Espen Barth Eide (Ap) sitter i Energi og miljøkomiteen på Stortinget. Han mener koronakrisen har vist at norske politikere evner å samarbeide i krisetid. - Det har oppstått en helt ny grad av samarbeid på tvers av partiene og en enda sterkere følelse av alvor og ansvar i en ekstraordinær tid, sier han.
Espen Barth Eide (Ap) sitter i Energi og miljøkomiteen på Stortinget. Han mener koronakrisen har vist at norske politikere evner å samarbeide i krisetid. - Det har oppstått en helt ny grad av samarbeid på tvers av partiene og en enda sterkere følelse av alvor og ansvar i en ekstraordinær tid, sier han.

- Viktigere enn noensinne å bygge nye næringer på skuldrene til dagens oljeindustri

Espen Barth Eide (Ap) snakker om energipolitikk i koronatider. Møt ham i Energipraten.

Publisert

Navn: Espen Barth Eide

Alder: 55 år

Stilling: Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Arbeidsgiver: Folket! (altså velgerne) :-)

- Vi lever jo i et Norge i krise i disse dager - bør krisepakkene til næringslivet fremskynde den grønne omstillingen og jobbe enda sterkere for å avvikle fossile energikilder?
- En krise er også en mulighet, og verden etter store kriser blir aldri lik den som var. Vil man endre verden, bør man gjøre det nå. For meg dreier det seg ikke om å «avvikle» noe, men om å bygge nytt i tide; vi må sikte mot det som skal bli, ikke det som engang var. I praksis betyr det at vi nå i krisepakkenes æra må prøve å forene det akutte behovet (å sikre bedrifter og arbeidsplasser) med det langsiktige, slik at vi akselererer, ikke bremser utviklingen mot en mer fornybar verden. IAE-sjefen Fatih Birol har uttalt at det er svært viktig at krisepakkene bidrar til å fremskynde overgangen til både karbonfangst og fornybarteknologi, det synes jeg er klokt av ham.

For meg dreier det seg ikke om å «avvikle» noe, men om å bygge nytt i tide; vi må sikte mot det som skal bli, ikke det som engang var.

Espen Barth Eide

- På hvilken måte tenker du at koronakrisen kommer til å påvirke klimaarbeidet? Kan det overhodet komme noe godt ut av en slik krise?
- Vel, vi skulle gjerne vært denne krisen foruten. Den kommer til å ha langsiktige, negative konsekvenser på veldig mange plan og for mange mennesker. Det sagt, så må man aldri kaste bort de mulighetene som kommer i en krise. Kriser representerer brudd: gamle løsninger sees i nytt lys, man blir mer kritiske til ting som ikke virket så godt, mer villige til å stille de store spørsmålene, se ting i perspektiv. Kriser representerer åpninger: man går bort fra den daglige tralten, og når Norge og verden en dag skal gjenåpnes, har vi muligheten til å gjøre det strategisk. Forhåpentligvis gjør vi det i felleskap med andre, ikke hver for seg og i hver sin retning.

Dertil ser folk verdien av fellesskap og kollektive løsninger enda klarere i slike situasjoner, det blir tydeligere at man er i samme båt og at man bare kan lykkes hvis man løfter i flokk.

Espen Barth Eide

Noe lærer vi også av selve krisen, tenk bare på alle som endelig oppdager at noen møter egner seg fint for Teams, Zoom eller Skype. Mange av disse vil helt sikkert vil redusere møte-reisingen sin i etterkant. Digitaliseringen av samfunnet får et enormt boost nå, det må utnyttes. Dertil ser folk verdien av fellesskap og kollektive løsninger enda klarere i slike situasjoner, det blir tydeligere at man er i samme båt og at man bare kan lykkes hvis man løfter i flokk. Det kan gi en god pekepinn inn mot den virkelig store krisen, den som ikke går over: altså klimakrisen. Hvis man kan gjøre så mye på kort sikt, kanskje deler av denne verktøykassen kan brukes i kampen mot klimaendringene også?

- Hvordan påvirker koronakrisen deg og din arbeidsplass?
- Livet på Stortinget har blitt ganske annerledes gjennom krisen: nesten alt dreier seg nå om krisetiltakene, men de krever til gjengjeld mye arbeid. Det har oppstått en helt ny grad av samarbeid på tvers av partiene og en enda sterkere følelse av alvor og ansvar i en ekstraordinær tid. Kort før denne krisen ble Solberg-regjeringen til en mindretallsregjering, derfor ligger makten nå i Stortinget, og det er der alle avveiningene mellom de ulike tiltakene gjøres. Jeg mener også Stortinget har bevist at slike prosesser faktisk kan være både effektive, grundige og raske samtidig når man samarbeider godt; det er med andre ord ingen grunn til å sette parlamentarismen til side i krisetider som dette. Også det er en svært viktig, langsiktig erfaring, vi ser jo at ikke alle land tenker slikt. Men vi har vist at et representativt demokrati kan levere, og ikke betyr handlingslammelse. Får håpe verdens wannabe-diktatorer leser enerWE, da!

Grunlovsfedrene tenkte ikke på korona.

Espen Barth Eide

Ellers så forsøker jo også vi oss mer med hjemmekontor og videokonferanser, mye kan gjøres slik også i politikken, men vi må nå fortsatt samles inne i salen for å fatte vedtak, da. Grunlovsfedrene tenkte ikke på korona. Der har vi imidlertid besluttet av det holder med 87 representanter, og de skal sette seg så spredt som mulig og kan nå sitte hvor de vil. Det skapte litt munterhet første dag, da alle lurte på hvem som ville velge statsministerens plass. Den står for imidlertid fortsatt tom så lenge ikke Erna er der, da.

Kanskje dette nettopp er en tid for å få til en bedre dialog mellom kraftprodusentene og kraftforedlende industri om langsiktige samarbeidsavtaler?

Espen Barth Eide

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- Nå er det jo svært vanskelige tider i energibransjen som i mange andre bransjer; svært lave priser på kraft rammer mange kraftprodusenter nå. Dette er vel i hvert fall delvis forbigående, dog, for vannkraftens del. Overskudd på kraft kombinert med et kraftig svekket forbruk er jo et litt spesielt sammentreff. Desto viktigere er det dog at vi i hvert fall får uttelling for den kraften vi har: kanskje dette nettopp er en tid for å få til en bedre dialog mellom kraftprodusentene og kraftforedlende industri om langsiktige samarbeidsavtaler? På olje- og gassiden er det mye mer alvorlig, der er det nå utsikter til varig lave priser ettersom korona bare er en av forklaringene, viktigere er priskrigen mellom Saudi-Arabia og Russland og det faktum at alle verdens lagre snart er fulle og daglig produksjon langt overstiger daglig forbruk. Derfor blir det å bygge nye næringer på skuldrene til dagens oljeindustri er viktigere enn noensinne. Det kan være havvind, karbonfangst- og lagring, hydrogen og grønn skipsfart. Jeg mener at disse spørsmålene faktisk får mye oppmerksomhet nå i krisen, som seg hør og bør. Men vi må strekke oss for å se hva som kan være de beste løsningene. Særlig på felt i så rask bevegelse er det viktig at vi forstår de langsiktige konsekvensene av de kortsiktige tiltakene vi treffer.

Myten om at energibruken vil vokse uavkortet i all fremtid, tar ikke høyde for at energi kan brukes betydelig mer rasjonelt enn hva vi gjør i dag.

Espen Barth Eide

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- Hvis du med «fremtiden» mener på lang sikt (om en del tiår), så tror jeg vi har elektrifisert alt som kan elektrifiseres og at de to fremste energibærerne i verden er elektroner og hydrogen (det siste eventuelt i form av ammoniakk). Pluss litt bioenergi på toppen. Samtidig vil vi ha effektivisert bruken av energi enda mer gjennom å øke energiproduktiviteten. Derfor vil vi allerede før dette er 100 prosent gjennomført, være godt forbi «peak demand» på primærenergi. Myten om at energibruken vil vokse uavkortet i all fremtid, tar ikke høyde for at energi kan brukes betydelig mer rasjonelt enn hva vi gjør i dag. Moderne industriprosesser, avtalte korte utkoblinger, bedre isolerte hus, bedre kollektive løsninger, overgang til elektrisk transport, økt digitalisering og mer intelligente nett vil bidra mye. Kunnskapen og teknologien som skal til for å fremme dette, vil forøvrig være en vekstnæring i seg selv.

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- At det er en svært viktig oppgave. Alt som kan bli elektrisk bør bli det, og dette bør vi se på som en stor, samlende oppgave for Norge. Dette bør gå parallelt med en hydrogenstrategi, for å dekke de behovene i transport og industri som fortsatt trenger andre energibærere.

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Moderat, vil jeg si. Har installert avansert strømstyring for varme og liknende i hvert fall, for å få best mulig bruk av strømmen hjemme. Men tror det er potensiale for mer, altså.

Vi svært opptatt av at vi tar en tydelig ledelse i utviklingen av flytende havvind, som kan bli et nytt, norsk industrieventyr.

Espen Barth Eide

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- Vi trenger både vann- og vindkraft i Norge, når vi skal gå fra 50 prosent til nærmest mulig 100 prosent elektrisitet i den samlede energimiksen. Vindkraft er et svært godt supplement til vannkraft, også fordi det øker vannkraftens verdi som balansekraft. Men det siste årets debatt viser oss at vi trenger bedre politiske prosesser for å avklare hvor det skal bygges, hvem som skal involveres og hvor mye av inntektene som skal ligge igjen lokalt. Vi i Arbeiderpartiet har gått inn for en samlet plan for norsk kraft, som ser på fremtidige behov, vannkraft, vindkraft og nett i sammenheng, og som tar behørig hensyn til natur og friluftsliv. For øvrig er vi svært opptatt av at vi tar en tydelig ledelse i utviklingen av flytende havvind, som kan bli et nytt, norsk industrieventyr. Kraften herfra tror jeg først og fremst kan brukes til sokkelen selv, samt til eksport, dog.

- Skal du ha solpanel på taket ditt?
- Det tviler jeg på at byantikvaren ville tillate, gitt at jeg bor i et gammelt og delvis fredet hus. Ellers mener jeg det er en god idé!

- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Jeg forsøker å være klimabevisst i hverdagen, reise mest mulig kollektivt når det er mulig, og gå eller sykle når jeg skal kort. Men så har jeg jo fordelen av å bo i Oslo hvor slikt er enkelt, da. Jeg tror også veldig på sirkulærøkonomien, både som samfunnssystem men også som noe vi kan praktisere i hverdagslivet. På mer politisk plan forsøker jeg å integrere klimapolitikk i all politikk. Gledelig nok har forståelsen for at dette er nødvendig, blitt uendelig mye sterkere bare de siste 18-24 månedene, både i politikken, i næringslivet og blant investorer, i fagbevegelsen og i samfunnet generelt. Her har ungdommen virkelig vist vei for oss andre, mener jeg.

Alt dette vil med nødvendighet fremskynde en helt nødvendig videreutvikling av norsk energibransje i mer fornybar retning. Hvis noen påstår noe annet, lurer de folk.

Espen Barth Eide

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- Nå i 2020 kommer den til å være ukomfortabelt lav i gjennomsnitt, av strukturelle grunner det er vanskelig å påvirke, enten Saudi-Arabia & co prøver eller ikke. Deretter, som blant annet Rystad Energy også antyder, tror jeg vi vil få en kortvarig runde til med noe høyere oljepris om noen år, fordi det nå kuttes en del i prosjekter grunnet denne krisen, altså en slags overkompensasjon. Etter det tror jeg prisen vil gå mot betydelig lavere nivåer enn hva vi har vært vant til, ikke minst viktige kjøperland kommer til å redusere sin avhengighet av å importere fossile brensler og ettersom fornybare alternativer både øker i tilgjengelighet og faller i pris. Dette gjelder ikke minst EU, som har vært hovedmarkedet for norsk gass. Der sier de jo at de skal fremskynde sin Green Deal nå - som et kommende motkonjunktur-tiltak etter krise-nedstengningen. Alt dette vil med nødvendighet fremskynde en helt nødvendig videreutvikling av norsk energibransje i mer fornybar retning. Hvis noen påstår noe annet, lurer de folk.

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Jeg er ikke tilhenger av ensidig, norsk utfasing av leting forstått som klimatiltak. Husk at en del olje også til petrokjemisk industri og gass via CCS kan bli ren hydrogen, så vi kommer til å trenge hydrokarboner også lenge etter at vi har sluttet med å brenne dem opp. Målet om en mer fornybar verden må først og fremst oppnås gjennom å erstatte bruken av fossile brensler, ikke gjennom å strupe tilbudet. Så lenge olje og gass etterspørres, kan vi produsere hos oss også. Men i lys av spørsmålet over, så må jo fornuften i nye utbygginger ses opp mot langsiktig lønnsomhet i et marked som peker nedover.

Jeg tror imidlertid ikke klimakrisen løses best ved å påføre andre folk skam, jeg foretrekker det motsatte: å gjøre alternativene mer tiltrekkende gjennom utbygging og gjennom prissignaler som gjør det mer lønnsomt å velge grønt.

Espen Barth Eide

- Har du flyskam?
- Om ikke akkurat skam, så er jeg bevisst på at vi alle hver for oss bør tenke igjennom om den enkelte flyreise er nødvendig. Det er få ting vi gjør hver for oss som forurenser mer. Men dette er en personlig sak. Jeg tror imidlertid ikke klimakrisen løses best ved å påføre andre folk skam, jeg foretrekker det motsatte: å gjøre alternativene mer tiltrekkende gjennom utbygging og gjennom prissignaler som gjør det mer lønnsomt å velge grønt. For øvrig er jeg veldig inspirert av det samarbeidet vi nå ser mellom Avinor, flyselskaper og flyprodusenter om at Norge kan gå i front i arbeidet med å elektrifisere innenriks flytrafikk. Jeg tror vi vil se utslippsfrie passasjerfly om ikke så alt for lenge, og mye av rutenettet i Norge passer veldig godt: relativt korte avstander, få mennesker på hver flyvning, dårlige alternativer (tenk på vest- eller nord norsk topografi) men samtidig livsviktig for bosettingsmønstret. Om noen tiår kan faktisk denne delen av luftfarten stå fram som mer klimavennlige enn praktisk talt alle alternativer, da den ikke har behov for ny infrastruktur, for rullebanene har vi jo allerede og strømmen i Norge er fornybar fra før. Det sagt: enn så lenge så blir det jo en del reising med fly i jobben som Stortingsrepresentant, det er jo bare å innrømme det.

- Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
- Her hjemme synes jeg klimastiftelsens «Energi og klima» skriver mye bra, det samme gjør for eksempel Bjerknessenteret og Cicero. Der ute har vi for eksempel Center on Global Energy Policy ved Columbia-universitetet, de har også en bra podcast, «Columbia Energy Exchange». Hjemmesidene til UNFCCC, IEA og World Economic Forum er også nyttig å følge med på, både med hensyn til klima- og energipolitikk.

Her kan du lese andre artikler i Energipraten.