Ask Ibsen Lindal er energipolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne.
Ask Ibsen Lindal er energipolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne.

- Det er viktig å ikke ha en for nedlatende holdning til de hardeste motstandere av vindkraft

Møt energipolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne Ask Ibsen Lindal i Energipraten.

Publisert Sist oppdatert

Navn: Ask Ibsen Lindal

Alder: 26 år

Stilling: ADMS-Konsulent. Energipolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne på «fritiden».

Arbeidsgiver: Powel AS

Som samfunn har vi i dag ganske klart for oss hvilken retning ting går i og hvilke tiltak som må settes i verk for å møte klimaendringene.

Ask Ibsen Lindal

- Nylig vedtok Miljøpartiet de Grønne Nordland at unge i førstegangstjenesten bør lære seg mer om klimaendringer. Tenker dere at nordmenn flest vet for lite om klimautfordringene?
- Inntrykket mitt er at nordmenn generelt har klimaendringene langt framme i bevisstheten, men det virker ikke som vi klarer å ta innover oss de faktiske konsekvensene av klimaendringene før de skjer; ras, flom, plutselig styrtregn etc. Vi går liksom rundt med en forventning om at dette fikser seg og noen (staten?) fikser det for oss når ting skjer. Vi forventer at beredskapen er på plass. Som samfunn har vi i dag ganske klart for oss hvilken retning ting går i og hvilke tiltak som må settes i verk for å møte klimaendringene. Når vi gradvis tilpasser vår infrastruktur til fremtidens utfordringer, må vi også tilpasse den menneskelige beredskapen vår, om det så er snakk om den jevne innbygger, sivilforsvaret eller forsvaret. Dette handler ikke om at vi synes at nordmenn flest «vet for lite», men at en del av de etablerte beredskapsstrukturene må styrkes i møte med fremtidens utfordringer. Da er førstegangstjenesten et naturlig sted å starte.

Det virker å være et gjentagende premiss at det er «noen der ute» som er ute etter å «ta» eller «rane» den jevne innbygger i det grønne skiftes navn.

Ask Ibsen Lindal

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- Energibransjen får stor oppmerksomhet i deler av befolkningen, men ikke nødvendigvis av den art den fortjener. Her tenker jeg det er hensiktsmessig å skille på kraftbransjen og den fossile energibransjen. Når det kommer til de diskusjonene som går om kraftsystemet vårt og hvordan vi skal forvalte de fornybare energiressursene våre, opplever jeg at det er mange som driver aktiv og overbevist synsing der ute (les: i diverse opprørsgrupper på Facebook og i lokalavisene), uten nødvendigvis å ha særlig forståelse for hvordan kraftsystemet fungerer i dag. Det virker å være et gjentagende premiss at det er «noen der ute» som er ute etter å «ta» eller «rane» den jevne innbygger i det grønne skiftes navn. I dette debattklimaet tror jeg det er svært tungt og tidvis belastende for fagfolk og skulle gå i rette med noen av de påstandene som kommer. Jeg ser en del av mer balanserte stemmene som ytrer seg raskt blir hengt ut til tørk for å være en del av «kraftbransje-mafiaen». Vi vet at vi må gjennom en omstilling av energisystemene våre og at fryktelig mye mer energi vil distribueres i form av elektrisitet i framtiden. Skal vi få folk med på disse endringene og skape en bredere forståelse for energiomstillingen er det kritisk at vi får løftet debattene ut fra ekkokamre på nettet og gitt de mer plass i den offentlige debatten.

Skal vi få folk med på disse endringene og skape en bredere forståelse for energiomstillingen er det kritisk at vi får løftet debattene ut fra ekkokamre på nettet og gitt de mer plass i den offentlige debatten.

Ask Ibsen Lindal

Når det kommer til vår fossile energibransje mener jeg at det er blitt et mye jevnere fokus på den etiske spagaten vi som land står i etter MDGs gjennombrudd i 2013-valget, og det merkes at trykket mot bransjen øker for hver dag som går. I året vi har bak oss, satset fossilnæringene tungt på store PR-kampanjer, i stor grad rettet mot barn og unge, der målet var å berolige oss så vi kunne slå oss til ro med den kognitive dissonansen vi alle i ulik grad går og føler på. De har i stor grad lyktes med å skaffe næringen ny og positiv oppmerksomhet, men samtidig tror jeg det er mange som gjennomskuer det som skjer og jeg tror trykket mot fossilnæringen vil fortsette å øke jevnt og trutt framover.

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- Det spørs hvor langt fram en tenker. På mellomlang sikt vil vi samlet sett fortsatt benytte mye fossil energi. Hastigheten i overgangen til et rent fornybart energisystem bestemmes av utrolig mange, og ofte motstridende, parametere. Det vil nok gå litt i rykk og napp, men etter hvert som investeringene i større og større grad går mot fornybart, vil fossilt kunne tape terreng ganske raskt. Bare se på hvilke grep EU tar nå. Ut fra de endringene som har skjedd bare de siste ti årene, og gitt at endringshastighetene bare øker og øker, vil det ikke forundre meg om vi når en samlet fornybarandel på rundt 90 prosent rundt år 2050-60.

Mitt inntrykk er at det en del steder har gått for fort i svingene, noe som har ført til en del svært kostbare utbedringer av nettet som kunne vært gjort på en smartere måte om en hadde gitt seg selv litt mer tid.

Ask Ibsen Lindal

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- Vi er på rett vei, men det vil bli utfordrende tider framover. Det er viktig at det arbeides helhetlig og at fagmiljøenes innspill veier tungt i den gradvise overgangen til et (nesten) helt elektrifisert energisystem i Norge - spesielt når det kommer til å møte utfordringer i kraftnettet. En kan for eksempel stille spørsmål ved hvor fornuftig det var å pushe på for en raskest mulig elektrifisering av fergene langsmed kysten. Mitt inntrykk er at det en del steder har gått for fort i svingene, noe som har ført til en del svært kostbare utbedringer av nettet som kunne vært gjort på en smartere måte om en hadde gitt seg selv litt mer tid. Disse ekstrakostnadene er det til syvende og sist innbyggerne som må dekke. Likevel; Norge ligger godt an til å kunne bli det første landet i verden som oppnår tilnærmet full elektrifisering av all energibruk. I enkelte sektorer vil vi nok ikke se total elektrifisering før et godt stykke etter 2050, kanskje ikke før nærmere 2100. Eksempler på dette er langdistanse luftfart, skipsfart og noe fjernvarme. Grunnen til dette er ikke at vi ikke - teoretisk sett - kan få det til, men at vi bør plukke de mest lavthengende fruktene først, og ha som førsteprioritet å bidra til og fase ut tung fossilbasert energiproduksjon på kontinentet og utslipp fra landbasert transport. Størst mulig langsiktig kutt i CO2-utslipp per investerte krone må være den ledende parameteren.

I Norge synder vi daglig, all den tid vi omgjør høyverdig elektrisk kraft til lavverdig varm luft og varmtvann, og attpåtil sender en stor andel av den energien ut til kråka.

Ask Ibsen Lindal

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Jeg er levende opptatt av energisparing, både i hjemmet og i samfunnet generelt. Akkurat nå bor jeg i en leilighet på rundt 70 kvm i et verneverdig hus fra 1924 som ikke er etterisolert enda, men vi klarer oss fint med ei gammel varmepumpe og litt gulvvarme. I fjor brukte vi 9000 kWh, og det er jeg godt fornøyd med, både med tanke på energiforbruk og egen økonomi. I Norge synder vi daglig, all den tid vi omgjør høyverdig elektrisk kraft til lavverdig varm luft og varmtvann, og attpåtil sender en stor andel av den energien ut til kråka. Til helga har MDG i Trøndelag årsmøte, og til det har jeg og et par andre energisparing-i-bygg-entusiaster snekret i hop en resolusjon om at vi må få til en bred energisparedugnad i alle norske husstander hvor det finnes betydelig energisparepotensial. Da må mange av tersklene folk møter på i dag fjernes eller mykes opp slik at det blir mer attraktivt å ta grep i egen bolig. Vi får se – kanskje resolusjonen vår munner ut i nasjonal politikk en dag.

Det er mange som genuint bryr seg om nærnaturen sin og som føler at dagens utbygging er et grovt overtramp – i mange tilfeller med rette.

Ask Ibsen Lindal

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- Hehe. Jeg hadde nettopp en kronikk i Teknisk Ukeblad om vindkraft, og essensen i den var at vi må slutte å bygge ned naturarven på land og heller satse på havet. Jeg skal ikke gå sånn i dybden her – det er lett å søke opp kronikken. Det jeg synes er viktig, er at en ikke må ha en for nedlatende holdning til de hardeste motstandere av vindkraft. Det er mange som genuint bryr seg om nærnaturen sin og som føler at dagens utbygging er et grovt overtramp – i mange tilfeller med rette. Selv mener jeg det var feil å bygge ned Storheia, at det er feil å bygge ned Frøya og at det i særdeleshet er feil å bygge ned Andmyran. Men på Hitra der jeg selv kommer fra, har jeg ikke inntrykk av at vindparken har gjort stor skade.

- Skal du ha solpanel på taket ditt?
- Nei, ikke i det huset jeg bor i nå. Det er verneverdig og har et flott skifertak. Men i min fremtidige bolig skal jeg ha Tesla Solarglass på hele taket tenker jeg.

Det kan framstå som litt naivt, men jeg tenker vi kommer langt om alle gjør det de kan for å holde sitt eget fotavtrykk så lavt som mulig.

Ask Ibsen Lindal

- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Jeg prøver å utføre jobben som energipolitisk talsperson for norges viktigste politiske prosjekt på en så god og samvittighetsfull måte som mulig. I min «ordentlige» jobb gjør jeg det jeg kan så ting skal gå så glatt som mulig for de som drifter kraftnettet vårt. Jeg har som mål å klare meg så lenge som mulig uten bil, unngår flyreiser så langt det lar seg gjøre og spiser stort sett vegetarisk i hverdagen. Det kan framstå som litt naivt, men jeg tenker vi kommer langt om alle gjør det de kan for å holde sitt eget fotavtrykk så lavt som mulig. Det er fint mulig å få til det uten at det nødvendigvis går utover den opplevde livskvaliteten.

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- Her kommer litt halvveis ukvalifisert synsing: 2020: I snitt rundt 60-65. 2030: I snitt rundt 45-50. 2050: 10-15.

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Nei. På verdensbasis har vi funnet mye mer enn vi kan utvinne. Norge må ta ansvar og være blant de landene som sier stopp, og går offensivt «all-in» for en aktiv omlegging av energisystemene våre. Hvis vi skal drive med aktiv oljeleting, ville vi som samfunn ha en innebygd motstand og treneringsvilje mot å bidra til å få fart på den reelle energiomstillingen verden trenger, og det er vi virkelig ikke tjent med. Vi kan la noen av de gamle nedbetalte feltene få stå og surre og gå til de må plugges, men ellers må det bli bånn gass i satsinga på nye, reelle fornybarnæringer.

Jeg liker ordet «flyansvar» mye bedre enn «flyskam», og mener både bedrifter og det offentlige må gå foran for å få ned flygingen.

Ask Ibsen Lindal

- Har du flyskam?
- Jeg elsker å ta fly, men jeg får dårlig samvittighet hver eneste gang. De flyreisene jeg har, er stort sett gjennom jobben. Jeg liker ordet «flyansvar» mye bedre enn «flyskam», og mener både bedrifter og det offentlige må gå foran for å få ned flygingen. Det må også gjøres noe med flyfrakten. Det er absurd - absurd - at vi frakter ferskfisk til Asia med fly bare fordi betalingsviljen er stor nok. Den største feilen med «flyskam» som begrep, er at folk som tar seg en velfortjent ferie etter å ha jobbet og stått på i et helt år føler seg som skyteskive. Det er ikke bra, og det gagner heller ikke folks vilje til å aktivt ta innover seg hva klimakrisen krever av oss.

- Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
- Jeg er fryktelig glad i Teknisk Ukeblad. De skriver mye bra. Ellers synes jeg cleantechnica skriver gode artikler om både utviklingen innen utslippsfri transport og fornybar energi-teknologier der de går litt mer i dybden på ting.