Cicero-forsker Merethe Dotterud Leiren, tror vindkraftdebatten vil bli mer konstruktiv i 2020. .
Cicero-forsker Merethe Dotterud Leiren, tror vindkraftdebatten vil bli mer konstruktiv i 2020. .

- Vi bør ikke lete etter mer olje og gass, men fokusere på omstilling

Møt Cicero-forsker Merete Dotterud Leiren i Energipraten.

Publisert

Navn: Merethe Dotterud Leiren

Alder: 39 år

Stilling: Seniorforsker

Arbeidsgiver: Cicero

- Du har jo forsket på vindkraft og stått midt i stormen til tider i 2019. Hvordan vil vindkraft-debatten bli i 2020, tror du?
- Jeg opplevde at diskusjonen fikk en slags restart, da Nasjonal ramme ble skrinlagt. Forvaltningen hadde gjort et solid og viktig arbeid med Nasjonal ramme. Dette arbeidet vil fortsette å spille en rolle på grunn av kunnskapsgrunnlaget som det bidro med – vi vet mye mer nå enn vi gjorde før, også om hva vi ikke har kunnskap om. Samtidig har pausen på konsesjoner bidratt til å skape en ro, som har vært nødvendig for å forbedre prosessene og skape legitimitet. I vindkraftdebatter er det gjerne en oppfatning om at bedre prosesser ikke hjelper, fordi det vil være motstand mot utbygging uansett hvor god prosessen er. For noen stemmer dette, men for svært mange er prosess viktig. Vi ser allerede en del tegn på forbedringer, for eksempel har (den forrige) energiministeren tatt til orde for en innstramming av konsesjonsreglene, når det gjelder hvor raskt konsesjoner må brukes. I kjølvannet av skatteutvalget er det også naturlig at skattereglene endres, slik at investeringer legger igjen større verdier lokalt. Slike endringer tror jeg vil gjøre debatten mer konstruktiv framover.

I vindkraftdebatter er det gjerne en oppfatning om at bedre prosesser ikke hjelper, fordi det vil være motstand mot utbygging uansett hvor god prosessen er.

Merethe Dotterud Leiren

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- Det holder på å endre seg nå, men generelt synes jeg at energibransjen i Norge har fått for lite oppmerksomhet i klimasammenheng. Mens klimapolitikk i andre land først og fremst handler om energipolitikk, har klima- og energipolitikk nærmest vært sett på som uavhengig av hverandre her i Norge. Dette henger sammen med at kraftsektoren er basert på fornybar og at olje og gass er ansett som et velferdsspørsmål.

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- For å nå klimamålene i Parisavtalen vil verden trenge en blanding av mange ulike løsninger. Fornybarandelen vil øke kraftig, spesielt andelen vind og sol. Det vil også være behov for masse bioenergi, vannkraft, geotermisk kraft og kjernekraft. Sannsynligvis vil det også være betydelige mengder med fossile kilder i kombinasjon med CCS, og CCS kombinert med bioenergi for å fjerne CO2 fra atmosfæren.

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- Det er kjempeviktig. En omfattende elektrifisering må til for at vi skal få til en storstilt omstilling til et lavutslippssamfunn. Samtidig må vi fortsette å jobbe for å forbedre de uheldige sidene av elektrifisering, og da tenker jeg på naturinngrepene som behovet for mineraler fører med seg og de vanskelige sosiale forholdene i uregulerte gruver.

Med gode vindressurser og mye areal har vi i Norge et ansvar for å bidra, men folk må oppleve at konsekvensene av vindkraftprosjekter er rettferdig fordelt.

Merethe Dotterud Leiren

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Jeg fyrer ikke for kråka, skrur av lyset, når jeg går ut av et rom, og lar ikke elektriske apparater stå på unødvendig. Det var også noe vi så nøye på da vi kjøpte hus.

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- Med gode vindressurser og mye areal har vi i Norge et ansvar for å bidra, men folk må oppleve at konsekvensene av vindkraftprosjekter er rettferdig fordelt og at lokalsamfunnet sitter igjen med noe. Vi må også gjennomføre prosjektene på en mest mulig skånsom måte for naturen, og sette av arealer til urørt natur, når vi legger beslag på arealer til vindkraft eller annen industri.

- Skal du ha solpanel på taket ditt?
- Det skulle jeg veldig gjerne ha hatt, men det blir ikke noe solpanel der vi bor nå. Vi er glade i takterrassen, og rekkehuset er godt isolert med vannbåren varme tilkoblet det lokale fjernvarmeanlegget.

- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Jeg forsøker å gi råd basert på egne og andres studier. Også går jeg og kjører kollektivt. Uten bil er familien litt mindre mobil, og vi kutter nok noen turer, som vi ellers ville ha tatt, men vi blir desto sprekere av å løpe overalt. Samtidig får jeg som forsker testet dette ut i praksis. Også spiser vi mye vegetarmat etter å ha fått øynene opp for det – det er utrolig mye godt.

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- Dette er utenfor mitt fagfelt, men jeg legger merke til at International Energy Agency i sin World Energy Outlook 2019 benytter 62, 88 og 111 dollar fatet i ulike scenarier i 2030.

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Nei, vi bør fokusere på omstilling. Jeg har noen kollegaer som jobber med oljeproblematikken, Bård Lahn og Maria Sand, og de påpeker at alle land har gode argumenter for sin oljeproduksjon, men legger vi alle disse planene sammen, planlegger vi for en fremtid som sprenger klimamålene. Det er også en økonomisk risiko å lete etter mer olje da disse investeringene kan falle kraftig i verdi hvis oljeforbruket faller sammen med klimamålene.

Det er også en økonomisk risiko å lete etter mer olje da disse investeringene kan falle kraftig i verdi hvis oljeforbruket faller sammen med klimamålene.

Merethe Dotterud Leiren

- Har du flyskam?
- Jeg har ikke flyskam, men forsøker å begrense antall flyturer. Vi i luftfartsutvalget foreslår en rekke tiltak som bør gjennomføres i rapporten «Fra statussymbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring (NOU 2019: 22)». Kanskje var vi litt tamme, men i en så internasjonal sektor skal man være forsiktig med å foreslå tiltak som kan slå tilbake og få helt andre konsekvenser.

- Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
- Sammendragene til FNs klimapanel sin spesialrapport som viser forskjellen mellom 1,5 og 2 grader bør alle ta en titt på. Her har naturviterne gjort en vanvittig god jobb med å forsøke å vise hva disse politiske målene betyr konkret. Miljødirektoratet har noen korte faktaark om spesialrapportene på sine sider. Ellers er både nettmagasinet «Energi og Klima», Cicero sitt nyhetsbrev «Klima» og enerWE sine informasjonskanaler gode og lett tilgjengelige. Selv liker jeg å høre på podcaster, som for eksempel den dere i enerWE lagde om havvind. Om jeg skulle nevne en bok, så har jeg lyst til å nevne en om et tema som jeg jobber litt med for tiden, nemlig den tyske energiomstillingen. Craig Morris og Arne Jungjohann skriver godt om hvordan Tyskland utviklet et «energidemokrati» og gir innsikt som er interessant i lys av at det stadig blir mer snakk om «community energy», altså fornybarsamfunn, i Europa.