Ådne Naper er fulltidspolitiker for Sosialistisk Venstreparti.
Ådne Naper er fulltidspolitiker for Sosialistisk Venstreparti.

- Ta en vindmølle, dypp den i Acer, rull den i krafteksport og pynt med høye strømpriser

SV-politikeren mener energikonfliktene blir fort en saus av ulike standpunkter og saker.

Publisert

Navn: Ådne Naper

Stilling: Politiker

Arbeidsgiver: Sosialistisk Venstreparti

- Hvorfor er det så viktig for deg å pirke i venstresidens manglende realisme i kraftspørsmålet? Som SV-er skulle man nesten tro du var mer opptatt av å kritisere høyresiden?
- Jeg vil heller si at jeg pirker i alles berøringsangst. Jeg kritiserer høyresiden for politikken som føres i dag. Og samtidig engasjerer jeg meg i utformingen av den politikken venstresiden skal føre etter neste korsvei. Jeg bryr meg ikke om høyresidens politikk fortsetter å være dårlig. Jeg er opptatt av at SV og venstresiden skal ha reelle løsninger på samtidens utfordringer. Og når dette rommet har blitt overlatt til høyresiden tidligere, så har det fått ganske store sosiale følger i flere tiår etter. Jeg opplever at mye av det politiske ordskiftet i dag dreier seg mer om hvordan unngå å ta fatt i vanskelige saker enn om hvordan vi løser de vanskelige sakene. Venstresiden har alltid eksistert for å løse de vanskelige sakene. Høyresiden har alltid eksistert for å konservere årsakene til dem.

Jeg opplever at mye av det politiske ordskiftet i dag dreier seg mer om hvordan unngå å ta fatt i vanskelige saker enn om hvordan vi løser de vanskelige sakene.

- Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
- Jeg merker jo at jeg er veldig glad i de jeg har hjemme. Og det er jeg takknemlig for. Og jeg er mye mer hjemme enn før. Også jobber jeg mye mer alene. Mister sosiale antenner der jeg sitter og glefser inn i en skjerm hele dagen. Vi har bare digitale møter, og jeg tror jeg også jeg gjennomfører flere møter nå enn jeg hadde før koronakrisen. Så det er fortsatt hektisk. Men det føles likevel helt annerledes. Folk er spredt. Folk føler seg mer distansert. Kanskje begynner vi også å bli litt slitne? Jeg er folkevalgt på heltid. Derfor blir jeg ikke permittert på grunn av korona. Jeg er ydmyk overfor dem som kjenner koronaen rett inn i privatøkonomien og på helsa.

Energi engasjerer. Og konfliktene blir fort en saus av ulike standpunkter og saker.

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- Nei, ulike aspekter ved energibransjen skulle kommet mer opp og fram. Bransjen må bidra til å gjøre det enklere å forstå hvordan energi og økonomi henger sammen. Og energi og klima. Og ikke minst energiens plass i vår egen nasjonalhistorie. Energi engasjerer. Og konfliktene blir fort en saus av ulike standpunkter og saker. Ta en vindmølle, dypp den i Acer, rull den i krafteksport, gi et dryss av uttørkede vassdrag og pynt med høye strømpriser på vinteren. Så kan du invitere vennene dine på middag, og virkelig få testa ut vennskapsbånda!

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- Ved å energieffektivisere så mye som mulig, og produsere det som er nødvendig fra biogass, avfall, sol, vann og vind. Kanskje vil tidevannskraft gi en løsning for konstantkraft? Når vi ser mengden energi som er i bruk og som driver økonomiene i dag, og i tillegg legger i potten at forutsetningene for fornybar energi varierer så mye fra land til land etter arealreserver og naturressurser, så er det vanskelig å komme utenom en eller annen form for kjernekraft. Kanskje thorium vil kunne gjøre dette til en gangbar vei. Jeg kan ikke nok om det. Men uansett, i overskuelig framtid så må energibehovet dekkes ut av en mix av ulike kilder til fornybar energi.

Når vi ser mengden energi som er i bruk og som driver økonomiene i dag, og i tillegg legger i potten at forutsetningene for fornybar energi varierer så mye fra land til land etter arealreserver og naturressurser, så er det vanskelig å komme utenom en eller annen form for kjernekraft.

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- Elektrifisering er helt avgjørende for overgangen fra et fossilt samfunn til et fornybart samfunn, og elektrifisering er energieffektivisering i seg selv. Vi bruker mindre energi når vi lar elektrisitet ta over for energiprodukter fra olje og gass. Men det går for seint. Det aller meste vi trenger å gjøre i industri og transport er kraftkrevende prosesser.

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Jeg er opptatt av det, og gnåler om både termostat og vifteovn hjemme. Fyrer med ved og skrur ned på panelet. Vi skal ikke sløse, hverken som samfunn eller enkeltmennesker. Jeg eier ikke fritidsboliger, og ikke har jeg garasje eller innkjørsel med oppvarming. Så den strømmen vi bruker hos oss går til husholdningsbruk. Varme inne når det er kaldt ute, til rene klær og oppvask. Kaffetrakteren og vannkokeren er vel kanskje der effektuttaket er størst og hyppigst hjemme hos oss.

Den politiske oppgaven er å gjøre vindkraft mer tålelig for mennesker og miljø. Det økonomiske regelverket for vindkraft må basere seg på premissene for vannkraft, og det offentlige må ta større eierandeler.

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- Jeg ser med gru på store naturnedbygginger og udemokratiske prosesser, utenlandsk eierskap og et økonomisk regelverk som bryter med all norsk krafttradisjon. Samtidig er jeg bekymra for kraftbalansen, og jeg er opptatt av at vi er bevisste forholdet mellom forbruk og produksjon av kraft. Veksten i energibruk er større enn produksjonskapasiteten i vannkraft. Og fra før er halvparten av energibruken vår fossil. Skal vi kutte ut fossil energi er vi avhengig av fornybar kraft fra flere kilder enn vann. Deriblant vindkraft. Den politiske oppgaven er å gjøre vindkraft mer tålelig for mennesker og miljø. Det økonomiske regelverket for vindkraft må basere seg på premissene for vannkraft, og det offentlige må ta større eierandeler. Jeg skulle ønske andre løsninger var mer tilgjengelig, men per nå er for eksempel flytende havvind for langt unna til at vi kan basere alle identifiserte løsninger på dette. For ikke å snakke om Thorium. Vi kan ikke forskuttere på kraft som ikke finnes, og samtidig kan vi ikke fortsette å utsette alle klimatiltak. Vi har en tendens til å peke inn i framtida på en eller annen perfekt løsning som ikke finnes enda. Men ting som ikke eksisterer fungerer dårlig til å løse reelle problemer.

- Vil du ha solpanel på taket ditt?
- Jeg bor ikke i enebolig, så det er ikke bare opp til meg. Jeg er iallfall ikke mot å ha det.

- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Jeg jobber for å promotere grønn industri og fornybar energi. I Vestfold og Telemark er dette viktige næringer, og for landet er det viktig klimapolitikk.

Jeg er spent på hvordan etterspørselssida i det internasjonale markedet responderer på høyere kvotepriser og andre virkemidler som tilsvarer vår co2-avgift.

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- Jeg tror den først blir så dyr at den er ulønnsom å bruke, for deretter å gå til bunns fordi ingen ønsker å bruke den. Jeg er spent på hvordan etterspørselssida i det internasjonale markedet responderer på høyere kvotepriser og andre virkemidler som tilsvarer vår co2-avgift. Jeg er dog litt bekymret for at verden kan dele seg i to; i en del av verden som ikke omstiller seg og er varig avhengig av fossil fyring, og en annen del av verden hvor olja oppfattes dyr og unødvendig på grunn av gjennomført omstilling. Og jeg tror også en slik todeling vil gjenspeile økonomisk vekst og levestandard, og at opplevelsen av oljeprisen sees i forhold til prisen på alternative kilder til energi.

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Jeg har respekt for at jobber må trygges, og at ringvirkningene fra oljeleting er vel så viktig som selve produktet som utvinnes. Men jeg mener vi må gi forrang til andre strategier for å sikre eksportinntekter til landet.

Vi har ikke sjanse til å bygge ned all eksisterende industri og bygge den opp igjen fra scratch uten utslipp.

- Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
- Karbonfangst- og lagring er veldig viktig, og representerer ett av to bein som framtidas industri må stå på. Vi har ikke sjanse til å bygge ned all eksisterende industri og bygge den opp igjen fra scratch uten utslipp. Derfor må vi fange co2 fra prosessutslipp for å klare klimamålene. Det andre beinet er elektrolyse og bruk av fossilfrie karbonbærere. Som vann. Karbonfangst og vannelektrolyse har det til felles at det er kraftkrevende prosesser. Potensialet for anvendelse er stor. Jeg er ofte på Norcem i Brevik, og jeg snakker stolt om dem og om grenlandsindustriens rolle i Langskip i kraft av mitt engasjement SV og av mine oppgaver i Vestfold og Telemark fylkeskommune. I fylkeskommunen leder jeg også en styringsgruppe for ringvirkninger. Vi ønsker gjøre karbonfangst og grønn industri til springbrettet for samfunnsutviklingen i regionen.

- Har du flyskam?
- Nei. Og hadde jeg flydd rundt i dag på kryss og tvers, så ville jeg først og fremst tenkt på smitterisikoen jeg påførte andre.

- Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
- Jeg vil anbefale å begynne med kraftmarkedsanalysene til NVE og Statnett, og ta det derfra. Enerwe gir også tilgang til mye spennende diskusjonsstoff. Også liker jeg Fornybaren-podcasten til han Bendik i Energi Norge.

Her kan du lese andre artikler i Energipraten.