Toini Løvseth i Energi Norge
Toini Løvseth i Energi Norge

- Vi kan ikke ha det som et mål i seg selv å ha færrest mulig elspotområder

En eventuell utbygging av det norske strømnettet for å redusere antall elspotområder vil bli dyrt og kreve store naturinngrep.

Publisert

På et frokost i regi av Fortum i forrige uke snakket enerWE med Simon-Erik Allus. Han fortalte da at det var store forskjeller på kvaliteten på strømnettene i Norge og Finland.

- Norge har Nordens svakeste strømnett, sa Allus til enerWE.

Han mente at Finland hadde det beste strømnettet, og han forklarte forskjellen med forskjellige filosofier når det gjaldt tilnærmingen til hvordan strømnettene bygges i de forskjellige nordiske landene.

I Finland er det opptatt av å kunne distribuere strømmen dit det trengs, mens vi i Norge har en historie der vi har bygget kraftkrevende industri i nærheten av kraftproduksjonen.

Som en følge av dette er Norge delt inn i fem elspotområder der strømprisene kan variere, mens Finland kun har et felles prisområde.

Allus og Fortum mener at det ville vært bedre for både Norden som helhet og norske strømkunder dersom Norge bygde ut et mer robust strømnett. Det ville gjort det mulig å kutte ned på antall elspotområder, og det ville igjen gjort det lettere for kraftprodusenter og store kraftkrevende industrikunder å sikre stabile priser og et mer velfungerende kraftmarked.

Når enerWE snakker med Toini Løvseth i interesseorganisasjonen Energi Norge forklarer hun at hun forstår argumentasjonen, men at det ikke er så enkelt eller så opplagt.

Totalt er det 12 elspotområder i Norden, og 5 av de er i Norge.
Totalt er det 12 elspotområder i Norden, og 5 av de er i Norge.

- Vi kan ikke ha det som et mål i seg selv å ha færrest mulig elspotområder, sier Løvseth til enerWE.

Hun forteller at det er naturlig å ha atskilte elspotområder som reflekterer at det er flaskehalser i strømnettet, og at dette må reflekteres i prisene som settes for hvert av strømmarkedene.

Samtidig påpeker hun at det ville vært mulig å oppgradere strømnettet slik at flaskehalsene forsvant eller ble kraftig redusert, men at dette ville kreve enorme investeringer som i såfall ville komme på toppen av de allerede store milliardinvesteringene i strømnettet som nå pågår.

- Det vi ser som økonomisk rasjonelt er forskjellig fra land til land i Norden, sier Løvseth.

Ekstraregningen for dette ville i såfall blitt fordelt på nettleien til folk flest, samt på tilknytningstariffene for kraftprodusentene og større industriaktører.

- Vi må tenke kostnader og kostnadseffektivitet. Vi må velge de mest kostnadseffektive løsningene. Sånn er det bare, sier Løvseth.

Når enerWE tar den ukentlige gjennomgangen av strømprisene i det norske og nordiske strømmarkedet, ser vi som regel at strømprisene er noe lavere i Norge enn i våre naboland. Samtidig har vi mindre svingninger takket være en stor andel regulerbar vannkraft. Det gjør at vi som regel ikke har like høye prishopp som våre naboland, men heller ikke like lave priser når det blåser mye i Sverige og Danmark.

Animert_strompris_Norge_uke45.gif

Internt i Norge er også prisene ganske samstemte, og det er i det store og hele små variasjoner. Når det er forskjeller er det som regel to priser i det norske strømmarkedet, og selv da er prisforskjellene små.

Løvset påpeker imidlertid at selv om prisforskjellene gjerne er små over tid, så kan de i korte perioder være ganske store.

Den største prisforskjellen i Norge er gjerne mellom nord og sør i landet, men den er ikke stor nok til at Løvseth ser for seg at det blir samfunnsøkonomisk lønnsomt å oppgradere så flaskehalsen fjernes.

- Det å bygge et nett som løser utfordringene mellom nord og sør er veldig vanskelig å se for seg, sier Løvseth til enerWE.

Hun viser til at det både vil bli veldig dyrt, og at det isåfall vil kreve store naturinngrep i form av strømmaster og strømkabler som må trekkes gjennom store naturområder.