Gerd Kjølle synes energibransjen hadde fortjent mer oppmerksomhet. - Elektrifisering står høyt på agendaen nå, og bransjen burde få positiv oppmerksomhet som en muliggjører av det grønne skiftet, sier hun.
Gerd Kjølle synes energibransjen hadde fortjent mer oppmerksomhet. - Elektrifisering står høyt på agendaen nå, og bransjen burde få positiv oppmerksomhet som en muliggjører av det grønne skiftet, sier hun.

- Det virker som at vi i vårt samfunn tar strømforsyningen for gitt

Sintef Energis Gerd Kjølle synes energibransjen kunne fått mer oppmerksomhet. Møt henne i Energipraten.

Publisert Sist oppdatert

Navn: Gerd Kjølle

Alder: 62 år

Stilling: Sjefforsker og senterdirektør

Arbeidsgiver: Sintef Energi

Aktuell: Ble nylig tildelt Norges Tekniske Vitenskapsakademis (NTVA) ærespris for hennes bidrag innen forsyningssikkerhet og pålitelighet i elkraftnettet.

- Gratulerer med NTVAs ærespris! Fortell - hvordan startet ditt engasjement for forsyningssikkerhet for strøm?
- Tusen takk! Som nyutdannet sivilingeniør og fersk forsker ble jeg ganske tidlig satt til å «børste støv av» en metodikk for å analysere pålitelighet i kraftsystemet, utviklet av en tidligere kollega ved Elektrisitetsforsyningens forskningsinstitutt (forløperen til det som i dag er Sintef Energi). Jeg likte godt å jobbe med dette og begynte etter hvert på doktorgradsstudium innenfor temaet. Dette ble starten på et langvarig engasjement som har bestått i å bygge opp et fagmiljø, skaffe forskningsprosjekter og utvikle ny kunnskap og ulike metoder knyttet til forsyningssikkerhet, i samarbeid med kolleger og bransjen. For meg er det meningsfylt å jobbe med noe som jeg opplever har betydning for samfunnet. Sikker (eller pålitelig) strømforsyning er svært viktig i et samfunn som blir stadig mer avhengig av elektrisitet, og konsekvensene er store om strømmen blir borte.

Sikker strømforsyning er svært viktig i et samfunn som blir stadig mer avhengig av elektrisitet, og konsekvensene er store om strømmen blir borte.

- Hvordan påvirker koronakrisen deg og din arbeidsplass?
- Jeg har hatt hjemmekontor siden 12. mars, som alle på min arbeidsplass. Det er i denne tiden gjennomført utallige virtuelle møter på ulike digitale plattformer, blant annet med mange av industripartnerne. Dette har fungert imponerende bra, selv om vi savner det å kunne møtes fysisk. I Sintef har vi en viktig rolle i å skape verdier for Norge, og vi håper at vi kan bidra til dette videre med like stort trykk. På sikt kan det være at vi også vil merke effekter av korona, som mange andre har gjort.

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- Nei, det synes jeg ikke. Energibransjen, og især kraftbransjen får ofte negativ oppmerksomhet gjennom at det klages på strømpriser og nettleie. Det virker som at vi i vårt samfunn tar strømforsyningen for gitt og at det skal være omtrent gratis å bruke strøm, og det er en form for mistenkeliggjøring av både kraftprodusenter, -leverandører og nettselskaper. En stor andel av det som betales i sum for strøm og nettleie, er skatter og avgifter som kommer oss alle til gode i form av tjenester fra det offentlige. Bransjen har kanskje et kommunikasjonsproblem. Elektrifisering står høyt på agendaen nå, og bransjen burde få positiv oppmerksomhet som en muliggjører av det grønne skiftet.

Det virker som at vi i vårt samfunn tar strømforsyningen for gitt og at det skal være omtrent gratis å bruke strøm, og det er en form for mistenkeliggjøring av både kraftprodusenter, -leverandører og nettselskaper.

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- Jeg tror at verden kommer til å bruke vesentlig mer fornybare ressurser til å dekke energibehovet, og at det i større og større grad blir lokale og smarte løsninger. I dag forsynes energibehovet i hovedsak fra store sentrale kraftproduksjonsanlegg der elektrisiteten overføres over lange avstander til forbruk, mens i fremtiden vil elektrisitet produseres nærmere forbruker (eller hos forbruker selv). Det vil også bli løsninger som spiller sammen lokalt i det vi kaller mikronett (smarte lokale nett), for eksempel i deler av verden der det i dag ikke er etablert en infrastruktur for energiforsyning, eller i Norge hvor mikronett kan være forsyningen i et nabolag eller for et øysamfunn.

Elektrifisering bør gå hånd i hånd med digitalisering og modernisering av systemet for å få oppnå et fleksibelt og kostnadseffektivt el-system for fremtiden, som også er forsyningssikkert.

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- Det er nødvendig å elektrifisere for å nå energi- og klimamål som mer fornybar kraftproduksjon og reduksjon i CO2-utslipp. I Norge ligger det godt til rette for dette med vannkraften som i dag dekker rundt 95 prosent av kraftproduksjonen, med satsingen på elektrisk transport og med store ressurser for lokal kraftproduksjon fra både vann, vind og sol. Elektrisitetssystemet er også et meget effektivt og robust energisystem. Elektrifisering bør gå hånd i hånd med digitalisering og modernisering av systemet for å få oppnå et fleksibelt og kostnadseffektivt el-system for fremtiden, som også er forsyningssikkert.

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Jeg er ikke så veldig opptatt av å spare strøm, men prøver å være bevisst på å ikke sløse. Vi har ikke et så krevende forbruk hjemme hos oss, og i Norge har vi en tilstrekkelig strømforsyning som til og med er omtrent 100 prosent fornybar.

Ettersom det er et mål med økt elektrifisering for å løse energi- og klimautfordringer, vil det være behov for mer kraft i fremtiden, og vindkraft kan være et godt alternativ der man lokalt kommer fram til gode løsninger.

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- Jeg har personlig ingen sterke synspunkter på vindkraft. Det er ulike forhold som veier for og imot: Vindkraft produseres fra fornybare ressurser og er på den måten et viktig alternativ der man har lite tilgang på andre fornybare ressurser til å produsere elektrisitet. I Norge er vi så heldige at vi har vannkraften. Ettersom det er et mål med økt elektrifisering for å løse energi- og klimautfordringer, vil det være behov for mer kraft i fremtiden, og vindkraft kan være et godt alternativ der man lokalt kommer fram til gode løsninger. Hvert prosjekt må vurderes individuelt, der vi tar hensyn til både mennesker og natur. På steder der vindkraft skaper store konflikter, bør det unngås. Vi må bli flinkere til dialog tidlig nok og med de riktige aktørene for å unngå opprivende konflikter.

- Skal du ha solpanel på taket ditt?
- Det er neppe aktuelt slik jeg bor nå, i leilighet i en mindre blokk. Vi har solpanel på hytta til enkle formål som belysning, der det ellers ikke er innlagt strøm og vann.

- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Først og fremst bidrar jeg gjennom mitt yrke, som leder for Centre for Intelligent Electricity Distribution (CINELDI), som er et forskningssenter for miljøvennlig energi. I CINELDI skal vi bidra til økt elektrisitetsproduksjon fra lokale energikilder som sol, vind og vann, økt elektrifisering og mer effektiv effekt- og energibruk. I tillegg forsøker jeg å bidra privat, for eksempel ved å redusere forbruk, at vi har kun én bil i familien og bor i en ny og energieffektiv bolig.

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- Jeg er ingen ekspert på oljepriser, men magefølelsen sier meg at prisen vil stige framover mot 2030, deretter er det usikkert med hensyn til hvor verden går med oljeproduksjon.

Vi trenger utfasing, samtidig er det viktig med en god overgang til lavutslippssamfunnet slik at vi får etablert ny kompetanse og ivaretar arbeidsplasser og velferdssamfunnet.

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Jeg synes det er riktig å lete etter olje og gass for å kjenne til forekomster og hva som er drivverdig og så videre, mens vi parallelt jobber iherdig med grønn omstilling og karbonfangst og -lagring for å unngå CO2-utslipp. Det betyr ikke nødvendigvis at det er riktig å hente opp «alt». Vi trenger utfasing, samtidig er det viktig med en god overgang til lavutslippssamfunnet slik at vi får etablert ny kompetanse og ivaretar arbeidsplasser og velferdssamfunnet.

- Har du flyskam?
- Nei, jeg skammer meg ikke over å fly. Som de fleste andre tenker jeg selvsagt på at vi bør fly mindre og redusere CO2-utslipp. Likevel mener jeg at flyreiser er nødvendige i jobbsammenheng noen ganger. Og når vi bor i et så langstrakt land som Norge, har vi få gode alternativer og må derfor kunne foreta fritidsreiser med fly innenlands og av og til også til utlandet. Her som ellers, er det viktigst å ha et helhetssyn der man forsøker å redusere fotavtrykket på ulike områder slik at det i sum går i riktig retning.

- Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
- Jeg anbefaler å søke faktabasert kunnskap, fra for eksempel Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og Enova, Energifakta Norge, Cicero, SINTEF, Forskningsrådet og forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME, for eksempel CINELDI), og medier som Energiteknikk og enerWe. Etter hvert er det mye stoff i form av podcaster, webinarer og liknende som gjør stoffet lettere tilgjengelig for folk flest.

Her kan du lese andre artikler i Energipraten.