Andreas Aasheim i Norwea tror ikke atomkraft kommer til å spille noe annet enn en minimal rolle i Europa i fremtiden. Foto: Anders Lie Brenna
Andreas Aasheim i Norwea tror ikke atomkraft kommer til å spille noe annet enn en minimal rolle i Europa i fremtiden. Foto: Anders Lie Brenna

- Jeg går på jobb hver eneste dag for å realisere nok ren kraft til at vi kan nå klimamålene

Vindkraftforkjemperen Andreas Aasheim vil ha sol på taket.

Publisert

«Energipraten» er en ny artikkelserie der redaksjonen i enerWE utfordrer bransjefolk på både aktuelle og tidløse problemstillinger.

Navn: Andreas Thon Aasheim

Alder: 34 år

Stilling: Spesialrådgiver, Norwea

- Har det roet seg i vindkraftsaken etter at den nasjonale rammeplanen ble skrotet?
- Roet seg er vel kanskje å ta i, men debatten har skiftet. Debatten dreier seg nå mer om fremtidens lokalisering av vindkraft enn en merkelig debatt om hvorvidt vi «trenger mer ren kraft». Vi diskuterer også mer om hvordan vi kan forbedre konsesjonssystemet, og dette er en betydelig mer konstruktiv debatt enn hva vi har hatt gående det siste året.

Jeg forstår ikke hvorfor åpenbare falske påstander skal få lov til å komme på trykk, bare fordi de er skrevet som et leserinnlegg. Det fordummer debatten.

Andreas Aarheim

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- Energibransjen får masse oppmerksomhet, og det skulle bare mangle. Til tider kan det kanskje bli litt mye av det gode, men jeg tror kraftdelen av energibransjen for lenge har vært for lite flinke til å delta i ordskiftet - delta med fakta, kunnskap og opplysende bidrag. Det har gitt grobunn for et ganske bredt sammensatt spekter av misforståelser og rett ut falske nyheter, i mangel på et bedre begrep. Og jeg har en kjepphest: Jeg skulle ønske at alle redaksjoner gjennomførte en faktasjekk av leserinnlegg før de trykkes eller publiseres: Jeg forstår ikke hvorfor åpenbare falske påstander skal få lov til å komme på trykk, bare fordi de er skrevet som et leserinnlegg. Det fordummer debatten.

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- Sol og vindkraft, både til havs og på land, i overveldende grad. Gass vil spille rollen som tilkallingsvikar, sammen med batterier og andre former for lagring. Hvor stor del av brøken som gass vil ta, avhenger av teknologiutviklingen på lagring av kraft over dager og uker. Atomkraft vil spille en rolle, særlig i Asia, men jeg finner det fullstendig urealistisk at atomkraft kommer til å spille annet enn en minimal rolle i Europa og USA.

Om femten år kommer hus uten solceller på taket til å være like rart som et hus uten varmtvann.

Andreas Aasheim

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- At vi ikke har gjort mer, tidligere, er helt sjanseløst. Men, nå skjer det: Menyen er klar, det er bare å begynne! Bruker det fossil energi, både kan og skal det bruke ren, fornybar elektrisitet i stedet. Kjør!

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Jeg slår av lyset i rom som ikke brukes, og kona og jeg har en evigvarende diskusjon om hva som er varmt nok på badet. Samtidig bor vi i en relativt liten leilighet, så det i seg selv er kanskje vårt viktigste strømsparingstiltak?

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- I’m a big fan!

- Skal du ha solpanel på taket ditt?
- Ja! Vi har bergvarme i sameiet vi bor i nå, og den dagen vi får råd til å kjøpe oss et «eget tak», blir det solceller på taket! Selvfølgelig! Er det egentlig et alternativ? Om femten år kommer hus uten solceller på taket til å være like rart som et hus uten varmtvann. Seriøst!

- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Jeg går på jobb, hver eneste dag, for å realisere nok, ren kraft til at vi kan nå klimamålene våre gjennom en gjennomgående elektrifisering.

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- Her kommer jeg til å få kjeft av anonyme kontoer på twitter – min favoritthobby: Oljeprisen vil vake mellom kostprisen på shale oil i USA og opp mot 75 dollar fatet til en gang mot slutten av 2020-tallet. Så vil etterspørselen begynne å falle, som følge av en dyp elektrifisering av transportsektoren. Derfra og ut vil oljeprisen bestemmes av reelle priser på utvinning opp mot etterspørselen, slik alle andre markeder fungerer. Spørsmålet alle oljeprodusenter bør stille seg er ikke «hvor store oljereserver har vi», men; «er reservene våre konkurransedyktige på 70 millioner fat om dagen? På 50 millioner fat?»

Problemet er selvfølgelig at så vel oljeselskaper som oljeproduserende nasjoner er fanget i et umulig spillteoretisk problem, hvor ingen har noe reelt incentiv til å stoppe først.

Andreas Aasheim

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Hvis «vi» er petroleumselskaper: Ja. Det kan hende de finner billigere ressurser enn det de allerede har funnet. Men, hvis «vi» er AS Norge, gjennom en fortsatt subsidiering av letevirksomhet, er svaret: Nei. Vi som nasjon bør ikke påta oss risikoen for at det a) finnes ytterligere reserver og b) et marked for det vi eventuelt finner. Og; hvis «vi» er verden: Nei. Vi bør jo ikke det! Vi har allerede funnet mer fossile brensler enn vi kan brenne for å holde oss under to grader. Problemet er selvfølgelig at så vel oljeselskaper som oljeproduserende nasjoner er fanget i et umulig spillteoretisk problem, hvor ingen har noe reelt incentiv til å stoppe først. Og vi kommer aldri i verden til å få på plass en internasjonal, global avtale om å stoppe å lete. Så: It’s the demand side, stupid!

- Har du flyskam?
- Ja. Jeg flyr mindre nå enn før, og jeg forsøker å ta nattoget minst én av veiene de gangene jeg må reise mellom Oslo og Stavanger, Bergen og Trondheim. Samtidig er jeg fryktelig glad i å reise, så hittil har jeg valgt å kompensere for mine private reiser gjennom for eksempel Greenland Trees.

Ikke les og lytt til bloggere på internett som bare fremmer tomme påstander de ikke underbygger med reelle, faktiske kilder.

Andreas Aasheim

- Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
- Les for eksempel «Energi og Klima», se på videoer på internett laget av seriøse forskere med reelle kildehenvisninger, og lytt til fagpersoner og eksperter. Men vel så viktig: Ikke les og lytt til bloggere på internett som bare fremmer tomme påstander de ikke underbygger med reelle, faktiske kilder. Har du lest noe på Facebook du syntes var verdt å dele? Før du gjør det, gå tilbake, les innlegget én gang til: Har innlegget noen kildehenvisninger? Hvis ikke, spør deg selv, hvorfor ikke? Gjør oss alle en tjeneste, ikke bidra til å spre konspirasjonsteorier og myter. Sjekk, forstå og spør, ikke «lik og del» ukritisk. Det fordummer samfunnet, og det er teit.