Reportasje:

Boligplattformen til Johan Sverdrup ble bygget på Kværner Stord. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Boligplattformen til Johan Sverdrup ble bygget på Kværner Stord. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

Slik skal de bo, leve og jobbe på Johan Sverdrup

Bli med inn på boligplattformen for å se oljearbeidernes nye arbeidsplass.

Published   Updated

Johan Sverdrup

  • Norges 5. største felt
  • Vil stå for 25 % av Norges olje- og gassproduksjon
  • Ligger på Utsira-høyden i Nordsjøen, ca. 160 km vest for Stavanger
  • Forventet produksjonsinntekt på totalt 1350 milliarder kroner over 50 år
  • Forventet selskapsskatt på 670 milliarder kroner
  • Ca. 354 millioner Sm3 olje
  • Ca. 10,6 milliarder Sm3 naturgass
  • Kontrakter for ca 60 milliarder kroner
  • 70% norske leverandører
  • Elektrifisert med strøm fra land
  • Produksjonsstart i 2019

Boligplattformen til Johan Sverdrup er ferdig bygget, og i midten av mars ble den sendt ut til Nordsjøen. Der skal den huse opptil 560 oljearbeidere av gangen over de neste 50 årene.

Rett før den ble sendt avgårde tok enerWE en tur til Kværner Stord for å ta en titt på boligplattformen. Dermed kan vi gi et lite innblikk i hvordan det blir å bo, leve og jobbe på Johan Sverdrup-feltet.

Christer Dahle fra Equinor tar oss med på en omvisning. Han forteller at de sammen med Kværner Stord, KBR og Leirvik AS har lagt mye tid og krefter i å bygge en boligplattform som skal tåle været i Nordsjøen, og at den skal tåle å stå der lenge uten at det blir behov for mange dyre og tidkrevende avbrekk for vedlikehold.

- Den skal stå der ute i 50 år, og her skal det bo folk som skal ha det trivelig når de er av vakt, og som skal få god mat når de er på jobb, sier Dahle.

Boligplattformen, eller hotellet, som den gjerne også kalles er bare en av flere plattformer som knyttes sammen ute i Nordsjøen.

Resten er 80 meter under. Der kommer produksjonsplattformen. Den produserer oljen. Vi har allerede i dag installert drillingplattformen som borer og riser-plattformen der alt oljen går via den. I tillegg prosjekterer vi en produksjonsplattform nummer to som som kommer ut i 2022, sier Dahle.

Fra 230 til 560 arbeidere

- I vanlig drift er det rundt 230 som vil jobbe med boring i drift, men i oppstarten nå blir det hele 560 på feltet som vil bo her. Det blir en travel sommer, sier Dahle.

Han forteller at feltet skal starte å produsere i november i år, og at det frem til da vil gjøres mye forberedende arbeid for å knytte alt sammen.

Ingenting overlates til tilfeldighetene når plattformen settes opp. Det inkluderer også hvor boligplattformen står i forhold til de andre plattformene den er tilknyttet.

- Boligkvarteret er lagt vest på feltet fordi den vanlige vinden er fra vest. Så hvis det er en hydrokarbonlekkasje på de andre plattformene så vil det drive bort. Vi sier derfor at den er "safe by location", sier Dahle.

Når enerWE kommer ombord er det fortsatt arbeidere som jobber med boligplattformen, men den har allerede vært klar en stund.

- Vi startet å bygge den i mars 2016 og var ferdige i oktober 2018, sier Dahle.

Fra da og frem til plattformen ble sendt ut tidligere i mars har tiden gått med til testing og forberedelser.

Skal vare i 50 år

Det å bygge en plattform skiller seg ut fra det meste annet. I motsetning til både bygninger på land og skip til havs er det vanskeligere å gjøre større vedlikeholds- og rehabiliteringsjobber ute på sjøen. Det brukes derfor mye penger på materialer som har lang holdbarhet.

- Denne plattformen skal vare i 50 år, så vi har mye edelt metall. Vi prøver å få til en filosofi at man slipper å stanse feltet mer enn nødvendig, sier Dahle.

For å sette det i perspektiv så står Njord-plattformen inne til rehabilitering ved siden av boligplattformen. Den ble bygget for å stå ute på feltet i 20 år. Det klarte den med glans, men nå er den inne for å totalrenoveres slik at den kan sendes ut for å tjenestegjøre i ytterligere 20 år.

På Johan Sverdrup er ambisjonene om lang drift lagt allerede fra designfasen. Her benyttes det dyrt kvalitetsmateriale og veldig mye sensorteknologi for å kunne optimalisere driften over lang tid.

- Dette er den første installasjonen som har LED-lys på hele feltets, sier Dahle.

Miljø og klima

Oljeplattformer bygges for å utvinne olje og gass, og dette er fossile energikilder som forårsaker klimagassutslipp både når det utvinnes og når det brukes. Dette er en problemstilling som bransjen tar på alvor, og det jobbes derfor mye med å redusere utslippene så mye som det lar seg gjøre.

For å unngå for mye bruk og kast får alle på plattformen utlevert en egen vannflaske, og så kan man gå og hente vann selv.
For å unngå for mye bruk og kast får alle på plattformen utlevert en egen vannflaske, og så kan man gå og hente vann selv.

- Vi tenker miljø fremover. Vi har strøm fra land, og vi tenker miljø når vi er her ute, sier Dahle.

Det går på alt fra de store tingene til de litt mindre som for eksempel at man unngår unødvendig papirbruk ved å bruke iPad-er istedenfor papir, og til at de har droppet å dele ut vann fra flasker som er transportert fra land.

- Vi lager vårt eget vann selv fra sjøvannet. Det blir så rent og fint at vi må tilsette salt og mineraler for at kjøkkenmaskinen skal registrere det, sier Dahle.

Kontor

Selv om boligplattformen primært er bygget for de som til daglig jobber ute på feltet, er det også satt av plass til mange kontorer.

- Her vil det sitte folk som normalt ikke har tilhørighet på plattformen. Vi har 100 kontorplasser her på boligplattformen, sier Dahle.

Han forteller at kontorlokalene ikke står tilbake for det man finner av kontorlokaler i byene.

- Vi har hatt besøk av hotellkjeden Choice. De kunne startet kurs og konferansesenter her. De var imponert, sier Dahle.

Møterommene står ikke tilbake for fasilitetene på et vanlig konferansehotell.
Møterommene står ikke tilbake for fasilitetene på et vanlig konferansehotell.
Konferanserom.
Konferanserom.
I dette åpne kontorlandskapet er det plass til de som av forskjellige grunner kommer for å jobbe midlertidig ute på plattformen.
I dette åpne kontorlandskapet er det plass til de som av forskjellige grunner kommer for å jobbe midlertidig ute på plattformen.
Åpent kontorlandskap på plattformen.
Åpent kontorlandskap på plattformen.

Populær plattform

Litt tidligere arrangerte Kværner Stord og Equinor en åpen dag der publikum ble invitert til å komme og se på plattformen. Interessen for det var over all forventning, og det kom så mange at det rett og slett ikke lot seg gjøre å slippe alle ombord for å se.

- Det var 3500 som var ombord og totalt 5500 som kom på besøk, sier Dahle.

For å sette det i perspektiv så bor det 18.425 innbyggere på Stord, ifølge Wikipedia. Mange kom imidlertid fra litt lengre unna. Det er tross alt ikke hver dag man får muligheten til å besøke en oljeplattform.

Kværner Stord og Equinor var spesielt godt fornøyd med at det var så mange unge som var nysgjerrige på hvordan en oljeplattform ser ut, og hvordan det er å jobbe på en oljeplattform.

- De ble veldig overrasket over størrelsen og hvor flott det er her, sier Dahle.

100 MW strøm

Johan Sverdrup-feltet er elektrifisert for å gjøre utvinningen så miljø- og klimavennlig som det lar seg gjøre. Plattformen er imidlertid avhengig av å ha en backup-løsning hvis noe skulle skje med strømmen.

- Hvis strømmen går på land må vi sette i gang noen dieselaggregatorer. Da bunkrer vi diesel fra båt og vi har dieseltank under der vi står nå, sier Dahle.

Dieselen brukes isåfall til å betjene nødaggregatorene og brannpumpene.

Johan Sverdrup er elektrifisert, men hvis det blir problemer med strømforsyningen har de også mulighet til å svitsje over til diesel.
Johan Sverdrup er elektrifisert, men hvis det blir problemer med strømforsyningen har de også mulighet til å svitsje over til diesel.

På spørsmål fra enerWE om hvor mye strøm en plattform som dette bruker blir Dahle usikker.

- Vi har lagt ut 100 MW, men hvor mye vi skal bruke vet jeg ikke, sier Dahle.

Han kan imidlertid slå fast at det ikke er boligplattformen som er den store strømslukeren.

- Det er de andre plattformene som bruker mest. Boring har store kraftbehov og det har også produksjonen. Der er det store pumper som skal fylle oljelagrene våre i land. Der går det mye strøm, sier Dahle.

Etterhvert skal også de andre feltene rundt Johan Sverdrup elektrifiseres, og da vil de få strøm fra Johan Sverdrup.

Nå i første byggetrinn er det lagt ut en kapasitet på 100 MW til Johan Sverdrup. I andre fase av utbyggingen vil det legges på ytterligere 200 MW til støtte av andre installasjoner på Utsirahøyden. Dermed blir det en total kapasitet på 300 MW for å forsyne Johan Sverdrup og Utsirahøyden.

Vannet blir for rent

Dahle viser frem maskineriet der plattformen får drikkevann fra saltvannet. Her filtreres saltvannet gjennom osmose, og så produseres det godt drikkevann som alle ombord kan forsyne seg av.

- Det kan bli så rent at det spiser opp rørene, sier Dahle.

Det har derfor vært lagt ned mye arbeid for å finjustere prosessen slik at vannet ikke blir for rent.

- Her er det stor kapasitet til å lage drikkevann, og når vi har fylt opp drikkevannet lager vi det som kalles teknisk vann. Det er for eksempel det vi bruker til å spyle med, sier Dahle.

Vannanlegget som lager godt drikkevann.
Vannanlegget som lager godt drikkevann.

En fjerdedel av produksjonen

Johan Sverdrup fremheves regelmessig som en av Norges viktigste felt, og det er ikke uten grunn.

- Her skal vi produsere 25 prosent av det som skal produseres på norsk sokkel, sier Dahle.

Han legger til at det vil finansiere mange barnehager og sykehjemsplasser, samt andre deler av velferdssamfunnet som mange tar for gitt.

- Vi føler oss privilegert som får være med på en reise som dette, sier Dahle.

Johan Sverdrup er pr. i dag Norges femte største oljefelt, men erfaringen viser at man ofte får ut mer enn det som opprinnelig blir anslått. Han ser derfor ikke bort fra at Johan Sverdrup etterhvert også kan bli Norges største og viktigste felt.

- Vi gjør alt vi kan for å produsere på en måte som gir minst mulig CO2-utslipp, sier Dahle.

Han påpeker samtidig at verden fortsatt trenger mer energi og at det enn så lenge må komme veldig mye fra olje og gass hvis behovet skal dekkes.

Kraftige brannvernsløsninger

Brann er veldig farlig på en plattform, og det er derfor investert i store og omfattende løsninger for å bekjempe en eventuell brann dersom det skulle oppstå. Et gigantisk titanrør går i en sløyfe fra boligplattformen og gjennom de andre tilknyttede plattformene. Den henter sjøvann fra havet, og har en enorm kapasitet.

- Brannvannsledningen går gjennom hele plattformen. Den har en kapasitet på 7500 kubikkmeter i timen, sier Dahle.

Dette er brannsikringsanlegget.
Dette er brannsikringsanlegget.
Det er god tilgang på brannslanger og brannslukkingsapparat rundt om på plattformen.
Det er god tilgang på brannslanger og brannslukkingsapparat rundt om på plattformen.
Gjennom dette røret kan det pumpes 7.500 kubikkmeter vann i timen for å slukke branner hvor som helst på boligplattformen og de andre tilknyttede plattformene.
Gjennom dette røret kan det pumpes 7.500 kubikkmeter vann i timen for å slukke branner hvor som helst på boligplattformen og de andre tilknyttede plattformene.
Gjennom disse rørene hentes det opp saltvann til de enorme brannslukkingsrørene.
Gjennom disse rørene hentes det opp saltvann til de enorme brannslukkingsrørene.

Kontrollrommet

Selv om vi på denne omvisningen går rundt på det som omtales som boligplattformen, eller "hotellet", så jobbes det også på denne delen av den sammensatte plattformløsningen.

Et av de viktigste rommene er kontrollrommet der alt som foregår på plattformen blir styrt og ledet.

- Her skal det sitte to operatører, samt en som er litt til og fra, sier Dahle.

Mens vi er der på omvisning jobbes det på spreng med å teste at alt fungerer som det skal. Som en del av arbeidet ble det bygget et fullverdig kontrollrom i lokalene til Kongsberg. Det kostet en del penger, men har allerede tjent seg inn igjen som følge av at man fikk gjort potensielt kostbare endringer før de ble en del av plattformen.

- Vi har også et ledig rom hvor vi kan sette opp et tilsvarende ekstra kontrollrom, sier Dahle.

Foreløpig er det ikke bruk for det, men 50 år er lang tid og det kan skje mye på den tiden. Da er det godt å ha litt å gå på.

Hvis noe skulle gå galt er det ingen tvil om hvordan ansvaret fordeler seg. På mange måter blir det likt som på et stort skip.

- Vi har en plattformsjef. Han er leder for innsatsen, og det er han som er beredskapsleder, sier Dahle.

Her ser vi inn på kontrollrommet fra kriserommet som ligger vegg i vegg.
Her ser vi inn på kontrollrommet fra kriserommet som ligger vegg i vegg.
Ved siden av kontrollrommet er det et eget kriserom der alt ligger klart for å håndtere organiseringen hvis det skulle skje en alvorlig hendelse på plattformen.
Ved siden av kontrollrommet er det et eget kriserom der alt ligger klart for å håndtere organiseringen hvis det skulle skje en alvorlig hendelse på plattformen.
Kontrollrommet på JOhan Sverdrup er en del av boligplattformen. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Kontrollrommet på JOhan Sverdrup er en del av boligplattformen. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

6 kokker

På kjøkkenet er det seks kokker og tre servicepersonell som sørger for at alle får mat.

En slik stordrift stiller store krav til effektiviteten samtidig som kjøkkenløsningen må balansere mellom HMS-krav og brannsikkerhetskrav. Det innebærer mange små detaljer som for eksempel at det ikke finnes noen dørkarmer fordi alle forsyninger enkelt skal kunne trilles inn.

- Her kan de ta imot varer på ferdigpakkede traller. Det er ikke noe løfting. Her er det rett inn, sier Dahle.

Plattformen har forøvrig en egen gaffeltruck med en kapasitet på 10 tonn for å håndtere forsyningene til kjøkkenet.

Vanligvis kommer det supply-skip med forsyninger to til tre ganger i uken, men hvis det er dårlig vær kan det plutselig bli perioder uten tilgang til ny mat.

- Vi har normalt mat til å klare oss 2-3 uker uten forsyning, men da får man ikke melk og sånn, sier Dahle.

Kjøkkenet er stort og topp moderne. Her har de også et eget bakeri for å kunne gi oljearbeiderne ferskt brød hver dag.
Kjøkkenet er stort og topp moderne. Her har de også et eget bakeri for å kunne gi oljearbeiderne ferskt brød hver dag.

Spisesalen

Det er god plass i spisesalen, og her er det ingenting annet enn utsikten som gir inntrykk av at man befinner seg midt ute på Nordsjøen. Innredningen er elegant, men samtidig enkel.

Spisesalen er enkelt møblert og minner om enhver annen bedriftskantine inne på land.
Spisesalen er enkelt møblert og minner om enhver annen bedriftskantine inne på land.
Det er plass til mange ansatte som skal spise samtidig.
Det er plass til mange ansatte som skal spise samtidig.

God plass i vestibylen

Når man ikke er på jobb er det godt med plasser for å sette seg ned med en kopp kaffe for å slå av en prat med kollegaer. Det er satt av rikelig med plass til det.

Det er også en egen sal der det kan holdes større informasjonsmøter eller brukes som kinosal for alle ombord.

Her er det god plass til å slappe av og slå av en prat med kollegaer.
Her er det god plass til å slappe av og slå av en prat med kollegaer.
Vestibylen
Vestibylen
Dette er kunstverket Johan Sverdrup-plattformen fikk i gave fra Kværner Stord, KBR og Lervik, selskapene som bygde plattformen.
Dette er kunstverket Johan Sverdrup-plattformen fikk i gave fra Kværner Stord, KBR og Lervik, selskapene som bygde plattformen.
Det er nok av muligheter for å sette seg ned og ta en kopp kaffe ombord.
Det er nok av muligheter for å sette seg ned og ta en kopp kaffe ombord.
I kinosalen kan det arrangeres store informasjonsmøter.
I kinosalen kan det arrangeres store informasjonsmøter.

Trang lugar

Hver eneste beboer får sin egen lugar på plattformen. Den kan ligne litt på en lugar fra en av danskebåtene, bortsett fra at det bare er en sengeplass, samt at de er ganske små.

Sengene er 2 meter lange, men med 10 cm ekstra på enden. Det henger også en TV på veggen, og det er et lite bad.

- Alt er veldig nøysomt. Dette er standard møbler for Equinor, og det er ikke noe påkostet, sier Dahle.

Vi får besøke en lugar med vindu, men det er noe ikke alle får.

- Det er krav at det skal være mer enn 50 prosent med vindu ut. Her har vi tett på 60 prosent, sier Dahle.

Lugarene er små, men har det som trengs. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Lugarene er små, men har det som trengs. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Nærmere 60 prosent av lugarene har vinduer. De kommer imidlertid ikke til å kunne se land fra der de står langt ute i Nordsjøen.
Nærmere 60 prosent av lugarene har vinduer. De kommer imidlertid ikke til å kunne se land fra der de står langt ute i Nordsjøen.

Ettersom de ansatte går turnus får de naturlig nok ikke beholde lugaren mens de er i land. De får imidlertid muligheten til å lagre tøy og andre mindre personlige eiendeler i egne skap like ved lugarene. De får også muligheten til å vaske tøyet sitt ute på plattformen.

- Vi har et eget vaskeri for privat tøy, men vi har ikke vaskeri for sengetøy og slikt, sier Dahle.

Det sendes i land med supply-skipene.

Korridorene ser ut som helt vanlige korridorer på en danskebåt, men de er bredere slik at det skal bli lettere å løpe eller evakuere dersom det skulle bli behov for det.
Korridorene ser ut som helt vanlige korridorer på en danskebåt, men de er bredere slik at det skal bli lettere å løpe eller evakuere dersom det skulle bli behov for det.
Alle arbeiderne får et eget garderobeskap der de kan oppbevare tingene sine mens de er i land.
Alle arbeiderne får et eget garderobeskap der de kan oppbevare tingene sine mens de er i land.

Når vi går i korridoren utenfor lugarene ser de helt ordinære ut bortsett fra at de er bredere enn det man ser på de fleste skip.

- Det er egne krav for bredden. Her er det faktisk litt bredere enn kravet. Det har med hvor mange som skal rømme, sier Dahle.

Trening, dataspill og hobbyrom

Treningsrommet består av eget rom for spinning og et helsestudio. For de som ikke vil drive med fysisk aktivitet er det også mulighet for litt esport på egne spill PC-er.
Treningsrommet består av eget rom for spinning og et helsestudio. For de som ikke vil drive med fysisk aktivitet er det også mulighet for litt esport på egne spill PC-er.

Selv om det jobbes mye på en oljeplattform, så blir det også mye fritid i løpet av en tur ute på feltet.

På Johan Sverdrup blir det gode muligheter for å holde seg i form eller å trene til ett eller annet idrettsarrangement.

Her er det et helt rom fylt med spinningsykler i et eget atskilt rom, samt et godt utrustet helsestudio med vekter og tredemøller.

For de som ikke er så ivrig på å spenne musklene eller kjenne pulsen slå hardt og raskt gjennom fysisk aktivitet er det også satt opp en egen rad med spill-PC-er for de som foretrekker esport.

Plattformen har også to biljardbord for de som foretrekker det.

De tyngste vektene er på 50 kg. Hvis man greier to slike må man rett og slett nøye seg med å ta flere repetisjoner.
De tyngste vektene er på 50 kg. Hvis man greier to slike må man rett og slett nøye seg med å ta flere repetisjoner.
Det er gode muligheter for å holde seg i form på Johan Sverdrup. Treningsstudioet er som et vanlig stort treningsstudio på land.
Det er gode muligheter for å holde seg i form på Johan Sverdrup. Treningsstudioet er som et vanlig stort treningsstudio på land.
Det er ikke plass til å løpe rundt på plattformen, men det er nok av tredemøller for de som vil ta en joggetur mens de nyter utsikten utover Nordsjøen gjennom vinduet.
Det er ikke plass til å løpe rundt på plattformen, men det er nok av tredemøller for de som vil ta en joggetur mens de nyter utsikten utover Nordsjøen gjennom vinduet.
Det er plass til mange på spinningtimene på Johan Sverdrup.
Det er plass til mange på spinningtimene på Johan Sverdrup.
To biljardbord er tilgjengelig for å koble av.
To biljardbord er tilgjengelig for å koble av.
Ved siden av trimrommet er det en egen rad med gaming PC-er for de som foretrekker e-sport fremfor idrett..
Ved siden av trimrommet er det en egen rad med gaming PC-er for de som foretrekker e-sport fremfor idrett..

Og er det noen som har et lite gjør-det-selv prosjekt som de aldri får tid til å gjennomføre når de er hjemme på land, så er det også satt opp et eget hobbyrom med loddebolter og eget avsug for de som vil fikle litt med f.eks. elektronikk og andre DIY-prosjekter.

På hobbyrommet kan de ansatte sysle med hobbyprosjekter innen f.eks. elektronikk. Innerst i rommet er et eget avsug for å håndtere røyken fra loddebolter.
På hobbyrommet kan de ansatte sysle med hobbyprosjekter innen f.eks. elektronikk. Innerst i rommet er et eget avsug for å håndtere røyken fra loddebolter.

Helikopter

De ansatte tar stort sett helikopter til og fra plattformen, og avgangshallen minner i stor grad om en liten flyplass slik man ser rundt om på kortbanenettet i Nord-Norge og andre steder i landet.

Inngangen til helikopterplassen.
Inngangen til helikopterplassen.

Når man skal reise hjem fra plattformen må man ha en billett, og man må sjekke inn på en av plattformens to innsjekkingsautomater.

Så må man legge baggasjen sin i en baggasjetralle, og gå til et eget briefingrom som på mange måter minner om en liten kino. Der må man se informasjonsvideoen før hver eneste avgang - uansett hvor mange ganger man tidligere har reist, og selv om man allerede har vært ute på helikoptertur den samme dagen.

Selve helikopterplassen fremstår som veldig stor selv om den faktisk følger helt standard mål. Det er fordi den har en egen hangar der det til enhver tid står et helikopter i beredskap.

- Hangaren er nesten 20 meter bred, 20 meter lang og 8 meter høy, sier Dahle.

Totalt er det dermed plass til tre helikoptere samtidig på plattformen.

Beredskapshelikopteret gjør at de ansatte på Johan Sverdrup raskt kan sendes til land hvis det skjer noe, og det bidrar også til økt beredskap for resten av plattformene i Nordsjøen.

- Da får hele Utsira-feltet en time kortere responstid så det gleder vi oss ordentlig til, sier Dahle.

Helikopteret har et mannskap på fem personer.

- To piloter, en mekaniker, en redningsmann og én sykepleier, sier Dahle.

Dette er briefingrommet. Før hver avgang må alle se gjennom den samme instruksjonsvideoen - uansett hvor mange ganger de har gjort det før.
Dette er briefingrommet. Før hver avgang må alle se gjennom den samme instruksjonsvideoen - uansett hvor mange ganger de har gjort det før.
Før man går ombord på helikopteret må man sjekke inn med egne biletter og veie håndbagasjen på samme måte som på en vanlig flyplass.
Før man går ombord på helikopteret må man sjekke inn med egne biletter og veie håndbagasjen på samme måte som på en vanlig flyplass.
Før man går ombord i helikopteret må man legge bagasjen sin i en av bagasjetrallene. Sånn sett er helikopterplattformen organisert på samme måte som en vanlig flyplass.
Før man går ombord i helikopteret må man legge bagasjen sin i en av bagasjetrallene. Sånn sett er helikopterplattformen organisert på samme måte som en vanlig flyplass.
Dette er helikopter-hangaren. Her vil det alltid stå et helikopter som er klar til oppdrag hvis det skulle skje noe på Johan Sverdrup eller på en annen plattform i Nordsjøen.
Dette er helikopter-hangaren. Her vil det alltid stå et helikopter som er klar til oppdrag hvis det skulle skje noe på Johan Sverdrup eller på en annen plattform i Nordsjøen.
Helikopterplassen sett nedenfra.
Helikopterplassen sett nedenfra.

Sykestue

Ombord på plattformen er det også en sykestue som sykepleieren kan bruke til å håndtere pasienter. Her er det tilgang på telemedisin gjennom et konferansesystem på veggen. Normalt vil en pasient med alvorlige skader transporteres til land med helikopteret, men ved behov kan enkelte grep også håndteres her.

Johan Sverdrup har egen sykestue. Her er det tipp moderne utstyr, og det er også muligheter for telemedisin.
Johan Sverdrup har egen sykestue. Her er det tipp moderne utstyr, og det er også muligheter for telemedisin.

En ordinær arbeidsplass ute i Nordsjøen

Etter omvisningen på plattformen slår det oss hvor ordinært alt virker samtidig som det hele er ganske så ekstraordinært. Vi snakker tross alt om en arbeidsplass midt ute i Nordsjøen hvor man utvinner olje og gass i all slags vær.