Ruth Grung sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet.
Ruth Grung sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet.

- Det haster å få på plass gode rammevilkår for havvind

Møt Ap-politiker Ruth Grung i Energipraten.

Publisert Sist oppdatert

Navn: Ruth Grung

Alder: 61 år

Stilling: Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet (Hordaland)

Jeg mener energipolitikk er helt avgjørende for fremtidig verdiskaping og overgangen til lavutslippssamfunn.

- Denne våren har du takket ja til gjenvalg på Stortinget, har plassen i energi- og miljøkomiteen gitt mersmak?
- Jeg har trivdes i alle ulike politiske roller jeg har hatt, men ønsket å være i energi- og miljøkomiteen fordi jeg mener energipolitikk er helt avgjørende for fremtidig verdiskaping og overgangen til lavutslippssamfunn. I tillegg er jeg valgt fra Vestlandet, der mye av energien blir skapt og opplever at det er viktig å få løftet inn vår erfaring i utforming av nasjonal politikk.

- Hva tror du blir høstens heteste saker innen energipolitikken?
- Jeg tror vindkraft fortsatt blir et hett tema, men også tilgang på nok fornybar kraft i hele landet. Mange tror at vi har overskudd på kraft, men Bergensregionen, Haugalandet, Helgelandskysten og Finnmark vet jeg mangler kraft til å gjennomføre alle klimavennlige industritiltak, elektrifisering av transportsektoren og samfunnets generelle behov. Hydrogen- og ammoniakkproduksjon vil også bli tema, samt hvordan Equinor skal reelt øke sin innsats i fornybar.

- Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
- Teams-møter var positivt i begynnelsen, men nå savner vi virkelig fysiske møter – spesielt i fora der man skal utvikle politikk.

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- Nei! Det er et stort behov for å se sammenheng mellom energipolitikk og næringsutvikling, men også energipolitikk som en avgjørende forutsetning for å nå klimamålene. Senest i klimakur var energipolitikk utelatt.

Det er et stort behov for å se sammenheng mellom energipolitikk og næringsutvikling, men også energipolitikk som en avgjørende forutsetning for å nå klimamålene.

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- Sol og vind vil få økt betydning, men også biodrivstoff. Jeg tror også atomkraftverk vil dekke mye av energibehovet fremover.

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- Norge har lykkes med el-bil og el-ferge satsing, men vi har enda større potensiale i utvikling av hybrid løsninger innen skipsfart og ammoniakk eller hydrogen for større skip. Det vil både skape sysselsetting og verdiskaping.

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Jeg har et bevisst forhold til eget strømforbruk og bor i ny leilighet med varmeutveksling osv.

Kommunene må få del av verdiskapingen og innbyggerne må ikke påføres økt nettleie som følge av vindkraftanlegg.

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- Jeg er for vindkraft på land der det egner seg, gjerne i nærhet av kraftintensiv industri. Ser frem til nye konsesjonsregler der folk og kommuner får samme innflytelse som i plan- og bygningsloven og at utbygger får en frist for å bygge ut etter at tillatelse er gitt. Kommunene må få del av verdiskapingen og innbyggerne må ikke påføres økt nettleie som følge av vindkraftanlegg. Når det gjelder havvind har Norge en mulighet til å ta en ledende rolle, men utviklingen går fort og det haster å få på plass gode rammevilkår som også tar hensyn til andre havnæringer og miljø.

- Skal du ha solpanel på taket ditt?
- Nei. Bor i blokk og de i øverste etasje vurderer det.

- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Viktigste er å utvikle en politikk som får folk med på nødvendig omstilling. El-bil er et godt eksempel, på hvordan myndighetene kan tilrettelegge for gode valg. Men det er industri, transport og bygg vi har de store utfordringene. Dersom du tenker på hva jeg gjør privat, så bor jeg i en lavutslippsbolig, vi har en bil som er en elektrisk, jeg bruker mye kollektiv og går. Er bevisst på kjøp av klær, men pendler med fulle fly fra Bergen til Oslo.

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- 45, 52, men i 2050 vet jeg ikke!

Leteteknikker er i utvikling og så lenge det er lønnsomt bør Norge utvinne olje og gass.

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Så lenge det er etterspørsel, bør vi ta ut mest mulig fra de feltene som er bygd ut. Vi bør ikke lete i sårbare områder. Dersom vi får etablert CCS kan blå hydrogen være en viktig energibærer i overgang til grønn hydrogen. Leteteknikker er i utvikling og så lenge det er lønnsomt bør Norge utvinne olje og gass.

- Har du flyskam?
- Nei, bruker fly når det er nødvendig i jobbsammenheng og har vanligvis hatt en privat flyreise i året i forbindelse med ferie.

- Hvordan skal sommerferien tilbringes?
- Det blir mest hjemme i Bergen der vi har båt og turer i fjellet i Myrkdalen, og kanskje en biltur til Nord-Vestlandet - jeg har drømt om å oppleve Atlanterhavsveien og hotellene trenger overnattingsgjester i disse tider!

Her kan du lese andre artikler i Energipraten.