- Jeg tror virkelig Statoil mener noe med deres fornybarsatsning

Publisert

Denne uken er enerWE tilstede på konferansen Energy Transition som arrangeres i regi av NTNU og Statoil. På konferansen diskuterer akademia, næringsliv og myndigheter fremtidens energisystem.

Thina Saltvedt, Seniorrådgiver Sustainable Finance i Nordea deltar på scenen, og enerWE tok en prat med henne i en pause.

- På konferansen prater de om et energisystem som skal gå mot nullutslipp. Er det troverdig?

- Ja, vi må jo i hvert fall håpe det. Det er målet. Vi har signert på Parisavtalen hvor vi må prøve å forhindre en temperaturøkning som vil ha store følger for befolkningen på jorda og naturen, så det er vi nødt til. Enten vi tror på det eller ikke.

Thina Saltvedt har jobbet med oljemarkedet i ti år som  oljeanalytiker. Nå har hun en ny rolle innen grønn energi og bærekraft.

- Det er denne veien jeg ser at markedene går. Det er spennende å se den voldsomme oppblomstringen innen grønn energi, ikke minst innen sol og vind. Kostnadsfallet har vært enormt de senere årene. Snart er det jo mange prosjekter som begynner å bli konkurransedyktige uten subsidier. Da kan det virkelig ta en større plass i det store energibildet. Da vil det komme en stor vekst innen sol og vind, og dette er hva vi trenger for å redusere CO2-utslippet globalt.

- Er Statoils satsning på fornybart troverdig?

- Jeg tror virkelig Statoil mener noe med denne satsningen. Jeg tror de ønsker å gå forsiktig inn i markedene. De har ikke vært der tidligere, og ønsker å teste teknologi og kompetansen de har. De ønsker også å lære. Statoil har vært tydelige på at de skal bidra til det grønne skiftet. De ser dette som interessante markeder. Kostnadene har gått ned og profittmaringenen vil dermed begynne å gå opp. Jeg tror Statoil ser disse mulighetene fremover og de ønsker å ta en plass her ved å være tidlig ute.

enerWE tok også en prat med Sonja Chirico Indrebø, visepresident for strategi og innovasjon i Statoil.

– Statoil har etablert en strategi for å bygge opp fornybar energi. I 2030 forventer vi at 15-20 prosent av våre investeringer kommer til å være innen lavkarbonområdet, sier Sonja Chirico Indrebø, visepresident for strategi og innovasjon i Statoil, til enerWE.

Statoil bruker ordene lavkarbon-fremtid og lavkarbonløsninger om en fremtid med lavere utslipp, for eksempel ved større andel fornybar energi og løsninger som reduserer utslipp av CO2.

– Vi erkjenner at vi er en del av problemet. Derfor må vi også jobbe for å bli en del av løsningen, sa Irene Rummelhoff, EVP New Energy Solutions, Statoil fra scenen på Energy Transition.

Irene Rummelhoff understreker at Statoil er den største offshoreoperatøren i verden, og derfor var det naturlig for selskapet å gå inn i offshore vind.

– Vi har lang erfaring fra det å jobbe på dypt vann i tøffe omgivelser. Vi har også en stor forskningsavdeling. Dersom en tar med alle vindprosjektene vi er involvert i, så kan vi forsyne 5 millioner hjem med strøm. Dette er fornybar energi som vi skal jobbe mye med fremover.

Hun forteller at det er en vei å gå før all transport kan elektrifiseres.

– Et cruiseskip trenger 1000 Teslabatterier for å kunne kjøre en time. Det sier noe om utfordringene.

Thina Saltvedt forteller til enerWE at det fremover er viktig å ta hensyn til klimarisiko.

- Klimarisiko er både den fysiske risikoen. Klimaendringer påfører store kostnader. I tillegg har vi en risiko som oppstår fra det samfunnet vi har i dag og over til et grønnere samfunn. Overgangsperioden kan skape støy i markedet. Politiske beslutninger kan komme fort og uventet. Det kan gjøre at man er nødt til å ta i bruk ny grønn teknologi som medfører kostnader. Det kan også bety endringer i hvor investorer ønsker gå. Det kan være markedsendringer i seg selv. Vi ser jo at kostnadsfallet i sol og vind har kommet såpass fort at det har overrasket mange. Vi har også teknologiske endringer. Vi trenger ny teknologi for å klare dette skiftet. Og så har vi det som går på ryktet til selskapene. Det at vi som privatpersoner eller selskaper endrer sin etterspørsel, og at forbrukeratferden endrer seg. Det at vi blir mer miljøvennlige vil gjøre at vi ser et skifte i etterspørsel og behov.