Klaus Vogstad
Klaus Vogstad

- De som ikke tåler å se en vindmølle, må jobbe med seg selv

Møt Klaus Vogstad i fra NorthConnect Energipraten.

Publisert Sist oppdatert

Navn: Klaus Vogstad

Alder: 47 år

Stilling: Kraftmarkedsekspert

Arbeidsgiver: NorthConnect

- Er du overrasket over motstanden mot NorthConnect?
- Ikke nå lenger, men for to år siden ble vi tatt på senga av ACER-debatten. Det jeg ikke skjønner, er hvorfor noen vil si nei til et lønnsomt klimaprosjekt? Vi har et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt - en større kake å dele - og så kan man med god fordelingspolitikk fordele kaken slik at ingen sitter igjen som tapere, for eksempel ved å redusere elavgiften.

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- Ja. Det er bra at det er mye oppmerksomhet om energispørsmål, fordi det henger så nært sammen med hvordan vi skal løse klimakrisen – vår tids største utfordring. Energibransjen er viktig - fordi den både er en del av problemet og løsningen.

Vi trenger massevis fornybar til å erstatte fossilt.

Klaus Vogstad

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- Sol og vind til lands og til vanns ispedd 20 prosent andre energikilder. Vi trenger massevis fornybar til å erstatte fossilt. Energiforbruket i transport og varme/industri vil elektrifiseres. Fornybar er tre ganger mer effektiv enn fossilt. Utfordringen er stor, men ikke så stor som fossilindustrien vil ha det til.

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- Sokkelen bør elektrifiseres nå, fordi kraftproduksjon med gassturbiner på sokkelen koster i dag 120 Euro/MWh inklusiv CO2-avgifter. Både elektrisitet fra land, bunnfast vindkraft, ja til og med flytende havvind er billigere enn de gassturbinene som står der. Myndighetene krever at også eksisterende installasjoner på sokkelen skal elektrifiseres. Da får man utviklet et koordinert offshore grid samt flytende havvind på en oljeindustri i solnedgang, mens anleggene fortsatt har 10-15 års levetid igjen. Våre oljeinstallasjoner er et nisjemarked for flytende havvind og utvikling av offshore grid, fordi de allerede har så høye kostnader ved kraftproduksjon. Og så må myndighetene sørge for konkurranse, det finnes flere flytende havvindkonsepter og teknologutviklingen går fortere med konkurranse.

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Vi nordmenn har mye å gå på her. Etter min første julefeiring i Spania med svigers, fikk jeg i etterkant høre at min spanske svigerfar lurte på om jeg hadde inngått en pakt med djevelen? Jeg skrudde jo aldri av lysene! Det viste seg i etterkant at de hadde hatt sitt svare styr med å slukke lysene etter meg. Selv merket jeg ingenting. Jeg har nå valgt Tibber som strømleverandør og kan følge med på forbruket. Har lenge hatt ambisjoner om å rigge opp Home Assistant smarthusløsning på en Raspberry Pi i heimen. Jeg må for all del fikse det før jeg svigers på besøk til sommeren!

Jeg er stolt over å ha bidratt til at vindkraft nå er den billigste energiteknologien sammen med sol.

Klaus Vogstad

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- Jeg har åndet for vindkraft siden 1995, i utdanning, akademia, og arbeidsliv. Jeg har utviklet programvare for vindkraft som selges i Kina sammen med WindSim, og er stolt over å ha bidratt til at vindkraft nå er den billigste energiteknologien sammen med sol. Vindkraft er en del av det nye kulturlandskapet. Et symbol på fremtidsoptimisme, ofte brukt i reklamefilmer. De som ikke tåler å se en vindmølle må heller jobbe mer med seg selv, tenker jeg.

- Skal du ha solpanel på taket ditt?
- Først må jeg få eget tak, men da er det en selvfølge å få sol på taket. Jeg har installert solcellanlegg for andre, og i de beste tilfellene klarer man også regne investeringen hjem. 


- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Pendlertilværelse mellom Stavanger og Oslo har gjort stort innhugg på mitt ellers så asketiske klimafotavtrykk. Jeg unngår å eie bil, og kjører Bilkollektivet – helst elbilene når de er tilgjengelige. Slik sett er jeg hva man kaller moderne idealist. Miljøengasjert i på jobben, men er ikke noe bedre enn andre i det daglige.

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- Jeg tror oljeprisen vil ligge rundt 50 dollar per fat, og så synke på sikt mot kanskje 40 dollar i 2030 og 20 dollar i 2050 i takt med elektrifiseringen av transportsektoren. Men spør meg heller om kraftprisen! Den blir 16 øre/kWh i 2020, 30 øre/kWh i 2030 og 20-25 øre/kWh i 2050, fordi det vind og sol som kommer til å bestemme den langsiktige prisen på kraft. Vi lever i verdens rikeste land, med de laveste strømprisene, og har historisk sett aldri brukt mindre andel av husholdningsbudsjettet på strøm!

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Vi bør ikke åpne nye leteområder. Vi bør ha en planlagt omstilling av olje og gass-sektoren, der vi bygger fornybarnæringen til havs på skuldrene av en oljeindustri i solnedgang. La oss gjøre oljeindustrien til vårt konkurransefortrinn i det grønne skiftet. 


- Har du flyskam?
- Nei, men foretrekker tog der det er praktisk. Jobbmessig er tog også mer effektiv reisetid. Oslo – Stavanger blir dessverre for langt uten sovevogn, men Oslo – Kristiansand går fint. 


Vi lever i verdens rikeste land, med de laveste strømprisene, og har historisk sett aldri brukt mindre andel av husholdningsbudsjettet på strøm!

Klaus Vogstad

- Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
- «Limits to Growth», eller forløperen «World Dynamics» fra 1970 av Jay Forrester. Er du ingeniør, er sistnevnte skjellsettende. Det fascinerende var at jeg som student kunne reprodusere modellen, teste dens forutsetninger og konsekvensen av ulike tiltak. Her satt jeg med en krystallkule av verden, og hva som ville skje hundre år frem i tid! «World Dynamics» simulerer verdens utvikling i befolkning, levestandard, industriproduksjon, naturresursforbruk, forurensning og matproduksjon fra 1900 til 2100. Uten grunnleggende endringer, er verden på vei mot en overshoot & kollaps i form av ressurskrise, befolkningskrise eller forurensningskrise i midten av vårt århundre: Allmenningens tragedie på global skala. Samtidig viser også boka hva som skal til for å oppnå en bærekraftig utvikling. Problemet, er, at vi 50 år senere er på stø kurs mot forurensningskrisen – helt i tråd med et av scenariene mens vi fortsatt krangler om hva som må gjøres.

Her kan du lese de tidligere artiklene i denne serien.