Ketil Kjenseth er Stortingsrepresentant for Venstre og sitter i Energikomiteen.
Ketil Kjenseth er Stortingsrepresentant for Venstre og sitter i Energikomiteen.

- Om noen år er energisektoren topp tre i sysselsetting i Norge

Møt Venstre-politiker Ketil Kjenseth i Energipraten.

Publisert Sist oppdatert

Navn: Ketil Kjenseth

Alder: 51 år

Stilling: Stortingsrepresentant for Venstre. Sitter i Energikomiteen.

Arbeidsgiver: Venstre/Stortinget

- Du har jo takket nei til gjenvalg på Stortinget, ble du lei av politikken?
- Alt har sin tid. Neste år har jeg vært folkevalgt i 22 år. Jeg har fått toppe dette med åtte år på Stortinget og med et Venstre i posisjon. Nå vil jeg tilbake til næringsliv og gründerskap.

- Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
- I starten var vi preget av frykt og usikkerhet, men også av krisestab og dugnadsånd. Alt for fellesskapet. Vi har vært minst mulig på Stortinget og mest mulig på mobil og nett, det være seg med innbyggere, næringsliv og kolleger. Jeg har lært meg alle versjoner av digitale møteprogrammer. Tidvis har vi skapt veldig gode møter digitalt, godt planlagte og effektive. Men det betinger at folk kjenner hverandre fra før. I komiteen har vi hatt vanlig framdrift.

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- Fossil og dels fornybar, ja. Men enøk og biogass fortjener mer. Digitaliseringen som skjer, må vi bli flinkere til å framsnakke. Mer enn 20 000 jobber innen elektrifisering i Norge og tallet øker raskt. Om noen år er denne sektoren topp tre i sysselsetting i Norge.

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- Hvis vi ser fram til 2050, blir det en allsidig energimiks av vann, (hav)vind, sol, bioenergi, gass, olje, atomkraft og sikkert noen kullkraftverk på overtid. I tillegg tror jeg termisk energi og lagring av energi - i for eksempel i energibrønner - kommer til å vokse.

Sol og havvind vil roe ned debatten om vind på land, men vi må bygge utenlandskabler for strøm også – ikke bare for olje og gass.

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- Vi er langt på vei fornybare i Norge og elektrifiseringen har kommet langt. Sol og havvind vil roe ned debatten om vind på land, men vi må bygge utenlandskabler for strøm også – ikke bare for olje og gass. Men selv om alle hjem er på strømnettet, er mer enn halvparten fortsatt på 230V én-fase lavspentnett, som det eneste landet i Europa sammen med Albania. Resten er over på 400V tre-fase, som er mer driftssikkert og bidrar blant annet til raskere lading av duppedingser. Så vi er både langt foran og langt etter, på samme tid. Vi står foran store investeringer på alle nivåer i nettsektoren, samtidig som vi skal digitalisere mer og prise forbruket på en annen måte (effekttariffer og døgnfordelt). Det vil kreve mye av oss politikere og nettaktørene å forklare nødvendigheten av å oppgradere og investere i nett og infrastruktur, for å møte nettopp økt etterspørsel etter strøm til ulike formål og stadig nye tjenester. Vi må fortsette å holde fast i det nordiske energisamarbeidet. Det har ledet an i Europa i mer enn 25 år og kan fortsette med det i enda mange tiår.

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Jeg er litt nerd på dette, både privat og i den sivile jobben i vannbransjen. Det finnes veldig mye bra og enkel automatikk som kan hjelpe oss i hverdagen. Hjemme har jeg bergvarmepumpe som varmekilde. Den har også en liten varmtvannsbereder, som forvarmer vannet til den store, elektrisk berederen. Det sparer meg for mye strøm til oppvarming av varmtvann. Videre bruker jeg Tibber som strømleverandør og Tibber-appen «sladrer» hver dag om noe står på unødvendig.

Jeg er for alle fornybare kilder, også vindkraft. Men alt med måte.

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- Jeg er for alle fornybare kilder, også vindkraft. Men alt med måte. Nå må vi gå gjennom konsesjonsregelverket, lokal medvirkning og skattesystemet. Gjeldende regelverk er over ti år og har vært prøvd i mange saker nå. I 2021 går også el-sertifikatordningen ut (støtten til å bygge ut fornybar), så det er mange gode grunner til å se på veien videre – nå.

- Skal du ha solpanel på taket ditt?
- Det har jeg allerede. Både hjemme og på hytta. Veldig fornøyd. Årsproduksjonen er rundt 8000 kwh. Det er årsforbruket til elbilen og hytta, hvor jeg har varmefolie i gulvene til oppvarming.

Jeg kjører elbil så mye jeg kan og flyr så lite jeg kan.

- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Privat har jeg har vannbåren oppvarming (bergvarme) og solceller på taket hjemme. Jeg kjører elbil så mye jeg kan og flyr så lite jeg kan. Jeg kildesorterer i sju fraksjoner og har en liten kompost. Det neste blir å kjøpe færre klær, men der har jeg en stor svakhet. Så vi får se. Det er viktigere at alle gjør litt, enn at noen gjør alt.

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- I 2020 ligger den vel an til et snitt på 38-40 dollar per fat (snitt i første kvartal var 31). I 2030 tipper jeg 40 og i 2050 er vi forhåpentlig nede på 30 USD. Da er vi i bane med Paris-målene.

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Ja, i utvalgte områder i Nordsjøen og Norskehavet der vi allerede har bygd ut infrastruktur til kontinentet. Gass utgjør nå mer enn halvparten av inntektene fra olje og gass til staten. Selv om EU-landene skal inn i en «green deal», vil det ta noen tiår før de har faset ut både kull, olje og så gass. Hvis hydrogen blir forlengelsen av gass-infrastrukturen i flere land på kontinentet, så sitter vi i Norge med mange gode kort på hånda.

Hvis hydrogen blir forlengelsen av gass-infrastrukturen i flere land på kontinentet, så sitter vi i Norge med mange gode kort på hånda.

- Har du flyskam?
- Nei. Jeg bor i et fylke uten flyplass. Før jeg kom på Stortinget hadde jeg aldri hatt gullkort og har vel bare hatt det to av sju år på Stortinget, også. Jeg har vært heldig og få prøve el-fly. Det kommer til å bli en gamechanger på korte strekninger innenlands i Norge om få år.

Jeg har vært heldig og få prøve el-fly. Det kommer til å bli en gamechanger på korte strekninger innenlands i Norge om få år.

- Hvordan skal sommerferien tilbringes?
- Så mye hjemme på Gjøvik som mulig. Jeg skal bygge pergola i hagen og nyte utsikten over Mjøsa. I helgene blir det nok noen turer på hytta i Synnfjellet, for den må males. To strøk. Så det blir arbeidsferie, når jeg oppsummerer.

- Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
- Nettstedet energiogklima.no er en god kilde til fakta, nøkkeltall og lenker. Videre vil jeg anbefale å velge en strømleverandør som tilbyr en app, så du kan følge forbruk og evt produksjon (solceller). Du kan selv velge om du vil følge med daglig, ukentlig eller månedlig. Uansett er det noe å lære. Ellers er tu.no og sysla.no bra nettsteder med allsidige artikler.

- Hva tror du blir høstens heteste saker innen energipolitikken?
- Det blir stortingsmeldingen om vindkraft. Det passer bra, for nå har vi mye kunnskap om utbygginger og engasjementet er stort i befolkningen. Veien videre for Equinor blir nok også et tema, i kombinasjon med mer elektrifisering på norsk sokkel. Klimakur 2030 kommer også til Stortinget ut på høsten og da blir raskere utfasing av fossil energi og mer fornybar energi igjen en het potet.

Her kan du lese andre artikler i Energipraten.