Slik vil energibransjen skattlegge vindkraften

Ny rapport kommer med flere forslag til hvordan vindkraften kan skattlegges for å gi vertskommunene mer av verdiskapingen.

Publisert Sist oppdatert

Fredag la bransjeorganisasjonene Norwea og Energi Norge frem en rapport utarbeidet av KPMG Law om hvordan skatteregimet for vindkraft kan endres for å gi mer av verdiskapingen til vertskommunene.

– Energi Norge og Norwea mener at en økt andel av verdiskapingen fra nye vindkraftutbygginger bør tilfalle vertskommunen. Denne rapporten gir et godt grunnlag for videre arbeid med hvordan en beskatningsmodell kan utformes og løses i praksis, sier Øyvind Isachsen og Eivind Heløe i henholdsvis Norwea og Energi Norge i en felles uttalelse.

Olje- og energidepartementet har over lengre tid jobbet med en ny stortingsmelding om konsesjonsprosessen for vindkraftprosjektet, og bransjeorganisasjonene legger ikke skjul på at de vil bruke denne rapporten for å påvirke arbeidet med hvordan fremtidens konsesjonsordning for vindkraft blir.

Det er i dag store forskjeller i hvordan vannkraften og vindkraften skattlegges, og ikke minst hvor mye av verdiskapingen som tilfaller vertskommunene der kraftverkene settes opp.

Historisk sett er vannkraften en særdeles lønnsom næring med såkalt superprofit, og den er skattlagt hardt gjennom en rekke forskjellige skatter og avgifter. Det inkluderer:

  • Naturressursskatt
  • Grunnrenteskatt
  • Konsesjonsavgift
  • Konsesjonskraft
  • Eiendomsskatt

I tillegg kommer også vanlig selskapsbeskatning som alle norske bedrifter med regnskapsført overskudd må betale.

Av disse ekstraskattene betaler vindkraften i dag kun eiendomsskatt.

Modenhet

De forskjellige skatteregimene mellom vannkraft og vindkraft må ses i sammenheng med energiteknologienes modenhet. Vannkraften har vært bærebjelken i norsk økonomi og norsk industriutvikling i mer enn 100 år, mens vindkraft først de senere år har kommet ned på et kostnadsnivå som gjør det mulig å sette opp vindkraftparker uten subsidieordninger.

Samtidig innebærer både vannkraften og vindkraften til dels omfattende naturinngrep, og ulempene det medfører for vertskommunene og deres innbyggere blir derfor kompensert gjennom skatter og avgifter.

I rapporten har KPMG Law lagt frem forslag til tre typer skattlegginger av vindkraften som kan være aktuelle:

  • Naturressursskatt
  • Konsesjonsavgift
  • Produksjonsavgift

I dag betaler vannkraftverkene en natturressursskatt til kommunene og fylkee på henholdsvis 1,3 øre/kWh og 0,2 øre/kWh. Dette er en skatt som i praksis er e flytting av skatt fra staten til kommunene og fylkeskommunene da den kommer til fradrag fra den ordinære skattleggingen. Det er også en skatt som betales uavhengig av hva strømprisen ligger på.

Konsesjonsavgiften er en årlig avgift som settes ut fra kraftverkets teoretiske produksjonskapasitet. Den er også uavhengig av strømprisen.

Inspirert av Sjømat Norge

Det tredje aktuelle alternativet er å innføre det KPMG Law beskriver som en produksjonsavgift. Her har de hentet inspirasjon fra Sjømat Norge og deres forslag om skattlegging av havbruket.

Her tar rapporten for seg flere varianter som kan være aktuelle.

  • Volumbasert - brutto
  • Inntektsbasert - brutto
  • Kombinasjon brutto volum- og inntektsbasert
  • Inntektsbasert - netto

Forskjellene på disse ligger i om det skal skattlegges ut fra installert effekt, faktisk produksjon eller gjennomsnittlig produksjon, samt om det skal beregnes med utgangspunkt i normpris, faktisk pris eller redusert pris, og om de skal settes ut fra faste eller prisavhengige satser.

Forskjellene mellom disse alternativene vil gi flere utslag, blant annet i omfanget av kontroll og i hvilken grad kommunene må ha innsyn i konfidensielle avtaler for å sjekke vindkraftverkenes reelle prisnivåer.

Her kan du laste ned og lese skatterapporten om verdideling fra vindkraften.