- Det er lurt av Norge å pushe elektrifisering ganske hardt

Møt Statkrafts strategidirektør Henrik Sætness i Energipraten.

Publisert Sist oppdatert

Navn: Henrik Sætness

Alder: 48 år

Stilling: Strategidirektør

Arbeidsgiver: Statkraft

Det enkle svaret er at lavere priser gir lavere inntekter

- Du jobber jo i Norges klart største kraftselskap, hvordan påvirker de lave prisene dere?
- Det enkle svaret er at lavere priser gir lavere inntekter. Samtidig har Statkraft mye virksomhet utenfor Norge og Norden også, som ikke påvirkes av de spesielt lave nordiske prisene, selv om prisene har falt i de fleste markeder. I Norden har vi et kraftoverskudd som øker, og i et normalt år vil prisene holde seg noe under, men i nærheten av prisene i landene rundt oss. Men i våte år, som i 2020, får vi veldig lave priser, som da gir en stor effekt på inntjeningen til norske kraftprodusenter - som i all hovedsak er offentlig eid.

- Hvordan påvirker de samme lave strømprisene Statkrafts forhold til vindkraft?
- Statkraft har et veldig langsiktig perspektiv på markedene og gjør våre egne fundamental-analyser. Så et våtår eller et tørrår påvirker ikke vårt syn på attraktivitet i ulike markeder eller eiendeler. Når det er sagt, vil et sjokk som det korona-krisen har skapt, også potensielt påvirke det langsiktige bildet. Dersom vi får permanente endringer i økonomien slik som kraftetterspørsel som forsvinner eller investeringer som blir utsatt eller ikke skjer i det hele tatt, vil det åpenbart ha en effekt. For Statkraft er det viktigste at eventuell ny produksjon kommer som en følge av kraftetterspørsel i det nordiske kraftmarkedet og at et langsiktig konsesjonssystem balanserer alle de ulike hensynene på en god måte, slik at vi får forutsigbare rammebetingelser for fornybar energi fremover.

- Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
- Vi var relativt tidlig ute med å flytte på hjemmekontor, så det er jo en veldig annerledes hverdag. Siden jeg er ansvarlig for både strategi og analyse, ble det veldig raskt klart for oss at vi måtte legge mye innsats i å forstå hva koronakrisen ville bety for markedene og for oss. Så jeg har egentlig siden mars brukt veldig mye av tiden min på å styre teamet mitt for å prøve å forstå hvordan utviklingen kan gå og hva det vil bety for oss i ulike scenarier, og støtte konsernledelsen med beslutningsunderlag.

Jeg er nok normalt sett mer av en tviler og en grubler enn det som lar seg formidle på 140 tegn på Twitter

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- Ja, det synes jeg egentlig for øyeblikket. Jeg synes dog det brukes i overkant mye utestemme. Det er et dilemma at det på den ene siden er veldig bra at folk engasjerer seg, samtidig som det på andre siden er mange kompliserte sammenhenger i energimarkedene. Så det er også litt frustrerende når jeg opplever at debatten foregår på feil faktagrunnlag. Jeg er nok normalt sett mer av en tviler og en grubler enn det som lar seg formidle på 140 tegn på Twitter.

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- Dette utgir vi en lang rapport om hvert år; “Statkrafts lavutslippscenario”. Kortversjonen er: Masse fornybar energi og elektrifisering, men det tar mange tiår. I en klimakontekst er utfordringen at vi har dårlig tid. Da kan vi ikke vente med elektrifisering til vi har ønsket mengde fornybar i kraftsystemet, da rekker vi hvertfall ikke målene i parisavtalen.

I en klimakontekst er utfordringen at vi har dårlig tid. Da kan vi ikke vente med elektrifisering til vi har ønsket mengde fornybar i kraftsystemet

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- Jeg tror, som nevnt i forrige spørsmål at elektrifisering er en nøkkel for dekarbonisering av verdens energiforsyning. Gitt det, og at Norges kraftforsyning allerede er fornybar, mener jeg det er lurt av Norge å pushe elektrifisering ganske hardt, fordi alle andre land vil måtte følge etter oss etter hvert som de øker andelen fornybar i kraftforsyningen sin. For å sitere min kollega Julie: «vår nåtid er deres framtid».

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Jeg er lite opptatt av å spare strøm som sådan, for strøm er et fantastisk produkt og nøkkelen til å løse klimautfordringen som jeg har sagt tidligere. Jeg er dog ganske opptatt av å spare energi, og da særlig fossil energi. Jeg har et gammelt og dårlig isolert hus, og har i et par steg byttet ut oljekjelen med en bergvarmepumpe som medfører at jeg bruker cirka halvparten så mye energi. I tillegg har jeg en elbil som jeg bruker så mye jeg kan på bekostning av dieselbilen. Begge deler er jo veldig energieffektivt i forhold til alternativene, og medfører også vesentlig lavere klimafotavtrykk.

Jeg har svært lite tålmodighet med de som hevder at vindkraft ikke bidrar til å redusere klimagassutslipp

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- Jeg mener at den største utfordringen menneskeheten står overfor, er klimakrisen. Den eneste realistiske veien jeg kan se mot å begrense klimautfordringene og som jeg har tro på, er kombinasjonen av utbygging av store mengder fornybar energi og elektrifisering. Så er det ingen tvil om at all kraftproduksjon har konsekvenser for naturen, i form av en eller annen kombinasjon av utslipp og bruk av areal. Men gitt at jeg mener klima er veldig viktig, er jeg nok personlig ganske positiv til vindkraft, men det er ingen tvil om at hensyn til naturvern må veie tungt i endelige konsesjonsbehandlinger, og jeg mener at en god del natur skal forbli urørt. Jeg har dog svært lite tålmodighet med de som hevder at vindkraft ikke bidrar til å redusere klimagassutslipp. Alle analysebyråer, forskere innen energisystemer og selskaper som driver med analyse av energimarkedene, er enige om at utbygging av fornybar energi vil lede til lavere utslipp.

- Skal du ha solpanel på taket ditt?
- Nei, med de strømprisene jeg tror på og den nettariffen jeg tror på, er jeg langt unna å klare å regne hjem noe sånt i Norge.

- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Utover det jeg har sagt om hus og bil, tror jeg at mitt viktigste bidrag til at verden når klimamålene, er at jeg jobber i Statkraft som er Europas største fornybarprodusent og en stor utvikler av ny fornybar energi, og jeg prøver å bidra til at vi får mest mulig ut av anleggene våre og investeringene våre.

I Statkraft tror vi på peak oil demand en gang før 2030

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- I Statkraft tror vi på peak oil demand en gang før 2030, og jeg tror det vil gi en annerledes dynamikk i oljemarkedet. Konkrete priser vil jeg være forsiktig med å snakke om, gitt rollen min i Statkraft.

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Dette er kanskje litt på siden av hva jeg bør mene så mye om, men generelt mener jeg at tiltak primært må fokusere på etterspørselssiden snarere enn tilbudssiden, det er permanent lavere forbruk av fossile brensler som vil lede til lavere utslipp. Samtidig er det forskjell på et land og et selskap, slik at det er viktig at beslutninger som tas innen norsk olje- og gassvirksomhet har et god rammeverk - som høy co2-pris og et godt skattesystem - slik at selskapene har insentiv til å ta riktige beslutninger.

- Har du flyskam?
- Jeg er generelt sett lei av «skam»-begrepet. Når det er sagt, er jeg bevisst på hvilke valg jeg gjør ut fra et klimaperspektiv, samtidig som jeg personlig tror at klimautfordringen må løses med strukturelle grep, altså bytte ut fossile brensler med fornybare alternativer, snarere enn individuelle adferdsendringer.

- Nå er jo sommeren like rundt hjørnet - hvordan skal sommerferien tilbringes?
- Først en uke med veldig lokal ferie, gambler på fint vær og strandliv, og så skal vi til Nord-Norge, familien til kona mi har et feriehus i Vesterålen.

- Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
- Vil selvfølgelig anbefale Statkrafts egne ting, kanskje særlig explained-artikler på statkraft.com og lavutslippsscenariet vårt. I tillegg synes jeg Twitter er ganske bra som en inngang til interessante artikler, det gjelder å passe seg så man ikke blir fanget i ekkokammeret, og så må man være villig til å drive en del skumlesing for å finne godsakene. For de som liker saker over 100 sider, er DNV-GL sitt “Energy Transition Outlook” blant de bedre og mer gjennomarbeidede tingene der ute.

Her kan du lese andre artikler i Energipraten.