- Hvordan skal dere få til dette uten vindkraft?

- Vi har for lite strøm, sier spesialrådgiver Andreas Aasheim i vindkraftforeningen Norwea.

Publisert Sist oppdatert

I dag legger Equinor og KonKraft frem sine ambisjoner for hvordan de skal klare å kutte utslippene fra norsk sokkel i årene fremover. Målet er å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, 70 prosent innen 2040 og komme nær null innen 2050.

- Hvordan skal dere få til dette uten vindkraft?

Det spør spesialrådgiver Andreas Aasheim i vindkraftforeningen Norwea når enerWE snakker med ham i forbindelse med elektrifiseringsplanene på norsk sokkel.

Han er spent på hvor mye strøm Equinor og resten av oljebransjen har kommet frem til at de vil trenge, men viser til at de i vindkraftforeningen har gjort noen egne estimater som de har snakket om en god stund allerede.

Vi har estimert 12 TWh på sokkelen. Melkøya, Kårstø og Mongstad kommer i tillegg

Andreas Aasheim

- Vi har estimert 12 TWh på sokkelen. Melkøya, Kårstø og Mongstad kommer i tillegg, sier Aasheim.

Han legger til at dette tallet åpenbart er for lavt. Det er helt sikkert snakk om markant mye mer strøm enn det.

Dette er strøm som må hentes fra et sted, og det betyr at Norge må produsere mer strøm. I 2019 hadde Norge en netto import av strøm. Det var riktignok med veldig liten margin, og det var første gang siden 2010, men Aasheim påpeker at dette er noe de har forsøkt å formidle over lang tid.

Dette underbygger det vi har sagt hele tiden. Vi har for lite strøm

Andreas Aasheim

- Dette underbygger det vi har sagt hele tiden. Vi har for lite strøm, sier Aasheim til enerWE.

Han benytter samtidig anledningen til å rose oljebransjen for å endelig iverksette et klimatiltak som virkelig monner.

Dette er klimatiltak i praksis. Det krever mer strømproduksjon, så enkelt er det

Andreas Aasheim

- Dette er klimatiltak i praksis. Det krever mer strømproduksjon, så enkelt er det, sier Aasheim.

Han viser til at deler av denne satsingen har blitt vurdert tidligere, blant annet for Melkøya. Der konkluderte imidlertid Equinor (den gang Statoil) at det ikke var nok strømproduksjon i Norge til at det lot seg gjennomføre.

- Dette grunnen til at vi ikke elektrifiserte Melkøya i 2011, fordi vi ikke hadde nok ren kraft, sier Aasheim.

Rapporten ble utarbeidet i 2011, året etter forrige gang Norge hadde netto import av strøm. Dermed ble det større CO2-utslipp fra Melkøya som en direkte konsekvens av at Norge ikke hadde nok strøm.

Aasheim er da også rask til å påpeke at det samme var tilfelle i fjor. Da hadde Norge en netto import av strøm, og dette vil bli mer markant i årene fremover som følge av blant annet denne elektrifiseringen av norsk sokkel og tilhørende landbasert aktivitet.

Samtidig er det ikke så enkelt som å bare bygge ut mer vindkraft.

- Det jeg tror kan bli flaskehalsen her er nettkapasiteten, sier Aasheim.

I tillegg til selve strømproduksjonen, må det også bygges ut mer kapasitet i strømnettet. Oljebransjen må selv stå for det som er av strømkabler langs havbunnen og ut til plattformene, men kapasiteten må også bygges ut på land. Her kan det vanlige strømnettet sette begrensninger på hvor mye strøm som kan overføres dit det trengs for at oljebransjen skal få dekket sitt behov.

Her kan du laste ned og lese utredningen som Equinor (Statoil) gjorde av elektrifisering av Melkøya i 2011.