Stortingsrepresentant Else-May Norderhus fra Arbeiderpartiet.
Stortingsrepresentant Else-May Norderhus fra Arbeiderpartiet.

- Fornybarsamfunnet vil kreve mye av oss

Møt Ap-politiker Else-May Norderhus i Energipraten.

Publisert

Navn: Else-May Norderhus

Alder: 47 år

Stilling: Stortingsrepresentant

Arbeidsgiver: Stortinget/Arbeiderpartiet, sitter i Energi- og miljøkomiteen

Høstens store sak er for mange vindkraft-meldinga, men tror mange også vil komme til å engasjere seg rundt Equinor-saken og forslag om vannkraftutbygging i vernede områder.

- Det ligger vel an til en stormfylt høst i Energikomiteen - hvilke saker tror du kommer til å få det til å koke i komiteen?
- I vår komité er det saker med stort engasjement ute, alltid. Høstens store sak er for mange vindkraft-meldinga, men tror mange også vil komme til å engasjere seg rundt Equinor-saken og forslag om vannkraftutbygging i vernede områder. Sirkulær økonomi vil klart være tema hele høsten. Regjeringen kom med en stortingsmelding om temaet, som vi sendte tilbake, fordi de hadde en for dårlig politikk på det området. Nå får vi se hva de kommer med i høst.

- Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
- Koronakrisen har påvirket oss som alle andre. Oppgavene våre ble å vurdere riktige tiltak for å bidra til at ikke alt skulle kollapse, selv om vi måtte stenge ned noen uker. Tiltakspakker og revidert nasjonalbudsjett, preget våren vår. Ellers har det blitt mye dialog på teams og mindre reising.

Jeg kommer fra Møre og Romsdal, der vi ser utfordringene med for små selskap og forsyningssikkerhet som en utfordring.

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- Politisk blir i hvert fall saker som omhandler energi debattert mye. Fornybar kraftproduksjon er ofte diskutert. Forsyningssikkerhet, nye linjer og elektrifisering av de fleste fartøy framover, er på dagsorden. Men også hvordan selskapenes rammebetingelser skal være, diskuteres. Energimarkedspakke 3 ble jo en meget «heit» potet. Som alle hadde meninger om. Suverenitet og utenlandskabler var blant topp to i diskusjonene. Jeg kommer fra Møre og Romsdal, der vi ser utfordringene med for små selskap og forsyningssikkerhet som en utfordring. Der er vi opptatt av bedre nett, nye linjer og forsterkninger som setter oss i stand til å bygge ny industri og sikre tilstrekkelig strøm for å møte elektrifiseringsbølgen framover.

Utfordringen er omleggingen og tilgangen til den fornybare kraften. Jeg tror bransjen må være forberedt på nye løsninger der folk får tilrettelagt andre løsninger i sine boliger enn i dag.

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- Jeg mener verden mer og mer vil ta innover seg utfordringene knyttet til klimasituasjonen, og at dette vil påvirke markedet raskt. Det vil bli mindre kull, olje og gass. Og mer av vind på land og til havs, sol og vann/bølgekraft. Utfordringen er omleggingen og tilgangen til den fornybare kraften. Jeg tror bransjen må være forberedt på nye løsninger der folk får tilrettelagt andre løsninger i sine boliger enn i dag. Regelverk og løsninger der kunden stiller større krav til tilrettelegging, og eksempelvis selv ha egen solkraftproduksjon, vil utfordre energiselskapene.

Jeg er positiv knyttet til en stor satsing av elektrifisering med tanke på klimaet, men mer bekymret for sikkerhet og beredskapen, da det gjør oss mer sårbare.

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- Jeg mener at alt som kan gi mindre utslipp er bra! Selv om jeg tror mye kan elektrifiseres, tror jeg det vil være viktig med hybride løsninger som tar oss i riktig retning. For å kunne håndtere elektrifiseringsløsninger, er det en stor jobb som må til. Vi må ha nok kraft, smarte løsninger, nok nettkapasitet og ladestasjoner til å håndtere en ny infrastruktur. Jeg er positiv knyttet til en stor satsing av elektrifisering med tanke på klimaet, men mer bekymret for sikkerhet og beredskapen, da det gjør oss mer sårbare.

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Utfordringen i dag er ikke strømprisen, men høy nettleie. Det er den som tar det største kakestykket på strømregninga.

Jeg mener likevel at man må ivareta en nasjonal helhetlig styring av kraftproduksjon.

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- Jeg mener vi må være villige til å produsere all fornybar kraft, også vind. Når det gjelder havvind-satsing er det viktig at vi får med oss hele den norske verdikjeden inn i et nytt og spennende marked. Når det gjelder vindkraft på land, er det utbredt i hele Europa. At vi i Norge nå opplever utfordringer med å få etablert noen av vindkraftsatsingene, har mye med eierskapet til naturen vår og gjøre, folk opplever ikke en prekær situasjon i forhold til kraftmangel, samt at systemet rundt konsesjoner og inkludering av lokalbefolkningen, ikke har vært godt nok rigget godt nok. Vi trenger bedre regelverk, som er mer effektivt og som involverer de lokale hele prosessen, kommunene må få mer igjen for å tilby sine arealer gjennom skatteseddelen og de som blir berørt må bli hørt og få kompensasjon på en bedre måte enn i dag. Så må vi se på ulikhetene i landet, at vi på Vestlandet ikke er like entusiastisk som de i nord, må ivaretas. Det må være et ønske lokalt, ikke en tvang. Jeg mener likevel at man må ivareta en nasjonal helhetlig styring av kraftproduksjon.

- Skal du ha solpanel på taket ditt?
- Det vet jeg ikke. Men det bør bli lettere å få installert det og også lettere å få solgt overskuddskraft fra egen produksjon. Her må regelverk og selskapene være mye mer på hugget.

- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Vi fører en offensiv kraftpolitikk med tanke på klimaet. Det at Norge må ta innover seg hvordan resten av EU både setter sine mål og hvordan dette vil påvirke oss, er viktig. Ta situasjonen på alvor og finne våre løsninger på dette nasjonalt. Fornybarsamfunnet vil kreve mye av oss og vil bidra til store omlegginger.

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- Det vil jeg ikke spå noe om. Men, det er rimelig klart at etterspørselen vil gå ned framover. Spesielt olje som brukes til energi.

At vi har vært på høyden av oljealderen er jeg ganske sikker på.

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Ja, vi bør nok fortsette med det. Men bruken vil bli annerledes og markedet vil bidra til store endringer. Hvor raskt det vil gå er ikke lett å si. Men at vi har vært på høyden av oljealderen er jeg ganske sikker på. Det som bekymrer meg, er at vi har en regjering som ikke har tatt den omstillingen innover seg. Da dette vil ha inngripen i veldig mye framover.

- Har du flyskam?
- Nei! Jeg er mer opptatt av å finne løsninger på utslippene på fly enn å dømme de som reiser.

- Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
- Det må være å lytte til fakta og de som har løsninger knyttet til å imøtekomme disse, bruke de ansattes kompetanse og ta på alvor de unge røstene som har forventninger til en trygg framtid. Til slutt må jeg jo også oppfordre til å følge med på enerWE.

Her kan du lese andre artikler i artikkelserien Energipraten.