Ellen Hambro er direktør i Miljødirektoratet.
Ellen Hambro er direktør i Miljødirektoratet.

- Målet vårt er ikke å ta flest mulig med buksa nede, men å sørge for at flest mulig holder buksa oppe

Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro om å være miljø-vaktbikkje i Energipraten.

Publisert

Navn: Ellen Hambro

Stilling: Direktør

Arbeidsgiver: Miljødirektoratet

- Den siste tiden har Miljødirektoratet måttet reagere på stadig flere tilfeller av miljøkriminalitet fra for eksempel Equinor - tror du det skjer mer av dette, eller er det bare at mer blir oppdaget?
- Målet vårt er ikke å ta flest mulig med buksa nede, men å sørge for at flest mulig holder buksa oppe. Vårt utgangspunkt at tillatelser til utslipp gjelder og skal følges til punkt og prikke. Alle avvik fra tillatelsene er uønsket og ulovlige. Vi fører tilsyn med mange og svært ulike regelverk, fra tungindustri til ulovlig eksport av avfall til utlandet, motorferdsel i utmark, miljøforhold ved produkter og netthandel. I alle saker følger vi opp forvaltningssporet for å få rettet opp det som er avdekket. Ledere av bedrifter kalles inn på teppet, vi forlanger forbedringer og tiltak for å rette opp avvik, og har et bredt spekter av tiltak som vi kan ta i bruk, slik som pålegg, krav, økt kontrollfrekvens og varsel om tvangsmulkt. Samtidig vurderer vi alltid politianmeldelse av de alvorligste sakene.

- Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
- Som alle andre har vi hatt mange på hjemmekontor mye av tiden. Jeg er superimponert over medarbeiderne mine og hvordan de har løst den nye situasjonen. Vi har hatt full produksjon, tatt et stort steg videre med digitalisering. Mye går bra, men det er klart det blir litt slitasje etter hvert. Folk savner å treffe kollegaer. Vi tærer på arbeidsmiljøkapitalen og mer kreative utviklingsoppgaver kan bli skadelidende. Sammenlignet med folk som har mistet jobben eller er permitterte, er vi heldige som har trygge arbeidsplasser. Vi kan sitte hjemme, uten å bli utsatt for smitte, med interessante og spennende oppgaver.

Fornybar energi en forutsetning for overgangen til lavutslipssamfunn i hele verden. Derfor er det naturlig at energibransjen har masse politisk oppmerksomhet for tiden.

- Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
- For å nå målene i Parisavtalen må utslippene av klimagasser til atmosfæren reduseres kraftig og etter hvert opphøre helt. Det har endret risikobildet i hele energisektoren. Fornybar energi en forutsetning for overgangen til lavutslipssamfunn i hele verden. Derfor er det naturlig at energibransjen har masse politisk oppmerksomhet for tiden.

- Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
- FNs klimapanel sier det er teknologisk og fysisk mulig å nå målene i Parisavtalen om reduserte utslipp av klimagasser, men det vil kreve en storskala global omstilling. Hvis den globale oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader, trenger vi raske og dyptgående systemendringer, i de aller fleste sektorer, i alle land. I 2050 må CO2-utslippene være netto null, det vil si at det må fjernes minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. Innen 2050 må vi være i mål med å endre alt fra måten vi produserer og konsumerer energi på, til måten vi bruker arealer og ressurser på. Det vil være et samspill av ulike energikilder – og etter hvert - svært lite fossil energi.

- Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
- Det er en nødvendig forutsetning for å nå målene om kraftig reduserte utslipp av klimagasser. Det gjelder også i Norge.

- Hvor opptatt er du av å spare strøm?
- Veldig. Vi prøver å gjøre mange ulike tiltak for å spare strøm hjemme. Ved Miljødirektoratets to større kontorer i Trondheim og Oslo har vi stilt strenge miljøkrav, blant annet til å bruke så lite energi som mulig.

Verden står overfor to store miljøutfordringer: Begrense klimaendringene og begrense tapet av naturmangfold. Vindkraft berører begge.

- Hvor står du når det gjelder vindkraft?
- Verden står overfor to store miljøutfordringer: Begrense klimaendringene og begrense tapet av naturmangfold. Vindkraft berører begge. Mer fornybar energi er helt nødvendig i lavutslipps-Norge, samtidig som utbygging av vindkraft utgjør store arealinngrep som kan medføre tap av verdifull natur. Vindkraftmeldingen som ble behandlet i Stortinget i fjor, innebærer endringer som vil øke ivaretakelsen av natur. Det er bra. Det er energimyndighetene som har hovedansvaret for vinkraftregulering. Vi bistår NVE i oppfølging av meldinga.

- Skal du ha solpanel på taket ditt?
- Det har jeg allerede!

Privat forsøker jeg bevisst å redusere egne utslipp. Jeg sykler så mye jeg kan og kjører elbil med strøm fra eget tak.

- Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
- Først og fremst er jeg direktør for et direktorat med knallflinke folk, som jobber på spreng for å gi kloke råd til regjeringen om utvikling av klimapolitikken. Vi har også ansvar for å følge opp mange klimatiltak og virkemidler som politikerne fastsetter for å få utslippene ned. Privat forsøker jeg bevisst å redusere egne utslipp. Jeg sykler så mye jeg kan og kjører elbil med strøm fra eget tak. Jeg tar ofte toget, utvikler kokkekunstene mine på fisk og vegetarmat, er flink til å kildesortere og reiser sjelden på ferieturer til utlandet. Men er ingen asketisk engel. Klimautfordringene må først og fremst løses gjennom politiske virkemidler. Samtidig kan vi alle forsøke å gjøre litt i vår egen hverdag.

- Hva tror du oljeprisen vil ligge på i 2020, 2030 og 2050?
- Det er jeg ikke den rette til å svare på i min rolle som miljødirektør. Men det er ikke tvil om at verdens forbruk av fossile brensler må reduseres kraftig fram til 2050.

- Bør vi lete etter mer olje og gass?
- Som byråkrat er det ikke min jobb å mene om politiske spørsmål. Miljødirektoratet er høringspart ved utlysninger av nye områder for petroleumsaktivitet. Og vi regulerer både leting og felt i drift gjennom forurensningsloven. Det kan medføre at vi har frarådet utlysning av en blokk i et havområde, men senere, når politikerne har bestemt, likevel skal regulere aktiviteten i det samme området. Miljødirektoratet har mye kompetanse om miljøverdiene i havet, om tilstand og sårbarhet, om effekter av påvirkning fra petroleumsvirksomhet, om miljøteknologi og om klimautfordringen og klimarisiko. Dette bruker vi å både rollen som høringspart og rådgiver - og når vi er myndighetsutøver Men det er våre folkevalgte som fastsetter rammene. Det er vårt grunnleggende demokratiske system.

- Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
- Karbonfangst og -lagring har stort potensial for å redusere utslippene av klimagasser. Ifølge FNs klimapanel er negative utslipp helt avgjørende for at verden skal klare 1,5-gradersmålet. Derfor mener jeg det er viktig at Norge er foroverlent og bidrar til å utvikle løsninger for karbonfangst og lagring, som også andre land kan ta i bruk.

Derfor mener jeg det er viktig at Norge er foroverlent og bidrar til å utvikle løsninger for karbonfangst og lagring, som også andre land kan ta i bruk.

- Har du flyskam?
- Ja, det har jeg. Jeg prøver å toge så mye som mulig, men det har tidligere blitt en del flyreiser i jobbsammenheng. Blant annet fordi vi har medarbeidere rundt om i landet og jeg må dra på ulike møter og befaringer. Privat flyr jeg svært sjelden. Men jeg synes ikke folk bør føle skam for å fly når det er nødvendig i jobb eller privat. Samtidig har koronakrisen vist oss at svært mange møter kan tas digitalt. Jeg håper noen av de nye digitale vanene fortsetter post-korona.

- Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
- Jeg anbefaler Miljødirektoratets klimapodkast. Vi har også mange webinarer om spesifikke klimaspørsmål. Det finnes mange andre gode podkaster om klima og energi. Det er mye kunnskap å hente med en propp i øret! Jeg er også en ihuga lesehest. Det er også noe skjønnlitteratur om miljøutfordringene – og mange fine barnebøker! Noen eksempler: «Bienes historie» og «Blå» av Maja Lunde, «Mengele Zoo» av Gert Nygårdshaug, «Mannen som elsket Sibir» av Roy Jakobsen og «Anna, en fabel om klodens klima og miljø» av Jostein Gaarder.

Her kan du lese andre artikler i Energipraten.