkurransedyktig

Pål Eitrheim

- Vi har satt oss en ambisjon i Equinor om at i 2030 skal havvind skal være konkurransedyktig, sier Eitrheim.

Han forteller at målet er å nå et kostnadsnivå på mellom 40 og 60 euro per MWh. Det tilsvarer isåfall en strømpris på 40 til 60 øre/kWh for sluttkundene - før nettleie og avgifter legges på toppen.

- For å få det til trenger vi den typen erfaringer som vi får fra Hywind Tampen, sier Eitrheim.

Han legger til at de også må hente ut potensiale fra oppskalering av løsningene, samt at de må hente ut ytterligere gevinster i samarbeid med leverandørene.

- Det er en lang vei fra Hywind Tampen til vi er der vi må være, men vi har laget et veikart for å komme oss dit og Hywind Tampen er en del av det, sier Eitrheim.

Vindturbiner til havs kan være både større og flere enn tilsvarende vindkraftparker på land, men samtidig har landbasert vindkraft allerede kommet ned på et prisnivå som er lavere enn det Equinor sikter inn mot med flytende havvind. På land kan man grovt sett regne med et prisnivå på rundt 30 euro/MWh - altså 10 euro under Equinors mest optimistiske anslag.

- Vi tror at alle markeder er ulike. Vi ser et betydelig marked på dypere vann der bunnfast havvind, sol og landbasert vind ikke er løsningen. Vi har tro på at dette blir et stort og viktig marked fremover, sier Eitrheim.

Det er store variasjoner i strømprisene rundt om i verden, og i New York der Equinor tidligere i år fikk en storkontrakt om å lage en bunnfast vindpark ligger strømprisen 40-45 prosent over strømprisen i resten av USA. Etter det enerWE erfarer er det snakk om en strømpris på mellom 1,70 og 2,20 kr/kWh inkludert nettleie og avgifter, men uten mva. Det er altså snakk om strømpriser langt over det vi ser i det norske og nordiske strømmarkedet.

Eitrheim trekker frem tre momenter som gjør at Equinor har satset på vindkraft i USA:

  • Ambisiøse klimakrav langs østkysten, og spesielt i New York
  • Kommersielle rammebetingelser som gjør det trygt å satse
  • God kjenskap til markedet og en etablert tilstedeværelse

Landbasert vindkraft har på kort tid gått fra å være en energikilde som har vært avhengig av subsidier til å bli økonomisk bærekraftig på egenhånd. Bunnfast havvind er også på vei til det nivået, men det er fortsatt et stykke igjen for flytende havvind. Fortsatt er derfor bransjen mest opptatt av bunnfast havvind.

- Hoveddelen innen denne industrien er fremdeles bunnfast, sier Eitrheim.

Hoveddelen innen denne industrien er fremdeles bunnfast

Pål Eitrheim

Han påpeker samtidig at det er mange som posisjonerer seg for dette markedet, og at mange er ute og tester nye løsninger. Det inkluderer diverse aktørers forsøk med flytende kite-løsninger utenfor Karmøy på vestlandet.

- Konkurransen kommer til å bli knivskarp innenfor dette området, sier Eitrheim til enerWE.

Se videointervju øverst i artikkelen og se Pål Eitrheim's tale om Hywind Tampen-prosjektet på Enova's pressekonferanse i videoen nedenfor: