moindustri2
Energi, Industri Andrea Bærland Foto: Mo Industripark

Industripark sikter mot gjenvinningstoppen

Storforbruker søker hjelp fra forskere og miljøvernere til å bli best i verden.

(Bilde: Avgassrør koblet til fjernvarmeanlegg)

Mo Industripark i Nordland har ambisjoner om å bli verdensledende innen gjenvinning og energieffektivitet. De neste tre årene har de Bellona med seg på laget.

Industriparken har arbeidet målrettet mot å bli mer bærekraftig de siste 25 årene, og er nå klare for å ta skrittet opp mot verdenstoppen.

– Vi har hatt tett kontakt med Bellona i flere år, og de har kjennskap til vårt arbeid. Vi hat nå inngått et treårig partnerskap fordi vi ønsker kritisk kompetanse og konstruktive tilbakemeldinger på vårt arbeid med å bli grønnere, sier Ivar Hartviksen, informasjonssjef i Mo Industripark.

Fjoråret brukte industriparken på kartlegging av hvilke tiltak som kan gjennomføres. Første halvdel av 2016 skal brukes til å velge ut prosjekter i samråd med SINTEF, Nordlandsforskning og andre forskningsmiljøer, for så å igangsette dem innen året er omme.

I forbindelse med annonseringen av Bellona-samarbeidet uttalte administrerende direktør, Arve Ulriksen: – Vårt samarbeid med Bellona er viktig for å sette størst oppmerksomhet på de områdene som gir størst uttelling i forhold til å redusere utslipp. Gjennom samarbeidet skal vi identifisere områder hvor vi trenger mer forskning og utvikling for å kunne iverksette tiltak som både reduserer utslipp samtidig som det er lønnsomt for bedriftene i Mo Industripark,

Utveklsing av biprodukter

Selv om det skal satses hardt de neste årene har industriparken allerede igangsatt flere tiltak, og gjenvinner i dag 20% av energien den nyttiggjør seg av årlig.

I 2014 gjenvant industriklyngen 313 GWh energi, men teoretisk sett har parken avdekket potensiale til å gjenvinne hele 900 GWh årlig.

Et av prosjektene Hartviksen har høye forventninger til i år er det nylig ombygde hot-charging anlegget til Celsa Armeringsstål, som er estimert til å gjenvinne 30 GWh energi årlig.

-Det er mange forskjellige strømmer som samlet leder til den store graden av gjenvinning, sier Hartviksen.

Han sier videre at bedriftssammensetningen muliggjør utveksling av biprodukter for gjenbruk innad i parken. For eksempel leverer bedriften Glencore Managanese sitt biprodukt, CO-gass, til blant annet Celsa som bruker den til oppvarming av stålet når de skal valse det til armeringsstål.

Mo Industripark består i dag av 111 bedrifter innen svært energikrevende industrier, som prosess – og verkstedindustri, og har Norges største miljø for gjenvinning av skrapmetall.

Fisk i ”kjølevannet”

Industriparken i Mo i Rana har alene et like stort vannforbruk som hele hovedstaden, men har fått til en prosess slik at vannet nyttiggjøres opp til fire ganger. Vannet, som brukes til prosessvann og kjølevann, samt drikkevann, går også gjennom to minikraftverk på anlegget som genererer 24 GWh energi årlig. Kjølevannet går i lukket krets, som da har blitt fem-seks grader varmere og kan da benyttes i et fiskeoppdrettsanlegg, før det går i avløpet.

Avgassen fra smelteprosessen ved Fesil Rana Metall holder høye temperaturer, og denne overskuddsvarme brukes til fjernoppvarming i hele Mo i Rana. På ekstra kalde dager brukes også CO-gass til fyring.

Etterlyser universale indikatorer

For å ta steget videre, opp i verdenseliten mener Hartviksen at deres største utfordring er anonymitet og manglende kjennskap til konkurrentene.

-Siden vi er her oppe i nord er det ikke så mange som kjenner til oss på verdensbasis. Vi bruker derfor mye tid på å være til stede nasjonalt og internasjonalt, og gjøre oss kjente med ”konkurrentene” og hva de driver med, sier Hartviksen.

Han ser det også som en utfordring at det ikke finnes bestemte, målbare indikatorer.

-Det skulle vært en slags svanemerking, det holder jo ikke å si at man er best, det må også kunne bevises, påpeker Hartviksen avslutningsvis.

Stikkord: , ,

Annonse
Ads banner